Bruken av snus har økt i Norge de siste 20 årene.

Den største økningen har blitt sett blant unge voksne. Økningen er høyere for kvinner enn for menn det siste tiåret.

I fjor brukte 22 prosent i aldersgruppen 16–24 år snus hver dag.

Det er nå like mange som snuser daglig i Norge og Sverige. Men blant den yngre delen av befolkningen er det flere som snuser i Norge. Unge norske kvinner snuser langt mer enn svenske.

I aldersgruppen 25–34 år er det mer enn dobbelt så mange kvinner som bruker snus daglig i Norge, 17 prosent, sammenlignet med Sverige som ligger på 7 prosent.

Forskere ved NTNU og Kompetansesentret Tannhelse Midt har nå samlet inn 600 spyttprøver fra trøndere som snuser. Målet er å komme mer til bunns i hva snus gjør med bakterieflora i munnen. De skal også undersøke om dette har sammenheng med helsa – spesielt slimhinnene i munnen, halsen og magen.

Markedsføres på TikTok

Kreftforeningen peker i en rapport på omfattende markedsføring i sosiale medier med bruk av influensere. Som et eksempel ble emneknaggen «snus» sett over 385 millioner ganger på TikTok i perioden mai 2020 til april 2021. Så kommer alle de andre sosiale mediene i tillegg.

Snus inneholder nikotin, som er sterkt avhengighetsskapende. Dette sammen med at bruk av snus kan gi flere helseskadelige effekter, gjør at snus er forbudt i EU. Unntaket er Sverige.

I fjor vedtok New Zealand et lovforbud der de som er født etter 2008, aldri vil kunne kjøpe røyk eller andre nikotinprodukter.

Nylig la regjeringen i Norge frem en stortingsmelding om folkehelse. Her står det at det er behov for tiltak som reduserer tilgangen til snus for unge, og som gjør produktene mindre attraktive.

I Norge har store deler av helsedebatten om snus handlet om sammenligningen med røyking. Her kommer ofte snusen ut som den litt snillere lillebroren. Enkelte forskere fremhever også at snus kan hjelpe folk å slutte med røyk.

Forsket mindre på snus enn røyk

Det er forsket mindre på helseskader av snusbruk sammenliknet med forskning på røyking.

En rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) konkluderer med at bruk av snus fører til økt risiko for flere helseskadelige effekter.

– Det har vært vanskelig å forske på snus alene ettersom mange som snuser, har røykt før eller er dobbeltbrukere, sier Valdemar Grill. Han er endokrinolog, tidligere overlege ved St. Olavs Hospital og professor emeritus ved NTNU.

Endokrinologi er læren om organer som produserer hormoner og sykdommer i disse.

Når man snuser, vil nikotinen stresse hjertet og blodkarene. Blodårene trekker seg sammen slik at hjertet må jobbe hardere. Både puls og blodtrykk stiger.

Snusbruk kan gi økt risiko for å dø etter hjerteinfarkt eller hjerneslag.

Under graviditet kan snusing ha uheldige effekter på svangerskap og foster.

Snusbruk kan også gi slimhinneforandringer i munnen der snusen plasseres. Disse forandringene vil gå tilbake dersom man slutter. Snusing kan også gi uopprettelig tilbaketrekning av tannkjøttet slik at tannhalsene blottlegges.

– Noen får aldri slike skader, mens andre får det etter kort tid. Dette er et eksempel på en permanent skade med snusing. Det er svært viktig å slutte med en gang man ser tendenser til dette, sier Thomas Richard Klimowicz.

Han er oralkirurg ved avdeling for Kjeve- og ansiktskirurgi på St. Olavs Hospital. I tillegg er han forsker ved NTNU og Kompetansesentret Tannhelse Midt (TkMidt).

Synes debatten er polarisert

Han står bak innsamlingen av de 600 spyttprøvene fra trøndere som snuser.

– Vi vet for lite om hvilke konsekvenser dagens snusbruk blant unge har for helsa over lengre tid, sier Klimowicz.

Han synes debatten i Norge er polarisert.

– Noen framsnakker kanskje snus fordi det er mindre skadelig enn røyk. Andre er opptatt av at nikotin er sterkt vanedannende og at bruk av snus er helseskadelig i seg selv, sier Klimowicz.

– Kunnskapen om hvilken effekt snus har på munnhulen over lengre tid blant unge kvinner og menn, er mangelfull. Her trenger vi mer kunnskap, sier Klimowicz. Han får støtte av forsker Rune Becher ved FHI.

– De første resultatene av vår forskning er ventet å være klare i 2023. Det ble i HUNT 4 inkludert spørsmål om tannhelse. Spyttprøvene er innhentet gjennom dette materialet, sier Klimowicz.

Over 56.000 nordtrøndere deltok i HUNT4, som fant sted mellom 2017 og 2019.

Referanser:

Retriever: En analyse av tobakk i sosiale medier. Rapport fra Kreftforeningen.

Helserisiko ved snusbruk. Rapport fra Folkehelseinstituttet, 2019.

Gunn Elisabeth Vist mfl.: Er helserisikoen ved snus undervurdert? Kronikk i Tidsskriftet Den norske legeforening, 2020.

Tall fra SSB: Røyk, alkohol og andre rusmidler. Oppdatert 2023.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  De mest aktive barn og unge på sosiale medier, er også mest aktive offline

• 

  Forskere kan hjelpe redere med å nå tøffe klimamål

• 

  4×4-trening er populært og omdiskutert

• 

  – Det er ikke lek om vi må leke

• 

  Økt skredfare: – Folk i små kommuner har viktig lokalkunnskap

• 

  Det nytter lite med skremselsbudskap om klima

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER