Om ikke lenge vil det være mulig å få vite om vi har risiko for å få demens om fem eller ti år. Men vil vi ta testen? – Det vil til syvende og sist være opp til pasienten selv om han eller hun vil vite. Dette er en etisk balansegang, sier demensforsker.
Om ikke lenge vil det være mulig å få vite om vi har risiko for å få demens om fem eller ti år. Men vil vi ta testen? – Det vil til syvende og sist være opp til pasienten selv om han eller hun vil vite. Dette er en etisk balansegang, sier demensforsker.

En blodprøve som avslører om vi har risiko for demens, er like om hjørnet

Men det kan ta flere år før en medisin mot sykdommen er her. – Vi er inne i en etisk vanskelig tid nå, mener forskere.

Du finner plutselig ikke husnøkkelen. Du klarer ikke å huske hva du spiste til middag i går. Eller hva den nye kollegaen din på jobben heter.

De fleste som begynner å bli eldre, kan få stadig flere slike opplevelser.

Det kan være ubehagelig når hukommelsen svikter. Mange blir engstelige for at det er demensen som banker på døra.

En enkel test

Gjennom en enkel blodprøve kan man nå påvise Alzheimers sykdom på et tidlig stadium.

Allerede før symptomene viser seg, begynner proteinet beta-amyloid å lagres i hjernen og danne plakk.

Et annet protein, tauproteinet, forandres. Hjerneceller skades og dør og kognitive symptomer, som for eksempel sviktende hukommelse, oppstår.

I Sverige er disse blodprøvene brukt i store forskningsprosjekter. Forskerne har vist at de kan avsløre sykdommen mange år før symptomene melder seg.

Dette skrev forskning.no om i 2021.

Det er forventet at denne kan bli tatt i bruk som en støtte i diagnostiseringen i Norge i løpet av 2023.

Det er etisk utfordrende at det skjer så store gjennombrudd på diagnoseområdet, mens det går saktere i utviklingen av legemidler som kan bremse demens, mener Karin Persson
Det er etisk utfordrende at det skjer så store gjennombrudd på diagnoseområdet, mens det går saktere i utviklingen av legemidler som kan bremse demens, mener Karin Persson

En etisk vanskelig tid

Det er etisk utfordrende at det skjer så store gjennombrudd på diagnoseområdet, mens det går saktere i utviklingen av legemidler som kan bremse demens.

– Samtidig er det viktig med fokus på riktig diagnose for å kunne sette inn andre tiltak, men dette gjelder altså personer som allerede har utviklet symptomer.

Det mener demensforsker Karin Persson. Hun er postdoktor ved Nasjonalt senter for aldring og helse.

Det finnes per i dag ingen kur for demens.

Et nytt legemiddel som skal gå løs på Alzheimers sykdom, ble godkjent i USA i fjor. Dette var det knyttet stor optimisme til. Men nå har det europeiske legemiddelverket bestemt at det ikke skal godkjennes i Europa.

Det var det gode grunner til, som du kan lese mer om i denne saken.

Vanskelig tid

Også Geir Selbæk opplever at vi snart kan oppleve en tidsperiode mellom mulighet til tidlig diagnostikk og behandling som det er vanskelig å forholde seg til etisk.

Han er forskningssjef og professor ved Nasjonalt senter for aldring og helse og professor i geriatri ved Universitetet i Oslo.

Selbæk synes det er enkelt når det gjelder folk som allerede har utviklet demens.

– Det er mye som kan gjøres for å tilrettelegge tjenester og livet for dem og ikke minst for de pårørende. Derfor er det veldig bra at vi jobber med mer presise diagnoser, forutsatt at folk ønsker det selv.

Mange år før vi får behandling

Selbæk er mer skeptisk til å gi en pasient beskjed om sin risiko for å utvikle denne alvorlige sykdommen om fem eller ti år, uten at vi har en behandling å tilby.

– Det er kanskje bare ett år til vi får en blodprøve som kan identifisere de som får Alzheimer. Men det vil sannsynligvis gå mange år før det eventuelt kommer en behandling som kan hjelpe mot sykdomsutviklingen.

Det kan være etisk problematisk å sette folk i en sånn situasjon, mener han.

Geir Selbæk er skeptisk til å gi en pasient beskjed om sin risiko for å utvikle demens om fem eller ti år.
Geir Selbæk er skeptisk til å gi en pasient beskjed om sin risiko for å utvikle demens om fem eller ti år.

Rett til å vite

Som pasienter i det norske helsevesenet har vi rett til å vite hva som feiler oss eller hva vi har i vente. Dette gjelder også testing for sykdommer som er uhelbredelige eller ikke kan forebygges.

Det er selvsagt mye mer problematisk når det er snakk om sykdom som først bryter ut i fremtiden, og når det ikke finnes noen kur eller forebyggende behandling.

Dette sa Berge Solberg til Dagens Medisin nylig. Han er professor i medisinsk etikk.

Solberg trekker paralleller til etikken og tankegangen rundt arvelig sykdom. Debatten kom for fullt på 1990-tallet, og Huntingtons sykdom sto sentralt.

– Da begynte man for første gang i moderne tid å snakke om retten til ikke å vite, sier han i intervjuet.

Få tester seg mot Huntingtons

En fare med å teste for en sykdom du kan få i fremtiden, er at du går og venter på å bli syk og ikke ordentlig får leve det friske livet som frisk.

– Hele livet handler om sykdommen du en gang trolig skal få, sier Solberg.

Huntingtons sykdom har også noen likhetstrekk med Alzheimers, ved at de som rammes opplever mer og mer tap av funksjon, før de dør av sykdommen.

Heller ikke for Huntingtons sykdom finnes det i dag forebyggende medisiner.

Men oppslutningen om Huntingtons-testen er veldig lav.

– Folk blir gjerne redde for å teste seg når det ikke finnes behandling, sier Solberg til dagens Medisin.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS