Alkohol, karbohydrater og fett er gjerne tilstede når man skal kose seg litt ekstra. Sammen utgjør de fort en kaloribombe - ikke minst smaker potetgullet ekstra godt etter en øl eller to.
Alkohol, karbohydrater og fett er gjerne tilstede når man skal kose seg litt ekstra. Sammen utgjør de fort en kaloribombe - ikke minst smaker potetgullet ekstra godt etter en øl eller to.

Alkohol lagres ikke i kroppen, men kan likevel påvirke vekta

Å ty til ekstra kos er fort gjort med lange dager hjemme, og ofte kan litt vin eller øl høre med. At å drikke mye har en rekke negative helseeffekter vet vi mye om - men hvor mye har det å si for vekta?

Publisert

At øl er fullt av karbohydrater og dermed kalorier er ikke noe nytt. «Ølmage»-begrepet er ikke helt uten rot i virkeligheten.

Vinmonopolet har rapportert om økt salg gjennom koronakrisen. Mange unner seg litt ekstra kos når det blir mange kvelder hjemme foran peisen. For noen innebærer det litt mer vin og øl enn ellers. Ekstra kos har sin pris – og med vin og øl er prisen ganske mange kalorier.

Alkoholen i seg selv inneholder syv kilokalorier (kcal, ofte referert til som «kalorier») per gram – nesten dobbelt så mye som i karbohydrater, som har 4 kcal per gram. Det betyr at mange av kaloriene man får i seg når man drikker en halvliter øl eller et glass vin kommer fra alkoholen.

Med karbohydrater i samme miksen blir kaloribomben ekstra kraftig. Likevel er det ikke fullt så enkelt – for kalorier er nemlig ikke kalorier.

Kalorier som ikke kan lagres

Kaloriene fra alkohol er ikke helt som de man får fra karbohydrater, proteiner eller fett. Norsk Helseinformasjon forklarer det kort og greit slik:

«Når du inntar alkohol, prioriterer kroppen å forbrenne alkoholen. Det vil si at den slutter å forbrenne alt annet. Dette skjer fordi alkohol - til forskjell fra karbohydrater, protein og fett - ikke kan lagres i kroppen».

Det siste om at alkohol ikke kan lagres i kroppen gjør det hele litt mer komplisert. Hvis det ikke lagres i kroppen, hvordan kan det da påvirke vekta? Hva hvis man drikker alkohol uten karbohydrater, sitter man ikke da igjen med kalorier kroppen ikke kan gjøre noe med, bortsett fra å gjøre det om til energi der og da?

For å sette det på spissen: Om man drikker ren sprit, altså kun alkohol og ingen karbohydrater, samtidig som man spiser alt for få kalorier – kan man gå opp i vekt?

Et vanskelig eksperiment

Vi stiller Jøran Hjelmesæth det ganske hypotetiske spørsmålet. Han er leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, og professor ved Universitetet i Oslo. Han synes spørsmålet i og for seg er interessant, men tror det er vanskelig å få et klart svar.

– Gitt at du er en relativt lite aktiv mann med normal kroppsvekt på for eksempel 80 kilo. Da trenger du cirka 2400 kcal per dag for å holde kroppsvekten stabil. En enhet alkohol, for eksempel 40 milliliter med 40 prosent sprit tilsvarer om lag 12,8 gram ren alkohol. Det tilsvarer omtrent 90 kcal. Da «trenger» du nesten 27 alkoholenheter, eller litt over en liter sprit daglig, for å tilføre like mange kalorier som du forbrenner, skriver Hjelmesæth i en e-post til forskning.no.

– Kroppen vil da teoretisk stoppe mye av forbrenningen av fett (og kanskje sukker), samt produsere fett som lagres i leveren, men jeg er usikker på om kroppens celler klarer å nyttiggjøre seg all denne energien, og at en del nok vil omdannes til varme og fett i leveren. Jeg et ikke om noen har gjort et slikt eksperiment over tid, men det er neppe etisk forsvarlig.

– Hvis du da (teoretisk) skulle klare å drikke mer, er det godt mulig at leveren vil forsøke å lage enda mer fett (de novo lipogenesis) med stor fare for utvikling av fettlever med leverbetennelse og fare for senere skrumplever og kreft i leveren.

De novo lipogenesis er prosessen i leveren som gjør overflødige karbohydrater om til fett.

Når potetgullet smaker ekstra godt

En ting er kaloriene i det du drikker, men så har du de salte, fete fristelsene også. Det smaker som kjent veldig godt med pommes frites eller kebab på vei hjem fra en fuktig kveld på byen. Det samme med potetgullbollen på bordet – den frister enda mer etter et par glass, og med det øker også risikoen for negativ innvirkning på vekta.

– Dette er veldig komplisert, men ja, det er riktig at alkohol kan øke appetitten blant annet ved redusere mengden av metthetshormonene leptin og GLP-1, forklarer Hjelmesæth.

Både leptin og GLP-1 er metthetshormoner, og når utskillelsen reduseres dempes metthetsfølelsen. Da får du lyst på mer mat.

Mer alkohol blant psykisk syke

Økt appetitt er én indirekte måte for alkoholen å påvirke vekta – men ikke den eneste.

– Personer som drikker mye alkohol er også ofte plaget av sykdommer og tilstander som kan bidra til økt risiko for fedme, eksempelvis depresjon, angst, sosial isolasjon og lav sosioøkonomisk status, forteller professoren.

Forskning.no har tidligere skrevet om sammenhengen mellom alkohol og psykiske helseplager.

– Vi vet at alkoholisme er mer utbredt i noen familier. Og i tillegg vet vi at psykologiske faktorer, som for eksempel traumer, betyr noe, uttalte Anne Taraldsen Heldal i en artikkel fra 2018.

Heldal er lege og forsker på Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ved Sørlandet sykehus.

– Det er ingenting som tyder på at det er gunstig på noen måte å drikke alkohol. Heller tvert imot. Hvis noen rapporterer at litt alkohol fører til bedre mental helse, så har det nok sammenheng med at bedre mental helse fører til litt alkoholbruk, sa spesialist i psykiatri Jørgen Gustav Bramness i en artikkel fra 2019.

Økt konsum gir økt risiko

– Det ser imidlertid ut til at et moderat inntak av alkohol ikke øker risikoen for overvekt og fedme vesentlig, men at risikoen øker ved relativt høyere inntak, fortsetter Hjelmesæth.

Det underbygges av en studie fra 2015 publisert i tidsskriftet Current Obesity Reports. Studien undersøkte nettopp sammenhengen mellom alkoholinntak og fedme. I studien skriver forskerne at fedme er komplekst, og at det er vanskelig å vurdere hvilken påvirkning kun alkoholen i seg selv har.

De mener imidlertid at personer som har et moderat alkoholinntak ikke virker til å være spesielt utsatt for fedme, men at risikoen øker ved høyere inntak.

Forskerne konkluderte med at «alkoholkonsum har sannsynligvis bidratt til et overdrevet energiinntak forbundet med vektøkning hos noen individer i løpet av de siste årene», men understreker samtidig at det vært vanskelig å finne helt klare bevis.

Det er nemlig veldig mange faktorer som skal tas i betraktning.

Kjønn, hvor ofte og hvor mye alkohol som drikkes, hvor disponert du er for vektoppgang, medisinbruk og kroniske lidelser er bare noen av dem.

Hva som kan påvirke vekta er med andre ord svært individuelt, og alkohol er bare én av mange potensielle risikofaktorer for overvekt.

Blant annet vet forskere at risikoen for alkoholrelatert overvekt er høyere for menn. Forskerne tror dette handler om at menn drikker mer, og dessuten drikker de generelt mer øl enn kvinnene. Øl er kaloririkt, og dermed får menn fort i seg mer energi. De fant dessuten at sprit- og øldrikkere har generelt dårligere kosthold enn vindrikkere.

Måtehold som stikkord

Så - selv om alkohol ikke kan lagres i kroppen kan det altså påvirke vekta. Alkohol er energi og skal forbrennes av kroppen, og så fort du drikker et glass blir det kroppens prioritet nummer én å nyttiggjøre seg av det.

Det betyr at kroppen bruker kaloriene fra både alkoholen og kebaben. Og selv om det kun er kebaben som kan legge seg rundt midjen, vil kaloriene fra alkoholen bli en del av regnestykket.

Akkurat hvordan regnestykket skal settes opp er komplisert - og forskerne er fortsatt uenige.

Studien fra 2015 konkluderer med at man bør tenke moderasjon når man drikker alkohol. Alt tyder på at du gjør lurt i det. Vekta er én ting - og så har du kroppen og helsa generelt, som ikke er glad i for mange av de edle dråpene.

Referanser:

Traversy, Gregory & Chaput, Jean-Philippe. (2015). Alcohol Consumption and Obesity: An Update. Current Obesity Reports.

Artikkel hos NHI.no. (2019). Kutte alkohol? Dette er effekten på kort sikt.