– Å si at alle som bruker cannabis per definisjon er misbrukere, blir det samme som å si at alle som drikker, er alkoholikere, mener Singer Åslid som er post.doc-stipendiat ved NTNU.
Hun er lei av at cannabisbrukere blir satt i bås og at det stort sett er de problematiske sidene ved cannabis som blir diskutert.
I et post.doc-prosjekt som er finansiert av Forskningsrådet, skal hun studere cannabisbruken blant personer over 30 år med et høyt forbruk av stoffet over tid.
– Jeg vil bidra til at vi får en dypere innsikt i problemstillingen bygd på brukererfaringer. Det er de som faktisk bruker stoffet, som har mest kunnskap om hvorfor de bruker det, når de bruker det, sammen med hvem og hvor mye. Men de har sjelden blitt hørt, mener Singer Åslid.
Bruk eller misbruk?
Det er et utbredt syn at cannabis skaper avhengighet og må behandles, men ifølge sosialantropologen er det mye mer komplekst enn det.
Mange bruker stoffet for å slappe av og ha det artig, akkurat som alkohol, noen for å håndtere smerte, mens andre bare er nysgjerrige.
– Forskningsmessig vet vi fra før at de aller fleste ikke får store problemer og kommer til å forminske forbruket sitt over tid. Veldig få av dem jeg har snakket med, opplever sin egen bruk som misbruk, påpeker Singer Åslid.
Hennes foreløpige erfaringer er at avhengighet eller «misbruk» ikke nødvendigvis handler om hvor mye en person røyker. Det avgjørende er konteksten cannabisen brukes i, noe som omfatter blant annet personens alder, livssituasjon, familiebakgrunn og psykiske helse.
– Må se helheten
Den ene gruppen deltagere i studien hennes består av velintegrerte personer med jobb, familie og venner, såkalte rekreasjonsbrukere.
Den andre gruppen deltagere er mer sosialt marginalisert og har kanskje ikke jobb, utdanning eller et nettverk utenfor rusmiljøet.
I den siste gruppen kan cannabisbruken ofte oppleves som et tilleggsproblem eller forverre et allerede eksisterende problem. For rekreasjonsbrukerne kan cannabisbruken derimot være like uproblematisk som å ta seg en pils, ifølge Singer Åslid.
– Avhengigheten skjer ikke i et vakuum, men i en større sammenheng. Så lenge man ikke tar hensyn til det, vil man heller ikke kunne etablere hverken effektiv forebygging eller behandling, understreker sosialantropologen.
Hun forklarer at det som regel er de som er mest sårbare, som vanligvis utvikler problemer på sikt. Stigmatiseringen gjør det ofte vanskelig å fange dem opp før det er for sent.
– For disse er det viktig at vi får et mer pragmatisk og mindre moralistisk syn på cannabis generelt slik at de kan de få hjelp uten å bli dømt.
Mer effektiv politikk
Sosialantropologen håper forskningen hennes kan bidra til en mer nyansert cannabisdebatt.
Annonse
– Det er ikke mulig å snakke om at cannabis er farlig eller ufarlig uten å se på konteksten. Stoffet i seg selv er bare en bitteliten del av en helhet.
– En bruker sa en gang: «Misbruk er å bruke hasjen slik at du ikke har noen glede av den. Og det må gå an å legge til at omgivelsene dine også skal trives».
Et viktig mål med prosjektet er å identifisere hvilke faktorer som bidrar til problematisk bruk og avhengighet på den ene siden, og hva som legger til rette for mer uproblematisk bruk på den andre siden.
– Når vi vet det, blir det også mulig å håndtere cannabisbruk på en mer effektiv måte i dagens samfunn, mener Singer Åslid.