Samene i Norge har mindre rusproblemer enn den etniske norske befolkningen, i motsetning til det mange går rundt og tror. (Foto: Trym Ivar Bergsmo, Samfoto)
Samene i Norge har mindre rusproblemer enn den etniske norske befolkningen, i motsetning til det mange går rundt og tror. (Foto: Trym Ivar Bergsmo, Samfoto)

Beskyttet sameungdom

Samiske ungdommer og foreldrene deres har mindre alkoholforbruk enn den etnisk norske befolkningen i samme områder.

Publisert

Samisk ungdom har også bedre psykisk helse enn det som er vanlig blant verdens urfolk.

– Det er interessant å se på hvilke faktorer som beskytter samene bedre enn andre urfolk, sier professor Siv Kvernmo ved UiT – Norges arktiske universitet.

Hun har analysert utbredelsen av rus og psykiske helseproblemer blant samiske barn og ungdommer i Nord-Norge, og sammenliknet med tilsvarende data om andre urfolk og den etnisk norske befolkningen i Nord-Norge.

– Det finnes jo en stereotypi om at samer drikker mer enn andre, men den finner vi ikke igjen i tallene. Det er isteden slik at både samisk ungdom og foreldrene deres har mindre forbruk av rusmidler enn den etnisk norske befolkningen i Nord-Norge, forteller Kvernmo.

Mange internasjonale studier viser at barn og ungdom hos urfolk scorer dårligere enn majoritetsbefolkningen når det gjelder rus og psykisk helse. Men slik er det ikke i Norge.

– Det er unikt at samene gjennomsnittlig kommer bedre ut av slike sammenlikninger enn andre urfolk. Når det gjelder rus, kommer samene også bedre ut enn den etnisk norske befolkningen, forteller Kvernmo.

Siv Kvernmo. (Foto: UiT)
Siv Kvernmo. (Foto: UiT)

Flertallet beskytter?

Kvernmo er en av foredragsholderne på Norges forskningsråds årlige konferanse om psykisk helse og rusmiddelforskning, som arrangeres i Tromsø 2. til 4. februar.

Hun vil blant annet bruke foredraget til å drøfte hvilke faktorer det er som beskytter samiske barn og ungdommer bedre enn det som er tilfellet blant andre urfolk.

– Dataene viser blant annet at den samiske ungdommen i indre Finnmark, der samene utgjør flertallet, kommer bedre ut når det gjelder psykisk helse enn de etnisk norske ungdommene og samisk ungdom utenfor de samiske kjerneområdene.

– I Nordland, hvor samer utgjør en langt mindre del av befolkningen, ser vi at samiske ungdommer sliter mer enn norske jevnaldrende. Det ser altså ut til at det er en risikofaktor å vokse opp i en minoritetsposisjon, antyder Kvernmo.

Kvernmos analyser bygger til dels på data som ble samlet inn på 1990-tallet, men også på 2000-tallet.

– Vi vet for lite om hvordan forholdene er i dag, men det som finnes av data peker i samme retning. Vi ønsker uansett å få til en større undersøkelse i Nord-Norge, der vi kan følge en større gruppe samiske og norske barn gjennom mange år. Vi vil helst følge dem helt fra morens graviditet og langt opp i ungdomsårene, sier Kvernmo.

Konferanse

2. - 4. februar 2015 arrangerer Forskningsrådets programmer Rusmiddel og Psykisk helse sin årlige konferanse i Tromsø.

Årets konferanse vil ha transkulturelle forhold ved psykisk helse og rusmisbruk som viktig tema, med fokus på innvandrere og urfolk, voksne så vel som barn og unge.

Les mer om konferansen: Psykisk helse og rusmiddelkonferanse: Ubehag i kulturen eller kultur i ubehaget?