Studien har sett på flere alternativer til hvordan en utfasing av alle oljefyringsanleggene i Oslo vil påvirke lokal luftforurensning:
Alle anlegg erstattes med en energikilde uten lokale utslipp til luft (elektrisitet, varmepumpe, fjernvarme e.l.).
Halvparten erstattes med pellets og halvparten med en energikilde uten lokale utslipp til luft.
Alle oljefyringsanlegg erstattes med pellets.
I tillegg ble det foretatt en vurdering av hvordan bruk av bioolje vil påvirke forurensningsnivået.
Prosjektet har mottatt støtte fra Oslo kommune, Bymiljøetaten – Enøk.
– Det er derfor viktig at vi forsøker å erstatte oljefyring med energikilder som ikke gir lokale utslipp, mener forskere som har studert ulike erstatninger for oljefyring.
Ved utskifting av oljefyring kan alternativer som økt bruk av pellets medføre øking i svevestøv, mens fyring med bioolje kan gi utslipp av komponenter som gir økning i sekundær forurensning.
– Vi må heller stimulere til løsninger som ikke har lokale utslipp, som f.eks. elektrisitet, varmepumper eller fjernvarme, sier Britt Ann Kåstad Høiskar, seniorforsker ved Norsk institutt for luftforskning (NILU).
Hun er en av forskerne bak den nye studie fra NILU og Astma- og Allergiforbundet.
Ifølge studien vil effekten på lokal luftforurensning av å fase ut oljefyring avhenge sterkt av hvilke energikilder man velger å erstatte oljefyringsanleggene med. Resultatene viser at man kanskje ikke bør satse på biobrenselanlegg (pellets, ved eller bioolje) som erstatning for oljefyring.
Pellets gir økning i svevestøv
Beregningene viser at utfasing av oljefyringsanleggene vil ha liten, men positiv, effekt på konsentrasjonsnivået for Nitrogendioksid (NO2) i Oslo. Dette gjelder selv om man velger pellets som eneste alternativ.
Det samme er ikke tilfellet når det gjelder svevestøv. Utfasing av oljefyringsanleggene kan gi en betydelig økning i svevestøvnivåene i byen hvis disse erstattes av fyring med pellets.
Hvis alle oljefyrer erstattes med pelletsanlegg fram mot 2020, vil økningen i svevestøv være omtrent like stor som det man har spart på å gå over til rentbrennende vedovner.
– I dette tilfellet vil effekten man har oppnådd ved overgang til rentbrennende ovner bli spist opp, sier Dag Tønnesen, seniorforsker ved NILU.
Økt bruk av pellets vil kunne medføre at større områder av byen får døgnmiddelkonsentrasjoner over nasjonale mål satt av myndighetene, og over de svevestøvnivåene som anbefales av Folkehelseinstituttet.
Bioolje vil ha liten effekt på NO2
Rapporten peker videre på at bruk av bioolje som erstatning for fyringsolje vil ha liten effekt på luftkvalitet med hensyn til NO2 og partikler.
Derimot er det indikasjoner på at forbrenning av slik biologisk olje vil kunne danne andre komponenter i avgassene enn dem som dannes ved forbrenning av mineralsk olje.
– Utslipp av disse komponentene vil kunne føre til endring i luftkjemiske reaksjonsmønstre og bidra til en mulig økning av sekundær forurensning, og trengs å utredes nærmere før man går videre på dette sporet, poengterer Tønnessen.
Utfasing av oljefyring innen 2020
Oslo kommune har som uttalt mål å fase ut oljefyring innen 2020. Utfasing av oljefyring som energikilde er et godt klimatiltak og vil kunne gi betydelige reduksjoner i CO2-utslipp, men det er ikke kartlagt hvilke konsekvenser en slik omlegging vil ha på lokal luftforurensing.
Annonse
Astma- og Allergiforbundet mener det er viktig at man unngår at gode klimatiltak får uheldige og utilsiktede konsekvenser for luftkvaliteten.
– Det er viktig at vi ikke går i samme fellen som da CO2-avgiften ble innført, sier Bo Gleditsch ved NAAF.
– CO2-avgiften var i sin tid ment som et godt klimatiltak og salget av dieselbiler økte som man hadde håpet, men siden dieselbiler hadde langt høyere utslipp av den forurensende og helseskadelige gassen NO2 enn tilsvarende bensinbiler, har avgiftsendringen bidratt til at byene i dag har et betydelig NO2-problem.
– Når sentrale og lokale myndigheter nå går inn for utfasing av oljefyring innen 2020, er det viktig at vi kjenner konsekvensene av dette. Vi må vite hva det vil si for den lokale luftforurensning, og hva vi skal erstatte oljefyringsanleggene med, slik at vi oppnår både lavere klimautslipp og renere byluft, sier Gleditsch.
Effektive tiltak mot svevestøv
Svevestøv og NO2 er de stoffene som i størst grad bidrar til lokal luftforurensning i norske byer og tettsteder.
Når det gjelder NO2 har nivåene vært stabile eller svakt økende de siste årene, og grenseverdiene i forurensningsforskriften er overskredet i Oslo og i de største byene i Norge.
I Oslo er det innført flere tiltak for å få ned svevestøvnivået, blant annet piggdekkgebyr, miljøfartssone og støvdemping. I tillegg har kommunen siden 1998 gitt byens borgere støtte til utskifting av eldre vedovner til rentbrennende ovner.
Disse tiltakene har vist seg å ha god effekt på svevestøvnivået, og de siste årene har nivåene stort sett ligget under grenseverdiene gitt i forurensingsforskriften.
– Selv om vi har sett en nedgang i svevestøvnivåene i Oslo, ligger nivåene fremdeles over myndighetenes egne mål og de nivåer som kan gi helseplager for befolkningen, sier Tønnesen.
– Det er derfor svært viktig at man i Oslo-området ikke innfører tiltak som kan bidra til mer utslipp av helseskadelig forurensning, men at man heller finner tiltak som kan gi bedre luftkvalitet, avslutter han.
