Bruken av narkotika i Norge har ikke endret seg særlig på mange år.

Det gjelder både cannabis og andre narkotiske stoffer. Det brukes om lag like mye av dem år etter år. Og det er de samme stoffene som brukes.

Høres det rart ut? Dette er jo noe annet enn du kan ha fått inntrykk av gjennom den daglige nyhetsstrømmen.

Noe har hendt med kokain

– Joda, det virker som om rusmiddelbrukere i Norge er ganske konservative, bekrefter forsker Jørgen Bramness.

– I år etter år ser vi de samme rusmidlene, i omtrent samme omfang.

Norske rusbrukere kan altså virke lite utprøvende med tanke på å skifte rusmidler. Men at rusbrukerne er konservative er bare et inntrykk, understreker for ordens skyld Bramnes. Han og andre rusforskere har nemlig ikke sikker kunnskap om hvorvidt det er de samme menneskene som bruker de samme rusmidlene.

LES OGSÅ

Kokain-avhengighet fører til at hjernen aldres raskere

Samtidig ser forskeren på rusmidler hos Folkehelseinstituttet (FHI) at to ting har endret seg de aller siste årene:

• Flere har begynt med kokain.
• Flere dropper stoffene ecstasy og MDMA, som i realiteten er nesten det samme.

Svært avhengighetsskapende

Professor Bramness og kollegene hans vet at kokain er et veldig avhengighetsskapende rusmiddel.

– Det er derfor man bruker dette som et modellrusmiddel når man forsker på avhengighet. Vi som forsker på rusmidler, kan nå mye om kokain. Vi vet mye om hvordan dette stoffet virker.

Kokain er det rusforskerne karakteriserer som et svært potent sentralstimulerende middel. Dette er antakelig også mye av grunnen til at det nå er blitt populært.

At kokain er sentralstimulerende, innebærer at det kan påvirke deg både fysisk og psykisk.

Det fysiske handler om at du får økt hjerterytme, økt blodtrykk, økt utholdenhet og økt våkenhet. Det psykiske handler om en sterk følelse av velvære og at du kjenner det som at du blir veldig effektiv.

– Du føler at du kan beherske alle situasjoner. Noen snakker om å kjenne seg «helt konge». Ingenting i verden er noe problem.

– Men man kan også oppleve angst og paranoide tanker, understreker Bramnes.

Tar du kokain i vesentlig mindre doser enn det som er vanlig i partysammenheng, så kan det gjøre deg mer våken. Noen bruker kokain på denne måten.

Kokain er altså svært avhengighetsskapende.

– Et av abstinenssymptomene etter bruk av kokain og andre sentralstimulerende midler, er at man blir veldig utmattet og får veldig lyst til å sove. Mange kjenner behov for å sove mye.

– Samtidig er den korte tiden kokain virker på kroppen, en fordel.

– Avvenningsfasen blir kortere sammenlignet med for eksempel amfetamin. Det gjør også at abstinenssymptomene blir mindre dramatiske, forteller Bramness.

Kokain har kort virketid

Rusmiddelforskeren forteller at kokain i partysammenheng ofte kombineres med alkohol. Dette er det ikke forsket på, så det er ikke noe forskerne vet helt sikkert. Men det er noe mange som har deltatt på fester med kokain, forteller om.

– Kokainet motvirker den sløvende effekten av alkohol. Gjennom å blande de to rusmidlene, blir det mulig å holde festen gående lenger.

Men kokain har kort virketid.

Skal du fortsette festen, må du fylle på hele tiden med en til to timers mellomrom. Det er derfor du i filmer og serier som viser kokainbruk, stadig blir vitne til at skuespillerne later som om de er innom toalettet for å sniffe inn nye «striper».

Slik du blant annet kunne se i NRK-serien «Exit».

Fra MDMA til kokain

Jørgen Bramness forteller at Norge tradisjonelt har vært et land med relativt mye bruk av rusmiddelet amfetamin.

Amfetamin er også et sentralstimulerende middel. Men virketiden er mye lenger enn for kokain. Amfetamin kan du klare deg med å ta to-tre ganger om du vil holde deg våken gjennom et helt døgn.

Det tredje sentralstimulerende rusmiddelet som det har vært en viss bruk av i Norge, er ecstasy/MDMA.

– Ecstasy hadde en oppgang i Norge rundt årtusenskiftet. Så forsvant det mer eller mindre. Men det kom tilbake igjen etter noen år, da kalt MDMA. Det er likevel i stor grad det samme produktet vi snakker om.

Nå viser nye norske tall for de siste tre årene at bruken av ecstasy/MDMA har sunket nesten like mye som kokainbruken har økt.

– MDMA har gått fra å være partydop til å bli noe flere nå ser på som en slags medisin, rapporterer Bramness.

– I stedet har altså kokain overtatt som partydopet.

Tall for kokainbruk

Du har kanskje fått med deg diskusjonen om NRK-serien Exit og om den har bidratt til økt bruk av kokain, særlig blant unge menn?

I 2022 oppga hele 4,7 prosent av alle nordmenn i alderen 16-30 år å ha brukt kokain i løpet av de siste 12 månedene. Dette er en dobling sammenlignet med i 2020.

Og kokainbruk er i Norge nå tre ganger så vanlig blant menn som blant kvinner. I kontrast til dette er bruk av cannabis omtrent like vanlig blant kvinner og menn.

Mange er bekymret over det som kan virke som en sterk økning i kokainbruk. Da nettavisen faktisk.no i februar i år søkte på ungdom* narkotika* bekymr* i norske redaksjonelle kilder, så fikk de over 1.100 treff det siste året.

lES OGSÅ

Kokain på frammarsj i Europa og Norge

Men til bildet hører det altså at i 2022 så var bruken av ecstasy/MDMA blitt halvert sammenlignet med to år tidligere. Dette ifølge FHI sine tall.

Kan vi stole på tall for narkotikabruk?

Drøye 20.000 personer blir spurt i FHIs årlige spørreundersøkelse om narkotikabruk.

Når FHI drøfter sine egne tall, så peker de på at andelen blant de spurte som har brukt narkotika, er forholdsvis lav. Både tallene og endringene i bruk fra år til år må derfor tolkes med forsiktighet, advarer Folkehelseinstituttet.

– Det er ikke sånn at folk nødvendigvis svarer helt korrekt når de blir spurt om narkotikabruk. Kanskje spør man heller ikke de riktige folkene, sier Jørgen Bramness til forskning.no.

Dette er problemer rusmiddelforskerne selvfølgelig er klar over.

– Samtidig ser vi jo at når flere nå svarer at de har brukt kokain, så rimer det med at politi og tollvesen beslaglegger mer av stoffet. Og da snakker vi ikke kun om de store enkeltbeslagene som media slår opp.

– Vi ser også at flere blir tatt på veiene for å kjøre i kokainpåvirket tilstand. Vi ser av sykehusstatistikken at flere kommer inn med skader på grunn av kokainbruk. Det finnes også det vi forskere kaller «grå kilder» som vitner om økt bruk av kokain.

– Så alt i alt er det liten grunn til å stille spørsmål ved om kokainbruken har økt, mener Bramness.

Mer kokain også internasjonalt

Økt bruk av kokain i Norge henger ganske sikkert sammen med noe man nå ser i mange andre land.

Colombia i Sør-Amerika er det viktigste stedet for kokainproduksjon. Her har produksjonen nådd historisk høye nivåer, ifølge tidsskriftet The Economist.

Mange fattige innvandrere fra det konstant kriserammede nabolandet Venezuela jobber på plantasjer inne i jungelen. Der blir kokainet produsert i små lokale laboratorier.

Det er ingen mangel på kokain-arbeidskraft i Sør-Amerika. Det er heller ingen mangel på kokain i verden. Utfordringen for dem som vil tjene penger på rusmiddelet, er heller å få smuglet de enorme kvantaene fram til brukerne i land som Norge.

I Colombia og nabolandet Peru – verdens nest største kokainprodusent – virker problemet med kokain nå så overveldende at noen politikere tar til orde for å legalisere både produksjon og bruk, ifølge The Economist.

Det liberale britiske tidsskriftet er selv talsorgan for legalisering av narkotika.

Kriminelle fra Mexico og Balkan er inne i jungelen

FNs narkotikaorgan, UNODC, peker i sin nyeste rapport fra mars 2023 på nettopp økningen i omsetning og bruk av kokain som det mest interessante knyttet til all narkotika nå.

Koronapandemien la en kraftig demper på det internasjonale narkotikamarkedet. Folk reiste mindre, og mye global transport sto stille. Nattklubber og barer var ofte stengt.

Men etter pandemien har omsetningen av kokain nådd nye rekordnivåer, rapporterer UNODC. Som anslår at det blir produsert dobbelt så mye kokain nå som for noen år tilbake.

I kjølvannet av at den revolusjonære FARC-geriljaen i Colombia er blitt demobilisert, så har en rekke andre store og mindre kriminelle grupper begynt med kokainproduksjon. Kriminelle fra både Mexico og landene på Balkan har funnet veien inn i Colombias jungel. Mye handler om å effektivisere logistikken rundt produksjon og salg av kokain. Styrken på kokainen som selges i Europa, er om lag 50 prosent høyere enn den var ti år tilbake.

Nå jobber produsentene og smuglerne med å få bruken av kokain i Europa opp på samme nivå som i USA, rapporterer UNODC.

Det er de på god vei til å klare. For parallelt med at dyrkingen av kokaplanter har økt og produksjonen i jungel-laboratoriene i Colombia og Peru er blitt mer effektiv, så har etterspørselen blant brukere også økt i store deler av verden.

Politiets og tollvesenets evne til å oppdage kokainsmugling og beslaglegge kokain har også økt globalt, rapporterer FN-organet.

Kilder:

«Narkotikabruk i Norge», FHI, februar 2023

«Global Report on Cocaine 2023», UNODC, mars 2023

LES OGSÅ

Hva er MDMA, og hvordan fungerer det?