Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Snus inneholder nikotin, som er sterkt avhengighetsskapende.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Forskere har samlet inn 600 spyttprøver for å finne ut hvor farlig snus er
Bruken av snus har økt i Norge de siste tiårene. Særlig blant ungdom og voksne under 40 år. Mange av dem har aldri røyket tobakk.
Bruken av
snus har økt i Norge de siste 20 årene.
Den største økningen har blitt sett blant unge voksne. Økningen er høyere for kvinner enn for menn det siste tiåret.
I fjor brukte 22 prosent i aldersgruppen 16–24 år snus hver dag.
Det er nå like mange som snuser daglig i Norge og Sverige. Men blant den yngre delen av befolkningen er det flere som snuser i Norge. Unge norske kvinner snuser langt mer enn svenske.
I aldersgruppen 25–34 år er det mer enn dobbelt så mange kvinner som bruker snus daglig i Norge, 17 prosent, sammenlignet med Sverige som ligger på 7 prosent.
Forskere ved NTNU og Kompetansesentret Tannhelse Midt har nå samlet inn 600 spyttprøver fra trøndere som snuser. Målet er å komme mer til bunns i hva snus gjør med bakterieflora i munnen. De skal også undersøke om dette har sammenheng med helsa – spesielt slimhinnene i munnen, halsen og magen.
Markedsføres på
TikTok
Kreftforeningen
peker i en rapport på omfattende markedsføring i sosiale medier med bruk av
influensere. Som et eksempel ble emneknaggen «snus» sett over 385
millioner ganger på TikTok i perioden mai 2020 til april 2021. Så kommer alle de
andre sosiale mediene i tillegg.
Snus
inneholder nikotin, som er sterkt avhengighetsskapende. Dette sammen med at
bruk av snus kan gi flere helseskadelige effekter, gjør at snus er forbudt i EU. Unntaket er Sverige.
I fjor
vedtok New Zealand et lovforbud der de som er født etter 2008, aldri vil kunne
kjøpe røyk eller andre nikotinprodukter.
Nylig la regjeringen i Norge frem en stortingsmelding om folkehelse. Her står det
at det er behov for tiltak som reduserer tilgangen til snus for unge, og
som gjør produktene mindre attraktive.
I Norge
har store deler av helsedebatten om snus handlet om sammenligningen med
røyking. Her kommer ofte snusen ut som den litt snillere lillebroren. Enkelte
forskere fremhever også at snus kan hjelpe folk å slutte med røyk.
Forsket mindre på snus
enn røyk
Det er
forsket mindre på helseskader av snusbruk sammenliknet med forskning på
røyking.
En rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) konkluderer med at bruk av snus fører til økt
risiko for flere helseskadelige effekter.
– Det har
vært vanskelig å forske på snus alene ettersom mange som snuser, har røykt før eller er dobbeltbrukere, sier Valdemar Grill. Han er endokrinolog, tidligere overlege
ved St. Olavs Hospital og professor emeritus ved NTNU.
Endokrinologi er læren om organer som produserer hormoner og sykdommer i disse.
Når man
snuser, vil nikotinen stresse hjertet og blodkarene. Blodårene trekker seg
sammen slik at hjertet må jobbe hardere. Både puls og blodtrykk stiger.
Snusbruk
kan gi økt risiko for å dø etter hjerteinfarkt eller hjerneslag.
Under graviditet kan snusing ha uheldige effekter på svangerskap og foster.
Snusbruk
kan også gi slimhinneforandringer i munnen der snusen plasseres. Disse
forandringene vil gå tilbake dersom man slutter. Snusing kan også gi
uopprettelig tilbaketrekning av tannkjøttet slik at tannhalsene blottlegges.
– Noen
får aldri slike skader, mens andre får det etter kort tid. Dette er et eksempel
på en permanent skade med snusing. Det er svært viktig å slutte med en gang man
ser tendenser til dette, sier Thomas Richard Klimowicz.
Han er
oralkirurg ved avdeling for Kjeve- og ansiktskirurgi på St. Olavs Hospital. I
tillegg er han forsker ved NTNU og Kompetansesentret Tannhelse Midt
(TkMidt).
Synes debatten er
polarisert
Han står
bak innsamlingen av de 600 spyttprøvene fra trøndere som snuser.
– Vi vet
for lite om hvilke konsekvenser dagens snusbruk blant unge har for helsa over
lengre tid, sier Klimowicz.
Han synes
debatten i Norge er polarisert.
– Noen
framsnakker kanskje snus fordi det er mindre skadelig enn røyk. Andre er
opptatt av at nikotin er sterkt vanedannende og at bruk av snus er
helseskadelig i seg selv, sier Klimowicz.
–
Kunnskapen om hvilken effekt snus har på munnhulen over lengre tid blant unge
kvinner og menn, er mangelfull. Her trenger vi mer kunnskap, sier Klimowicz. Han får støtte av forsker Rune Becher ved FHI.
– De
første resultatene av vår forskning er ventet å være klare i 2023. Det ble i
HUNT 4 inkludert spørsmål om tannhelse. Spyttprøvene er innhentet gjennom dette
materialet, sier Klimowicz.
Over
56.000 nordtrøndere deltok i HUNT4, som fant sted mellom 2017 og
2019.
Om HUNT-undersøkelsen
HUNT er en stor, norsk befolkningsbasert helseundersøkelse som omfatter helseopplysninger og biologisk materiale fra innbyggerne i Trøndelag.
Siden den første innsamlingsrunden i 1984 har 250.000 trøndere deltatt.
Referanser:
Retriever: En analyse av tobakk i sosiale medier. Rapport fra Kreftforeningen.
Helserisiko ved snusbruk. Rapport fra Folkehelseinstituttet, 2019.
Gunn Elisabeth Vist mfl.: Er helserisikoen ved snus undervurdert? Kronikk i Tidsskriftet Den norske legeforening, 2020.
Tall fra SSB: Røyk, alkohol og andre rusmidler. Oppdatert 2023.
Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
