Studien viser at å benytte flere dammer er teknisk mulig, økonomisk lønnsomt og helt uten miljømessige og sosiale konsekvenser.

– Dette vil være den aller mest bærekraftige løsningen for ny energiproduksjon i verden, mener professor Tor Haakon Bakken ved NTNU.

Nesten alle dammer i Norge er bygget for vannkraft. Slik er det ikke rundt om i verden.

En god del av Afrikas og Asias dammer benyttes til jordvanning, drikkevann og til flomkontroll – men ikke ofte til å produsere strøm.

– En internasjonal oversikt over de 60 000 største damanleggene i verden, viser at kun en tredjedel av dammene brukes til vannkraftproduksjon. I Afrika og Asia er andelen dammer brukt til vannkraft så lav som 10-15 prosent, forteller Bakken.

Ny kraft kan hentes ut

I fjor gjennomførte en av hans studenter en studie som viser at mye kraft kan hentes ut av dammene. Det vil være økonomisk lønnsomt, være helt uten nye miljøkonsekvenser og vil heller ikke påvirke dagens vannbruk.

– En mulig løsning er å installere turbiner i eksisterende bunntappeløp i disse dammene. Det vil gi store mengder ny, fornybar energi. Dette er lavthengende frukter for å øke produksjonen av fornybar energi i verden, sier Bakken.

Teoretisk studie overrasker

I 2020 veiledet han Nora Rydland Fjøsne som så på temaet i sin mastergrad.

Fjøsnes studie var teoretisk, og hun så på eksisterende dammer uten vannkraft – i området Guadalquivir i sørlige Spania, hvor det finnes mange dammer brukt til jordvanning og drikkevannsforsyning.

I 13 av dammene i dette området, som i dag ikke benyttes til vannkraftproduksjon, ble det «installert» turbiner.

Studien ble gjort ved hjelp av en numerisk modell som beskrev hydrologien og dagens vannbruk i nedbørfeltet og størrelsen av dammene.

– I beregningene la vi til grunn internasjonale kostnader for turbiner. Vi så på framtidig kraftpris, og på de forventede kraftprisene i Spania, forklarer Nora Rydland Fjøsne.

I simuleringen forutsatte hun at dagens vannbruk ikke skulle endres. Altså at den nye vannkraftproduksjonen ikke skulle påvirke dagens drikkevannsforsyning eller dagens bruk av vann til jordvanning i Guadalquivir.

Kun «overskuddsvannet», vannet som ble brukt fra reservoarene for å forsyne eksisterende etterspørsel, skulle brukes til vannkraftproduksjon.

Ombygging gir ny kraft

Fjøsne fant at det fra en rent bedriftsøkonomiske vurdering vil være lønnsomt å installere vannkraftteknologi i 5 av de 13 dammene i Guadalquivir i Spania.

Dette ble gjort ved å sammenstille kostnader forbundet med en «retrofitting» av disse dammene og framtidige inntekter fra kraftproduksjonen. Disse 5 anleggene vil kunne produsere 47 GWh pr år, noe som tilsvarer forbruket til om lag 4-5000 husstander.

– Flere av de 13 dammene med magasin befant seg kostnadsmessig i området hvor andre fornybarprosjekter typisk ligger, når vi sammenlignet med kostnadsberegninger publisert av IRENA (International Renewable Energy Agency). Disse dammene vil også kunne være lønnsomme med en viss grad av subsidiering, forteller Fjøsne.

Mulig å realisere mange steder i verden

– Dette er den første studien som er gjort på dette, så det må ses som en studie som tester ut et helt nytt konsept for fornybar kraftproduksjon, sier Tor Haakon Bakken.

– Vi konkluderer med at det finnes uutnyttede og økonomisk lønnsomme vannkraftressurser i eksisterende dammer og magasin. Disse kan nyttes uten at dette skaper nye miljøvirkninger, sosiale konsekvenser eller konflikter over vannressurser.

– Vi tror mulighetene ligger til rette for å realisere dette mange steder i verden – hvor en rekke dammer og magasin er bygget til jordvanning, drikkevannsforsyning, flomkontroll eller annet formål.

I desember fikk Fjøsne Nyskapingsprisen 2020 for hennes arbeid med å analysere hydrologiske, tekniske, økonomiske og miljømessige forhold omkring «Retrofitting» av eksisterende vannforsyningsdammer til vannkraftproduksjon.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER