– Kulturen farligere enn helseeffektene

- Det farligste ved å bruke cannabis er den illegale kulturen og økonomien man kan bli viklet inn i, ikke helseeffektene, mener sosiologiprofessor Willy Pedersen.

Publisert
Symboler og ritualer er en viktig del av cannabiskulturen som omfavner alternativ religion, solidaritet og «det organiske».
Symboler og ritualer er en viktig del av cannabiskulturen som omfavner alternativ religion, solidaritet og «det organiske».

I likhet med andre rusmidler har cannabis skadevirkninger som skyldes de ulike virkestoffene i selve rusmidlet.

Dette er likevel ikke den viktigste grunnen til at hasj kan være farlig for enkelte.

Det hevder Pedersen og forskerkollega Sveinung Sandberg i boka Cannabiskultur som kommer ut i dag.

– Studier tyder på at i alle fall mer omfattende bruk av cannabis kan føre til problemer. Men hva er grunnen?

– Vi mener det ofte handler om at brukerne kan bli involvert i omsetning og trekkes inn i kriminalitet og sosial marginalitet.

Det sier Pedersen, som er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.

Han mener betydningen av det symbolske og rituelle rammeverket som hasjbruken foregår innenfor, undervurderes.

Cannabis kan for eksempel gi avhengighet, men avhengigheten er like mye knyttet til komplekse bånd i kultur og økonomi som til stoffet selv, hevder han.

– Det er vanskelig å diskutere farer ved cannabis eller fruktbare narkotikapolitiske strategier uten å ta hensyn til den sosiale og økonomiske konteksten. Det er dette vi har ønsket å gjøre noe med i denne boka.

Dealere, dyrkere og smuglere

Cannabiskultur er den første store studien av cannabis i Norge.

Hovedmaterialet er inngående kvalitative intervjuer med 100 personer som har ulike roller i cannabiskulturen, fra dyrkerne og dealerne til de medisinske brukerne, rekerasjonsbrukerne og smuglerne.

I tillegg brukes en omfattende longitudinell (går over tid) studie av et stort utvalg ungdommer. 

Arbeidet har foregått i mer enn fem år, og forskningen er finansiert gjennom blant annet to prosjekter i regi av Forskningsrådets Program for rusmiddelforskning. 

– Innsikt i subkulturen rundt cannabis er avgjørende for å forstå hvorfor stoffet appellerer, og det er første gang dette er lagt systematisk under lupen i Norge, påpeker Pedersen.

Fellesskap og identitet

Å bruke cannabis sier noe om hvem du er, samtidig som det gir sosiale fellesskap og tilhørighet, ifølge sosiologiprofessor Willy Pedersen
Å bruke cannabis sier noe om hvem du er, samtidig som det gir sosiale fellesskap og tilhørighet, ifølge sosiologiprofessor Willy Pedersen

I boka beskriver forskerne blant annet symbolene, ritualene og fortellingene knyttet til cannabisbruken.

Her fortelles historien om en kultur som omfavner alternativ religion, solidaritet og «det organiske», og som startet ved at opposisjonelle ungdommer samlet seg i Slottsparken midt på 1960-tallet.

Ifølge Pedersen er formålet å prøve å få grep om hvorfor stoffet fortsatt fascinerer.

– Cannabiskulturen er overraskende slitesterk, og språk og kraftfulle symboler lever også blant dagens brukere.

– Cannabis er det eneste rusmiddelet som det finnes sterke forsvarere av. Å bruke stoffet sier noe om hvem du er, samtidig som det gir sosiale fellesskap og tilhørighet, forteller Pedersen.

Det er denne kulturen som gjør det så lett å begynne med hasj - og samtidig så vanskelig å slutte, mener han.

Utsatte «hjelpere»

Pedersen og Sandberg har også funnet at cannabisøkonomien i likhet med kulturen binder brukerne fast. Den gir status, den former roller og identitet, og ikke minst gir den inntekter.

I boka forteller forskerne om hvordan en del hyppige brukere blir hjelpere innen vennenettverk. Fra å «hjelpe» er veien kort til å deale. Mye tyder på at allerede denne rollen kan gi en viss risiko for å straffeforfølges.

For noen innebærer den også opprykk oppover i systemet, og da øker risikoen betraktelig. Store deler av problemene knyttet til cannabis, ligger nettopp her, ifølge Pedersen.

– Engasjement i cannabisøkonomien fører til marginalisering fordi stoffet er ulovlig, og fordi straffenivået for narkotikaforbrytelser er høyt.

– Her møter en også andre stoffer. Dersom det ender med straffereaksjoner, kan det igjen føre til problemer med utdanning og arbeid, og det gir hasjrøykere kontakt med tyngre kriminelle nettverk, forklarer han.

Avkriminalisering

Pedersen har tidligere gått ut i media og sagt at bruk av cannabis bør avkriminaliseres. Der trekker han fram intervjuene som Cannabiskultur er basert på, som bakgrunnen for standpunktet.

I boka skriver Sandberg og Pedersen at det finnes flere gode argumenter for å redusere vekten på straff og eventuelt avkriminalisere bruken av cannabis.

En rekke land beveger seg nå i denne retningen. Avkriminalisering her i Norge er i første omgang aktuelt for marihuanadyrking i liten skala, mener de.

– Derimot er det ingen som mener at dette stoffet bør selges helt fritt, da vil nok forbruket øke. På sikt kan det imidlertid tenkes at man vil se et strengt regulert marked, hvor for eksempel stoffet blir tilgengelig på apoteker, som i California.

– Et av hovedargumentene er at både cannabiskulturen og kriminelle organisasjoner sannsynligvis vil få dårligere vilkår innenfor mer regulerte rammer, forklarer Pedersen. 

Han vil likevel ikke karakterisere boka som hasjliberal.

– Vi reflekterer over hvor farene ligger, og har noen forsiktige diskusjoner rundt hva de politiske følgene av dette bør være.

– Det har vært mye snakk om heroin, men hasj er det største illegale rusmiddelet og det som berører flest unge. Nå håper vi på en mer informert debatt om cannabis, sier han.

Aktuelle lenker:

Pathways and consequences of alcohol, cannabis and prescription drug involvement. A longitudinal 13-year follow up of a population sample 

Cannabis: Subculture, economy and social marginality