Forsøksrottene fikk lov til å ta opp til 40 doser med kokain, seks timer om dagen, i fem dager. (Foto: Science Photo Library / NTB Scanpix)
Forskere ga kokain til rotter for å løse avhengighetsgåte
Rottene fikk nesten så mye kokain de ville i fem dager, men så tok forskerne vekk stoffet. Hva skjedde med rottene da?
Kokain påvirker måten hjernen skiller ut sitt eget lykkestoff – dopamin. Det påvirker også måten dopamin blir levert ut i resten av kroppen. Et nytt dyreforsøk tyder på at denne virkningen varer svært lenge, selv om du klarer å holde deg rusfri over flere år.
Forskerne forsøkte å gjenskape kokainavhengighet i forsøksrottene ved å la dem gi seg selv nesten så mye kokain de ville i løpet av seks timer hver dag. Når de nådde 40 doser på én dag ble de stoppet fra å ruse seg mer.
– Tilgang seks timer om dagen er lenge nok til å øke inntaket og få dyrene fra et kontrollert inntak, til mer ukontrollert, fråtsende oppførsel, sier Sara R. Jones, professor i fysiologi og farmakologi ved Wake Forest Baptist Medical Center, i en pressemelding.
Lang tid uten rus fungerte ikke
Jones og kollegene lot rottene få tilgang til kokain i fem dager i strekk. Etterpå ble de nektet rus i mellom 14 og 60 dager.
Etter abstinensperioden så forskerne på dopamintransportørene til de rusede rottene. De så helt like ut som dem de fant i kontrollgruppen av rotter som aldri hadde fått røre et milligram med kokain
Men når rottene fikk tilgang på kokain på nytt, var det som om de aldri hadde sluttet – selv om de hadde vært rusfrie i 60 dager. Det tilsvarer omtrent fire år i et menneskeliv. Rottene som aldri hadde fått kokain før, oppførte seg ikke på samme måte.
Dette tyder på at kokain har en langtidsvirkning på dopaminsystemet. Det kan være med på å gjøre at de som sprekker etter en periode som rusfri, går rett til å fråtse igjen.
Rekordmange beslag av kokain i Norge
Kokain har vært en del av rusbildet i Norge i flere tiår, og det ser ikke ut som om det blir mindre av det. I 2015 ble det gjort flere beslag av kokain enn noen gang tidligere, ifølge Kripos’ årlige narkotikastatistikk.
Det ble beslaglagt 85 kilo kokain fordelt på over 1250 beslag i 2015. Det er flere beslag enn noen gang før, selv om kilomengden er noe mindre enn i 2013 og 2014. Kripos skriver at dette skyldes store enkeltbeslag i hundrekilos-klassen i de to årene.
Samtidig ble 58 kilogram med kokain stoppet på grensen av tollvesenet, en nedgang fra 132 kilogram året før.
Ifølge politiet var 2015 det første året hvor det ble gjort flere beslag av kokain enn heroin. Det vanligste er fortsatt cannabis, amfetaminer og benzodiazepiner, som er virkemiddelet i sovemedisiner og angstdempende midler.
Frykter at effekten er permanent
Jones og de andre forskerne bak rottestudien frykter at kokainet påvirker dopaminsystemet for alltid.
– Selv etter 60 dager med abstinens, som er omtrent fire år i et menneskeliv, tok det bare én enslig dose med kokain for at rottene havnet tilbake på rykke tilbake til start når det gjaldt dopaminsystemet og toleransenivå, sier Jones i en pressemelding.
Og når toleransenivået er på det samme som da rottene var storforbrukere av kokain, øker risikoen for fråtsing og overforbruk.
Referanse
Cody A. Siciliano m. fl.: Cocaine Self-Administration Produces Long-Lasting Alterations in Dopamine Transporter Responses to Cocaine. The Journal of Neuroscience. 2016. Doi: 10.1523/JNEUROSCI.4652-15.2016 Sammendrag.
