Om ikke lenge vil det være mulig å få vite om vi har risiko for å få demens om fem eller ti år. Men vil vi ta testen? – Det vil til syvende og sist være opp til pasienten selv om han eller hun vil vite. Dette er en etisk balansegang, sier demensforsker.(Foto: Shutterstock/NTB)
En blodprøve som avslører om vi har risiko for demens, er like om hjørnet
Men det kan ta flere år før en medisin mot sykdommen er her. – Vi er inne i en etisk vanskelig tid nå, mener forskere.
Det er forventet at denne kan bli tatt i bruk som en støtte i diagnostiseringen i Norge i løpet av 2023.
En etisk vanskelig tid
Det er etisk utfordrende at det skjer så store gjennombrudd på diagnoseområdet, mens det går saktere i utviklingen av legemidler som kan bremse demens.
– Samtidig er det viktig med fokus på riktig diagnose for å kunne sette inn andre tiltak, men dette gjelder altså personer som allerede har utviklet symptomer.
Det mener demensforsker Karin Persson. Hun er postdoktor ved Nasjonalt senter for aldring og helse.
Det finnes per i dag ingen kur for demens.
Et nytt legemiddel som skal gå løs på Alzheimers sykdom, ble godkjent i USA i fjor. Dette var det knyttet stor optimisme til. Men nå har det europeiske legemiddelverket bestemt at det ikke skal godkjennes i Europa.
Det var det gode grunner til, som du kan lese mer om i denne saken.
Vanskelig tid
Annonse
Også Geir Selbæk opplever at vi snart kan oppleve en tidsperiode mellom mulighet til tidlig diagnostikk og behandling som det er vanskelig å forholde seg til etisk.
Han er forskningssjef og professor ved Nasjonalt senter for aldring og helse og professor i geriatri ved Universitetet i Oslo.
Selbæk synes det er enkelt når det gjelder folk som allerede har utviklet demens.
– Det er mye som kan gjøres for å tilrettelegge tjenester og livet for dem og ikke minst for de pårørende. Derfor er det veldig bra at vi jobber med mer presise diagnoser, forutsatt at folk ønsker det selv.
Mange år før vi får behandling
Selbæk er mer skeptisk til å gi en pasient beskjed om sin risiko for å utvikle denne alvorlige sykdommen om fem eller ti år, uten at vi har en behandling å tilby.
– Det er kanskje bare ett år til vi får en blodprøve som kan identifisere de som får Alzheimer. Men det vil sannsynligvis gå mange år før det eventuelt kommer en behandling som kan hjelpe mot sykdomsutviklingen.
Det kan være etisk problematisk å sette folk i en sånn situasjon, mener han.
Rett til å vite
Som pasienter i det norske helsevesenet har vi rett til å vite hva som feiler oss eller hva vi har i vente. Dette gjelder også testing for sykdommer som er uhelbredelige eller ikke kan forebygges.
Det er selvsagt mye mer problematisk når det er snakk om sykdom som først bryter ut i fremtiden, og når det ikke finnes noen kur eller forebyggende behandling.
Solberg trekker paralleller til etikken og tankegangen rundt arvelig sykdom. Debatten kom for fullt på 1990-tallet, og Huntingtons sykdom sto sentralt.
– Da begynte man for første gang i moderne tid å snakke om retten til ikke å vite, sier han i intervjuet.
Få tester seg mot Huntingtons
En fare med å teste for en sykdom du kan få i fremtiden, er at du går og venter på å bli syk og ikke ordentlig får leve det friske livet som frisk.
– Hele livet handler om sykdommen du en gang trolig skal få, sier Solberg.
Huntingtons sykdom har også noen likhetstrekk med Alzheimers, ved at de som rammes opplever mer og mer tap av funksjon, før de dør av sykdommen.
Heller ikke for Huntingtons sykdom finnes det i dag forebyggende medisiner.
Men oppslutningen om Huntingtons-testen er veldig lav.
– Folk blir gjerne redde for å teste seg når det ikke finnes behandling, sier Solberg til dagens Medisin.