Kanskje er det mulig å hindre heroin og omdannelsesproduktene av heroin i å gå over fra blodet til hjernen. Da vil mye av effekten forsvinne. (Foto: Shutterstock)
Opiater
Legemidler eller rusmidler som er fremstilt fra opium.
Disse stoffene gir smertestillende effekter og rusvirkning via opioidreseptorer i sentralnervesystemet.
Eksempler på opiater er morfin, heroin og kodein.
Rusmiddelforskning
Forskningsrådets program Rusmiddelforskning (RUSMIDDEL) overordnede mål er å bidra til utvikling av relevant kunnskap om rusmidler med sikte på å redusere rusmiddelproblemer i samfunnet.
Heroin virker raskt og har en rus- og smertestillende virkning på mennesker svært kort tid etter at stoffet blir injisert.
I mange år har det samtidig vært klart at heroin i liten grad påvirker hjernecellenes mottakere for opiater, såkalte opioidreseptorer.
Så hva er det da som gjør at heroin har en så tydelig effekt på oss? Det pågår flere forskningsprosjekter som prøver å løse mysteriet
– Hvis vi forstår ordentlig hvordan heroin virker og de nevrobiologiske mekanismene bak, kan det være et nyttig verktøy for å utvikle nye behandlinger mot avhengighet, påpeker Jørg Mørland, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.
Ved hjelp av studier på rotter og mus har han og kollegene gjort nye funn som kan være viktig skritt på veien.
Heroin omdannes raskt
En utbredt teori har vært at heroin raskt går over i hjernen der det omdannes til morfin, og at det er morfinens virkning man faktisk kjenner.
Men det viser seg at det skjer viktige ting med heroinet før dette: Allerede få minutter etter at heroinet er injisert, har nesten alt blitt til omdannelsesproduktet 6-MAM.
– Målinger vi har gjort, viser også at det først og fremst er 6-MAM, og i liten grad heroin, som går over fra blodet og til hjernen. Den første halvtimen etter en injeksjon med heroin, er 6-MAM det dominerende stoffet både i blodet og i hjernen, sier Mørland.
Samtidig gir 6-MAM en sterk økning av signalmolekylet dopamin i visse deler av hjernen, en virkning som er sentral for ruseffekten.
– Dette tyder på at det er 6-MAM som har hovedansvaret for alle de akutte effektene av heroin, sier Mørland.
Etter rundt en time er mesteparten av 6-MAM omdannet til morfin, som så gir en effekt, og etter 6–12 timer er det først og fremst et stoffskifteprodukt av morfin som utøver sin effekt.
Ny behandling?
Jørg Mørland. (Foto: Folkehelseinstituttet)
– Vi er opptatt av betydningen av alle disse stoffskifteproduktene, og mulighetene knyttet til å rette inn behandling mot dem, påpeker Mørland.
Heroinavhengighet behandles i dag med metadon, subutex eller subuxone gjennom legemiddelassistert rusbehandling (LAR). Dette er syntetiske stoffer som virker på samme måte som heroin og også er avhengighetsskapende.
– De fordeles imidlertid jevnt utover døgnet slik at rusen også blir mildere. Tanken er at man slipper en del av russuget og kan leve et tilnærmet normalt liv, forklarer Mørland.
Ved Senter for rus- og avhengighetsforskning er forskere i gang med studier på langtidsvirkende naltrekson, som ikke er avhengighetsskapende og som virker gjennom å blokkere for effekten av opiatene i hjernen.
Mørland ser for seg at forskningen ved Folkehelseinstituttet kan gjøre det mulig å påvirke opiatene allerede før de kommer over i hjernen.
Stanser stoffet på veien
– Kanskje er det mulig å hindre stoffene i å komme over hjernen i det hele tatt og dermed modifisere heroineffekten, sier Mørland.
Han og kollegene skal undersøke effekten av et antistoff mot 6-MAM. Antistoffet binder seg til 6-MAM i blodet. 6-MAM-molekylet blir da så stort at det ikke klarer å krysse barrieren mellom blodet og hjernen.
– Hvis vi får dette antistoffet til å virke, vil det kunne hindre mye av heroinets effekt, og kanskje hele effekten, påpeker forskeren.
Nesten all nevrobiologisk forskning på ruseffekt foregår på rotter og mus, blant annet på grunn av etiske utfordringer knyttet til forskning på mennesker.
Det gjelder også forskningen til Mørland og kollegene. Han håper imidlertid å kunne studere heroinmetabolisme hos mennesker etter hvert.
