Forskerne er enige om at sukker har noen av de samme egenskapene som narkotiske stoffer. Enigheten forsvinner når noen påstår at vi kan bli like avhengige av sukker som av kokain og heroin. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Forskerne krangler om sukkeravhengighet
Sukker er like avhengighetsskapende som kokain, hevder forskere som har sett på hva søtstoffet gjør med mus- og rottehjerner. De har misforstått, sier kritikere og kaller påstanden «absurd».
Klokka er halv tre. Du er halvveis mellom lunsj og middag, og du bare må ha noe søtt å putte i deg.
Eller i butikken med verdens sunneste handlekurv. Du er nesten framme ved kassa når venstrehånda napper til seg en litt for stor sjokoladeplate.
Søtsug? Åpenbart. Men kan det kalles avhengighet?
En ny forskningsgjennomgang svarer klokkeklart ja på spørsmålet. Men det er sur musikk i andre forskeres ører.
Spiser sukkertøyer som dop
– Dyrestudier bekrefter at belønningen for sukker kan overstige belønningen for kokain, skriver James DiNicolantonio, James O’Keefe og William Wilson i British Journal of Sports Medicine.
Og det er nettopp i hjernens belønningssystem at de ser paralleller mellom sukker og narkotiske stoffer som heroin og kokain. De mener at sukker produserer flere symptomer enn det som kreves for å bli ansett som et vanedannende stoff.
– Sukker har samme virkning i hjernen som kokain. Det kan endre humøret, kanskje gjennom sin evne til å forårsake belønning og glede, sier DiNicolantonio til avisen The Guardian. Han forsker ved Saint Luke’s Mid America Heart Institute i Kansas.
DiNicolantonio uttrykker stor bekymring over sukkerinntaket vårt.
– Sukker er sannsynligvis det mest konsumerte vanedannende stoffet i hele verden, og det ødelegger helsa vår, sier han.
Konklusjonene er i hovedsak basert på eksperimenter med rotter og mus. Spranget til mennesker er noe av det som får kritikerne til å reagere.
Vi har tilgang på sukker 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Det hadde ikke forfedrene våre da suget etter søtsaker oppsto. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
– Mus er ikke mennesker
Spørsmålet om sukkeravhengighet dukker jevnlig opp på internasjonale forskerkonferanser, forteller Jøran Hjelmesæth. Han er leder for Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold.
– Det er veldig, veldig lite forskning som støtter at sukker kan sammenlignes med farlige rusmidler som narkotika og alkohol, sier han til forskning.no.
– Studiene som finnes, er gjort på rotter og mus som er utsatt for eksperimenter som ikke ligner vår virkelighet i det hele tatt. Og mus er fortsatt ikke mennesker, sier Hjelmesæth, som også er professor ved Universitetet i Oslo.
Han avviser ikke at folk kan oppleve at de er avhengige av søtsaker og fettrik mat, og at de spiser mer enn de trenger av det.
– Det er naturlig å tenke den tanken. Men det er ikke gjort forskning som viser at disse får fysiske abstinenser som skjelving, svette eller hjertebank, hvis de må holde seg unna fett og sukker.
Annonse
– Det er noen likheter, men det er veldig mange flere forskjeller mellom sukkeravhengighet og avhengighet av narkotika eller alkohol, sier Hjelmesæth.
– Absurd
– Det er absurd å antyde at sukker er like vanedannende som harde narkotiske stoffer, sier Tom Sanders, professor emeritus ved King´s College i London.
Han går med på at sansen for søte ting kan være vanedannende, men ikke på samme måte som opiater eller kokain.
– Folk får ikke abstinenser når de kutter sukkerinntaket, sier Sanders til The Guardian.
– Misforstått
Så sent som i fjor gikk andre forskere gjennom alle studier på feltet og konkluderte med at det ikke er grunnlag for å opphøye søtsuget til sukkeravhengighet.
En av dem, Hisham Ziauddeen fra Universitetet i Cambridge, sier til The Guardian at DiNicolantonio og Co. har misforstått mus- og rotteforsøkene.
– Forsøkene viser at du bare får avhengighetslignende atferd hvis dyrene får sukker i kun to timer hver dag. Hvis du lar dem få det når de vil ha det – som er slik vi egentlig bruker det – viser de ikke denne avhengighetslignende oppførselen, sier han.
Ziauddeens kollega, Maggie Westwater, påpeker at den angstfulle oppførselen gnagerne noen ganger viste etter å ha spist sukker, langt fra er et klart tegn på avhengighet.
– Denne oppførselen forekom ofte i sammenheng med fasting, og vi kan ikke si om atferden skyldes tidligere sukkerforbruk eller sult, sier hun til The Guardian.
Annonse
I motsetning til kokain holder mus og rotter seg unna sukker hvis det er koblet sammen med en ubehagelig hendelse, som for eksempel et elektrisk støt.
– Tydelige fellestrekk
Professor i farmakologi, Aina Westrheim Ravna, ved UiT Norges arktiske universitet mener forskerne bak de to gjennomgangene er uenige om hvordan data fra visse studier skal tolkes.
Hun var en av kildene da Aftenposten i fjor skrev at sukker fungerer som et rusmiddel.
– Ja, jeg mener sukker kan gi en form for avhengighet, sier Ravna til forskning.no.
Hun innrømmer riktig nok at forskningen som er gjort så langt, ikke viser at sukker oppfyller absolutt alle kriterier for å være avhengighetsskapende. Men mener det likevel er tydelige fellestrekk mellom sukker og sterke rusmidler.
– Det er ikke enten eller her. Vi snakker om grader av avhengighetsskapende.
– Kokain virker sterkere enn sukker, men rusmidler og sukker aktiverer de samme systemene i hjernen, de som har med belønning å gjøre, sier Ravna.
Hun mener det ligger i menneskets natur å bli avhengig.
– Vi er født sukkeravhengig. En nyfødt baby opplever for eksempel belønning når den drikker søt morsmelk. Vi opplever belønning når vi spiser sukker for at vi skal overleve som art. Dette er et grunnleggende system som vi må ha.
– 10–20 prosent av befolkningen har en tendens til å bli avhengig av ting, sier Ravna.
Annonse
Gambling, sex og dataspill er andre ting som aktiverer belønningssystemet. Og som ofte settes sammen med ordet avhengighet.
– Det er en trend i forskningen for at man utvider avhengighetsbegrepet.
– Og det synes jeg er bra. Vi blir fort litt moralske når vi snakker om avhengighet, sier Ravna til forskning.no.
– Søkt
Sukkeravhengighet står ikke oppført i legenes diagnosebøker. Og det er greit, mener professor Thomas Clausen ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo.
– Sukker har noen av de samme belønnende egenskapene som sterke narkotiske stoffer. Men å sammenligne sukker med heroin og kokain synes jeg er søkt, sier han til forskning.no.
Også Clausen har et evolusjonært blikk på avhengighet: Systemene i hjernen som styrer belønning og atferd er helt grunnleggende for å fremme artens evne til å overleve.
– Vi er laget slik at vi opplever belønning når vi får dekket helt grunnleggende behov som mat, sex og gruppetilhørighet. Vi liker det og får lyst til å gjøre det igjen, forklarer han. Dette er belønning på handlinger, som styrer menneskers fremtidige atferd og valg, både bevisst og ubevisst.
– Vi er laget slik at vi opplever belønning når vi får dekket helt grunnleggende behov som mat, sex og gruppetilhørighet. Vi liker det og får lyst til å gjøre det igjen, forklarer han.
– Dette er belønning for handlinger som styrer menneskers fremtidige atferd og valg.
Inn i dette systemet virker også rusmidlene. Men de virker ifølge Clausen på en annen måte.
– Sukker virker ikke som molekyl inn på reseptorene i belønningssystemet. Det virker via andre nervebaner som kobler seg inn på det samme systemet.
Annonse
– Rusmidlene, derimot, virker direkte på reseptorene i dette systemet og ofte med sterk grad av belønning. Sukker, som virker via kroppens egne nervebaner og signalsystemer, gir en mer beskjeden opplevelse av belønning, sier Clausen.
Han peker også på at sukker ikke gir den samme euforiske responsen som for eksempel heroin og kokain. Heller ikke de samme abstinensene.
– Jeg mener ikke at det er uproblematisk at vi eksponeres for det raffinerte sukkeret slik som vi gjør i dag. Men å sammenligne dem med de mest potente rusmidlene synes jeg er å gå for langt, sier Clausen.
– Sukker ligner mer på virkningen av koffein, som en mild velbehagsrespons. Det er noe vi liker, og som blir til vaner som vi gjentar, sier han til forskning.no.
– Fin historie – men er den sann?
I forrige uke møttes de to leirene til diskusjon på BBC radio. James O’Keefe representerte avhengighetstilhengerne fra Kansas, mens Hisham Ziauddeen snakket for motstanderne fra Cambridge.
Ziauddeen synes det er greit at vi i dagligtale bruker ordet «avhengig» om vårt forhold til trening, kaffe, shopping, en TV-serie – eller sukker.
– Men å være avhengig av alkohol er ikke det samme som å være avhengig av shopping eller kaffe, sier han.
– Det er kanskje ikke en ekte avhengighet. Men sukker skaper store problemer, sier O’Keefe og tenker blant annet på fedme og diabetes.
Belønning og velbehag som gir lyst på mer. Men ikke skjelvende, svettende og hjertebankende abstinenser. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Så er det da så farlig om vi kaller det avhengighet?
– Du kan selvfølgelig spinne en historie om sukker som avhengighetsskapende, og det kan godt hende at en slik historie kan være nyttig. Men for meg betyr det faktisk noe om historien er sann eller ikke, sier Ziauddeen og fortsetter:
– Det er bare forskning hvis det faktisk er sant. Og det er veldig glissent med data som vitner om sukkeravhengighet. De som finnes, stammer fra veldig begrensede eksperimenter.
