Den buddhistiske meditasjonsteknikken mindfulness reduserer angst og depresjon. Det kan være et lavterskeltilbud for personer med disse plagene, mener forsker.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Konsekvenser av angstlidelser
Angst fører til høyt sykefravær.
Den som er rammet fungerer gjerne dårligere enn evnene skulle tilsi.
Angstlidelser er forbundet med reduserte skoleprestasjoner, vansker i parforhold og lavere yrkesmessig og økonomisk status.
Angst øker også risiko for andre psykiske lidelser og rusmisbruk.
Noen studier tyder også på at angst kan knyttes til økt dødelighet på grunn av hjerte-karsykdom og selvmord.
(Kilde: Jon Vøllestad)
Rundt en fjerdedel av den norske befolkningen vil i løpet av livet rammes av angst. Selv om det finnes gode behandlingstilbud er køen ofte lang før man får tilgang på dem.
I tillegg er det mange som aldri oppsøker hjelp, eller venter lenge før de kommer i behandling. Konsekvensene er redusert livskvalitet og funksjon for den som er rammet, og enorme samfunnsøkonomiske kostnader.
En vestlig tilpasset versjon av den buddhistiske meditasjonspraksisen ”mindfulness” effektivt reduserer angst og kan bidra til å redusere helsekøen, ifølge en ny doktoravhandling.
– Vi så en klar reduksjon i angstsymptomer, depressive plager og søvnvansker hos pasienter med angstlidelser etter et kurs med mindfulnesssier stipendiat Jon Vøllestad.
Han ser for seg at dette kan fungere som et lavterskeltilbud som kan gi flere pasienter tilgang til behandling.
Mestret plager
I sitt doktorgradsarbeid ved Universitetet i Bergen fulgte Vøllestad 76 angstpasienter som deltok på et åtte ukers mindfulness-kurs.
Dybdeintervjuer med et utvalg av deltakerne tyder på at de opplevde kurset som meningsfullt ved at det ga dem et nyttig verktøy for å mestre egne plager.
En oppfølgningsstudie han utførte seks måneder etterpå viste at bedringen vedvarte.
Konsentrasjonsvansker
Angstpasienter har problemer med å konsentrere seg når sinnet hele tiden er i trusselberedskap. Pasientene bruker ofte mye krefter på å kontrollere eller unngå negative tanker og følelser.
– Ofte er unngåelsen så innarbeidet at personen ikke har mental kapasitet til å være tilstede tilstede i øyeblikket, sier Vøllestad.
Dagens standardbehandling mot angst er såkalt kognitiv atferdsterapi. Sentralt i denne behandlingen er realitetstesting og utfordring av negative tanker.
I tillegg oppfordres pasientene til å eksponerer seg for situasjoner de frykter. Målet er at pasientene skal endre negative tanker og bryte unngåelsesmønstre.
– Kognitiv atferdsterapi har vist seg å være svært effektiv, men ikke alle pasienter har like stort utbytte av denne tilnærmingen. Det er derfor økende interesse for mindfulness som et supplement eller alternativ til etablerte behandlingsformer, sier Vøllestad.
– Forskning viser at forsøk på å få kontroll over negative tanker kan virke mot sin hensikt. Det er som om jeg ber deg om ikke om å tenke på et neshorn. Da kan du være sikker på at du tenker på et, sier Vøllestad.
Oppmerksomt nærvær
Annonse
Med inspirasjon fra østlige meditasjonsteknikker og buddhistisk psykologi har man i Vesten utviklet teknikker i mindfulness.
Teknikkene har som mål å hjelpe angstpasienter til å forholde seg til det de opplever her og nå uten å forsøke å få kontroll eller endre tanker eller følelser.
Mindfulness er per definisjon en sinnstilstand der bevisstheten aksepterer det man opplever i øyeblikket, uten å la seg fange i tanker eller følelser.
– Målet er ikke å bli helt rolig eller harmonisk, men å forholde seg til ubehag med en romslig og fleksibel holdning. Det at en aksepterer uro og angst dukker opp, kan paradoksalt nok føre til at ubehaget blir mindre, forteller Vøllestad.
Fokus på pusten
Jon Vøllestad. (Foto: Kim E. Andreassen)
Gjennom oppmerksomhet på pusten og andre praktiske øvelser trener pasientene på å styrke en slik vennlig holdning til det de opplever.
– Et viktig poeng er at angstpasienter lærer seg å registrere og aksepterer negative tanker som kommer og går, uten at de trenger å representere sannheten om dem selv og verden.
– Dermed gir pasientene slipp på kontrolltrangen og gjør det lettere å være oppmerksom i situasjonen man befinner seg i her og nå, sier Vøllestad.
Alternativt tilbud
Vøllestad mener ikke at mindfulness skal erstatte dagens behandlingstilbud, men kan være et godt bidrag til et differensiert og fleksibelt helsevesen.
– Mindfulness kan være et godt tilbud til de som ikke får tilgang på eller til de som ikke har nytte av standardbehandling, mener Vøllestad.
Mindfulness-basert behandling tilbys ofte i form av gruppebehandling. Den kan derfor være et kostnadseffektivt alternativ ettersom man kan nå flere pasienter samtidig.
