Forskning viser at oppstarten av legale og illegale rusmidler følger et trappetinnsmønster, og at bruken av cannabis kan øke risikoen for eksperimentering også med hardere stoffer.
Tunge narkotikamisbrukere oppgir ofte at de startet med alkohol og hasj for deretter å gå videre til tyngre stoffer.
Den såkalte Gateway-hypotesen tar dette som et tegn på at bruk av enkelte rusmidler er inngangsporten til andre og sterkere stoffer.
– Nyere forskning synes å bekrefte hypotesen om at cannabis øker risikoen for å gå over til tyngre stoffer senere, sier forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning Anne-Line Bretteville-Jensen.
Støttes av ny forskning
Hun var en av innlederne på en stor konferanse om cannabis og helse som ble arrangert i regi av Norges forskningsråd og Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF) i november.
Konferansen var også åpningskonferansen for Forskningsrådets program for rusmiddelforskning.
Bretteville Jensen presenterte resultater fra sine studier på Gateway- eller trappetrinnseffekten.
De tyder på at rusmiddelbruken ofte utvikler seg fra legale rusmidler som alkohol til illegale stoffer som cannabis og enda hardere stoffer som amfetamin og kokain.
– Gatewayeffekten er en hypotese som har vært diskutert frem og tilbake både blant forskere og menigmann i flere tiår, men ny forskning tyder på at denne stemmer i mange miljøer, sier Bretteville-Jensen.
Trigger kroppens rusbehov
Anne-Line Bretteville-Jensen. (Foto: SIRUS)
Den senere tiden har vi sett forbedrede dyrkingsmetoder gjennom genmanipulering, gjødsling og drivhusteknikker. Utviklingen har ført til at kvaliteten på cannabis stadig øker.
Med bedre kvalitet øker også innholdet av det farlige stoffet THC, som er en av mange substanser i cannabisplanten med fellesbetegnelsen cannabinoider.
THC er den viktigste cannabinoiden og i hovedsak det stoffet som gir rus.
– Man vet ikke nok om hva det er ved cannabisbruken som øker risikoen for harde stoffer. En hypotese går på at det er ting ved stoffet i seg selv som skaper behov for mer og sterkere rusopplevelser.
– Man kan derfor stille spørsmål om økt kvalitet på cannabis vil føre til økt Gatewayeffekt, sier Bretteville-Jensen.
Det er foreløping ingen forsking som viser om det økte innholdet av THC fører til sterkere rus. Og forskningsmiljøet har ikke noen indikasjoner på om brukerne røyker like store doser som tidligere og får en sterkere rus, eller om dette har ført til mindre brukerdoser og derav den samme ruseffekten.
Sosiale forskjeller
Hun påpeker også at det er enkelte settinger hvor røyning av hasj ikke øker risikoen for å gå over til tyngre stoffer, eksempelvis i de omgivelsene der tilgjengeligheten av tyngre stoffer er liten.
Annonse
– Forskjell på både de sosiale miljøene, alder og kultur spiller inn på bruken av rusmidler. Men her i Norge er tilgjengeligheten stor og forskning tyder på at røyking av hasj øker risikoen for å gå over til tyngre rusmidler, forklarer Bretteville Jensen.
Hvert år produseres det nærmere 50 000 tonn cannabis for bruk på verdensbasis, og det er den mest utbredte ulovlige rusgiften i Norge og i resten av den vestlige verden.
Mindre voldelig
På cannabiskonferansen fortalte professor Robin Room fra Australia også at det internasjonale cannabismarkedet er langt mindre voldelig enn øvrige narkotiske markeder.
– Dette er et veldig interessant funn, og jeg kan ikke se noen grunn til hvorfor det skal være mindre vold ved salg og bruk av cannabis enn ved andre stoffer, sier Room.
Men Room møtte motstand hos sosiolog og rusforsker Willy Pedersen.
– Forskning viser at vi har et åpent marked langs Akerselva i Oslo med et tøft miljø. Dealerne må forsvare sitt territorium, og det er både farlig å være der og selge der, forklarer Pedersen.
Han mener derfor at disse funnene ikke kan overføres til Norge, hvor forskningen viser at det er hyppig bruk av vold i cannabismarkedet ved Akerselva.
Referanse:
Hans Olav Melberg, Anne Line Bretteville-Jensen, Andrew M. Jones; Is cannabis a gateway to hard drugs? HEDG working paper; University of York, Health Economics Resource Centre (York); 2007; ISSN: 1751-1976.
