Rapporten fra EMCDDA viser at renheten på kokainen på gateplan nådde sitt høyeste nivå på ti år i 2017. (Illustrasjonsfoto: Jon Eeg, NTB scanpix)
Kokain på frammarsj i Europa og Norge
Antall kokainbeslag i Europa og mengden kokain som innføres, når stadig nye høyder, ifølge en ny rapport.
Torsdag ble Europeisk narkotikarapport 2019 presentert av EUs narkotikabyrå. (EMCDDA), der de sist oppdaterte tallene fra EU, Tyrkia og Norge er med fra 2017.
– Rekordhøye kokainbeslag tyder på at stoffet har blitt lettere tilgjengelig i Europa, sier Ola Røed Bilgrei ved Folkehelseinstituttet, det norske kontaktpunktet for EMCDDA, til NTB.
Antall beslag økte med 6,1 prosent fra 2016 til 2017, men volumet som ble beslaglagt, var dobbelt så stort, totalt 140 000 kilo. Norges andel av dette var 80 kilo, men også her til lands øker beslagene. Trenden fortsetter, ifølge tall fra i fjor.
– Ifølge Kripos ble det beslaglagt 98 kilo kokain fordelt på 1322 beslag i 2018. Selv om dette antallet kun utgjør 5 prosent av det totale antallet narkotikabeslag i Norge, har tallene pekt oppover de siste årene, fastslår Bilgrei.
Rapporten fra EMCDDA viser videre at renheten på kokainen på gateplan nådde sitt høyeste nivå på ti år i 2017.
Færre injiserer
Det europeiske narkotikaproblemet pleide å bli definert av heroinavhengighet, men nå er behovet for behandling av heroinavhengighet historisk lavt, antallet som injiserer heroin har falt, og rapportens eneste gode nyhet må være at antall nye HIV-tilfeller som skyldes injisering av narkotika, har gått ned med 40 prosent de siste ti årene.
Men andre stoffer overtar. Bare cannabis, amfetamin og benzodiazepiner beslaglegges oftere enn kokain nå. De siste fem årene har det blitt observert en økning i antall narkotikautløste dødsfall for alle aldersgrupper over 30 år i andre europeiske land. Ofte er det vanskelig å sette fingeren på hvilket narkotikum som skal få skylda. Med lave priser og økende renhet på stoffene er det grunn til å frykte ytterligere økning.
– I Norge er de fleste narkotikautløste dødsfallene knyttet til opioider, men de to siste årene har ikke bruk av heroin vært den hyppigste dødsårsaken. I 2017 var rundt en firedel av dødsfallene knyttet til andre opioider som legemidlene morfin, kodein og oxycodon. Vi vet ikke om disse stoffene var kjøpt illegalt, eller om de var forskrevet av lege, sier Thomas Anton Sandøy ved det norske kontaktpunktet for EMCDDA.
– I tillegg er det viktig å presisere at det som oftest kan påvises flere narkotiske stoffer og legemidler ved forgiftningsdødsfall, og at det kan være vanskelig å avgjøre om død skyldes inntak av ett enkelt stoff eller kombinasjonen av flere, sier han videre.
Norske forhold
Kokain er det mest brukte illegale sentralstimulerende rusmiddelet i EU, der rundt 2,6 millioner unge voksne i alderen 15 til 34 år angir å ha brukt kokain i løpet av det siste året.
– I 2017 oppga rundt 2 prosent av de unge voksne i Norge kokainbruk siste år. Dette tallet har vært relativt stabilt de siste årene. En studie fra 2017 viser at denne andelen trolig er høyere i utelivet, der hele 14 prosent av de spurte oppga kokainbruk siste år, sier Sandøy.
Selv om det oppgis at færre injiserer, er heroin er fortsatt det vanligste illegale opioidet på narkotikamarkedet i Europa, og mengden heroin som ble beslaglagt, økte med over ett tonn i 2017. Det er en kraftig økning med tanke på at totalmengden var 5,4 tonn. Den norske andelen av dette var 99 kilo.
Syntetiske opioider
Rapporten nevner også opioidepidemien i USA og Canada, som for det meste er drevet av bruken av syntetiske opioider, spesielt fentanyl og dets derivater. Foreløpig utgjør disse stoffene kun en liten andel av narkotikamarkedet i Europa, men representerer likevel en økende bekymring fordi bruken knyttes til forgiftninger og dødsfall.
Ifølge rapporten skal det kun små volumer til for å produsere tusenvis av brukerdoser, noe som gjør stoffene lette å skjule og transportere, samtidig som de skaper utfordringer for myndigheter og tollere.