325 studenter ble spurt om hvordan de ville reagert om de fikk informasjon om sin genetiske disposisjon for å bli avhengige av alkohol.
(Foto: Gorm Kallestad / NTB)
Blir folk mer forsiktige med alkohol om de vet hvor høy risiko de har for å bli avhengige?
Studiedeltakere mente at de ville drukket mindre.
Arv, det vil si genene dine, er en av flere risikofaktorer for å utvikle avhengighet for alkohol.
De færreste kjenner sin egen risiko, men hvis du fikk vite at genene dine gjør at du lettere enn andre utvikler avhengighet – ville du drukket mindre?
En ny studie fra et amerikansk-canadisk forskerteam tyder på det. Men det er langt fra hvordan folk sier de vil reagere, til hva de gjør i praksis.
De fleste har ikke høy eller lav risiko
Det er ikke slik at ett gen alene bestemmer om du har lett for å bli avhengig av alkohol eller ikke, fastslår forskeren Danielle Dick i en pressemelding. Hun er en av forskerne bak studien som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet American Journal of Medical Genetics.
Og det er en relativt liten del av befolkningen som har en kombinasjon som gjør risikoen veldig høy for å utvikle avhengighet.
Samtidig vil relativt få ha spesielt lav risiko, og de fleste vil plassere seg et sted i midten.
Ifølge Norsk helseinformasjon er det antatt at om lag én av fem som utvikler alkoholavhengighet har en økt risiko enten fra arv eller miljø.
Spurte studenter hvordan de ville reagert
Forskerne fikk 325 studenter med seg i studien. Studentene fikk forskjellig informasjon om alkoholavhengighet og hvordan genetikk påvirker risikoen for avhengighet.
Etterpå ble de spurt om hvordan de ville reagert om de hadde høy, middels eller lav genetisk risiko for å utvikle alkoholavhengighet.
Forskerne mener at resultatene de fikk fra undersøkelsen med studentene gir god grunn til å satse på å bruke gentester til å gi folk informasjon i fremtiden.
Ville drikke mindre om de fikk påvist høy risiko
Studentene tok innover seg at høyere genetisk risiko ville gjøre det lettere å utvikle en avhengighet for dem personlig.
De rapporterte at de ville blitt litt stresset hvis de fant ut at de hadde høy risiko for avhengighet.
De mente også at de ville drikke mindre for å gjøre sjansene mindre for å utvikle avhengighet, dersom de fikk beskjed om at risikoen var høy.
Om de i motsatt fall skulle fått beskjed om at den genetiske risikoen deres for å utvikle avhengighet var lav, svarte de fleste at de ikke ville drukket mer av den grunn.
Samtidig er denne studien langt fra virkeligheten, og det anerkjenner forskerne selv.
Deltakere i andre studier endret ikke oppførselen sin
Det er et stykke fra hva folk rapporterer til hva de praktiserer. Så langt har det vist seg at det å få folk til å endre atferd, er vanskelig. Selv om de vet om risikoen for sykdommer som diabetes type 2, lungekreft og hjertesykdom.
Forskning.no skrev i 2016 om en studie som viste at gentesting ikke skremmer oss til en bedre livsstil.
I denne studien gjorde forskere en gjennomgang av 18 andre studier. De handler om hvordan informasjon og egen risiko for ulike sykdommer, påvirket livsstilen til deltakerne.
Resultatene fra gentestene hadde fint lite å si, viste denne studien.
Informasjon om risikogener så ikke ut til å gjøre hverken noe positivt eller negativt med folks oppførsel.
Referanse:
Driver, Morgan N., Kuo, Sally I-Chun., Dron, Jacqueline S., Austin, Jehannine og Dick, Danielle M. (2023). The impact of receiving polygenic risk scores for alcohol use disorder on psychological distress, risk perception, and intentions to reduce drinking. American Journal of Medical Genetics.
