Du er altså innehaver av et syndrom dersom du nyser av sterkt lys.

Autosomal Dominant Compelling Helioopthalmic Outburst, heter det på fagspråk. Eller achoo-syndromet, som det logisk nok er forkortet.

– Det er faktisk et gen som gjør at noen opplever dette oftere enn andre, sier Kaveh Rashidi. Han er lege, forfatter, og for mange kjent fra blant annet podcasten God bedring hos NRK. Det var der han først snakket om fenomenet.

Nys har ikke vært spesielt velkomment i det offentlige rom det siste året. Og siden nys er en ufrivillig refleks som kroppen bruker for å kvitte seg med fremmedlegemer og irritanter, kan det komme når det passer som verst.

I hvert fall for pollenallergikere. Eller de med achoo-syndromet. Og aller mest, for de med begge.

Det er til og med blitt publisert flere vitenskapelige artikler på det litt kuriøse syndromet.

Elektroder i neseborene

I en studie publisert i Nature i 2009 gjorde forskere et forsøk med syv personer. Alle var friske, og tre av dem hadde en forhistorie med nysing som følge av sterkt lys.

Utstyrt med elektroder i neseborene, brukte forskere strobe- eller halogenlys, og lyste deltakerne i ansiktet. De lurte på om kriblingen inne i nesa, var mulig å måle.

Ikke overraskende, achoo-deltakerne kjente kriblinga og nøs i det lyset traff øynene deres. Det gjorde ikke kontrollgruppa.

Men, et kraftig og godt nys til tross: elektrodene fanget ikke opp noe som helst. Så, hovedsenteret for fenomenet virker ikke til å sitte i nesa. Hva er det da som skjer?

Mye uvisst

En annen artikkel Rashidi henviser til ble publisert i Medical Genetics Summaries i 2012. Den oppsummerer en del av kunnskapen som finnes om achoo-fenomenet.

Og det er mye man ikke vet.

– I den grad man vet noe om hvorfor noen har det sånn, handler det om at den sensasjonen eller følelsen av å måtte nyse forsterkes av andre sterke, sensoriske inntrykk, forklarer han.

Og et sånt sensorisk inntrykk kan være lys.

– Det blir en slags krysskobling. Du får et sterkt visuelt inntrykk, og så girer hele hjernen seg opp på alle sanseinntrykk. Da blir plutselig den bitte lille kriblingen i nesen til noe som er så stort at du nyser.

Kroppen som gjør oss klare til en ny dag?

I forskningsartikkelen fra 2012 gjøres det klart at man ikke helt vet hvordan den koblingen i hjernen fungerer.

- Man tror at det kanskje involverer en overstimulering av somatosensoriske nerveveier, sier Rashidi.

Det somatosensoriske går på følelsesinntrykk fra kroppens overflate. Slik som berøring og syn.

Og funksjonen fra evolusjonens side kan være litt vanskelig å begripe.

– Jeg ser for meg at en steinaldermann kommer ut i sterkt lys, og at kroppen da tenker at okay, her er det ting som skjer. Her er det dagtid og alle sanser må være på topp. Her skal ting skje.

– I motsetning til når han er inne i hulen sin, og det er lite sannsynlig at noe skjer. Da vil han heller ikke være så aktivert, men ta det med ro. Det kan tenkes at det evolusjonistisk kommer derfra - at kroppen vil skru opp et hakk.

Ganske vanlig

Du er ikke veldig unik hvis du har achoo. Men du er i det minste i mindretall, skal vi tro tall fra noen av studiene som er publisert på fenomenet.

I Nature-artikkelen fra 2009 refereres det til en annen studie. Der undersøkte forskerne forekomsten blant medisinstudenter. De fant at den hyppigste forekomsten var blant menn som var lyse i huden; i den gruppen rapporterte 28 prosent av de opplevde fenomenet.

26 prosent av kvinnene med lys hud rapporterte det samme. Langt færre forekomster fant forskerne blant menn og kvinner som var mørke i huden. I de gruppene opplevde bare 2 prosent å nyse av lys.

Kløing du ikke merker

Men - Rashidi presiserer at det sjelden er lyset alene som gjør utslaget.

– Det skal allerede være en viss kribling i nesa, sier han.

Men forskning.nos journalist slår seg ikke helt til ro med det. Nesten hver gang undertegnede tar en pustepause fra hjemmekontoret ute i dagslys, skal et nys ut. Og det helt uavhengig om noe kribler.

– Ikke som du kjenner eller vet om, poengterer Rashidi.

– Men antakeligvis ligger kriblingen der, uten å være i bevisstheten din. Litt på samme måte som at hvis du ikke ser på håndleddet ditt, kan det være vanskelig å vite om du har en klokke på eller ikke. De sensoriske signalene er der, men kroppen er vant til det, og gidder ikke å bry seg.

Litt det samme skjer altså inne i nesa.

– Det kan godt hende det er noe der; hår eller støv, men du enser det ikke før lyset kommer.

Tenkte på sex – nøys

Det er ikke bare lys som kan fremkalle nys hos noen mennesker. En artikkel publisert i tidsskriftet Journal of the Royal Society of Medicine i 2008 omtaler nysing som fremkalles av orgasme - eller bare av å tenke på noe seksuelt.

En av forskerne bak artikkelen kom over en middelaldrende mann som fortalte at han nøs ukontrollert når han hadde seksuelle tanker. Fenomenet hadde fulgt ham gjennom voksenlivet.

Forskerne tror fenomenet oppstår i nervesystemet - litt på samme måte som ved achoo-syndromet. De tror også at fenomenet er underrapportert og arvelig, men at det kan være litt vanskelig å si sikkert. Rett og slett fordi temaet neppe blir tatt opp så ofte mellom foreldre og barn.

Kanskje litt farlig hvis du kjører jagerfly

Selv om ordet «syndrom» høres litt dramatisk ut, betyr det egentlig bare et sett av symptomer som er satt sammen til en slags kategori, eller enhet. Og de fleste som lever med achoo-syndromet, opplever neppe at hverdagen blir dramatisk påvirket.

– Man må nok være litt kreativ for å finne ut hva slags problemer dette kan føre til.

Rashidi understreker at han så langt ikke har hatt pasienter på sitt legekontor som har tatt opp temaet.

Men, rett skal være rett - noen har spekulert i hvilke farer som kan skjule seg bak det snedige navnet på syndromet.

I 1993 publiserte tidsskriftet Military Medicine en artikkel der forskerne poengterte at ukontrollert nysing kan være en potensiell fare for jagerflypiloter, hvis man nyser på helt feil tidspunkt.

Referanser:

Bhutta, Mahmood F., Maxwell, Harold. (2008). Sneezing induced by sexual ideation or orgasm: an under-reported phenomenon. Journal of the Royal Society of Medicine.

Breitenbach, RA., Swisher, PK., Kim, MK., Patel, BS. (1993). The photic sneeze reflex as a risk factor to combat pilots. Military Medicine.

Dean, Laura. (2012). ACHOO Syndrome. Medical Genetics Summaries.

Hydén, D., Arlinger, S. (2009). On light-induced sneezing. Nature.