Først tok de en test som lurte dem til å tro at de var avhengige av mat eller ikke.

Så ble potetgull og sjokolade satt foran dem. De skulle få spise så mye de ville og selv bestemme når måltidet var over.

Dette måtte deltakerne i en britisk studie gjennom. Alt for å finne ut om bevisstheten om matvanene dine påvirker hvor mange kalorier du får i deg.

Og det var som forskerne hadde forventet: De som trodde at de var matavhengige, tok mindre godteri da de fikk sjansen.

Bekymret for eget kosthold

Henholdsvis 62 og 85 kvinnelige studenter og ansatte ved et University of Liverpool deltok i hvert sitt eksperiment. Spørsmålene de svarte på var bare tull, men de trodde at testen målte om de var avhengige av mat eller ikke. Vi er jo alle avhengige av å få i oss mat, så det engelske begrepet «food addict» er kanskje mer dekkende her.

Etterpå fikk de svare på spørsmål som skulle forsterke forestillingen deres. De som hadde blitt fortalt at de var svært matavhengige, fikk spørsmål av typen: «Jeg har av og til veldig lyst på søt, salt eller feit mat». Mens de som fikk høre at de ikke var matavhengige, skulle svare ja eller nei på spørsmål som: «Jeg føler vanligvis at jeg har kontroll over hva og hvor mye jeg spiser». En tredje gruppe fikk to spørsmål fra hver kategori og ble dermed en nøytral gruppe.

I det andre eksperimentet skulle de dessuten svare på hvor god kontroll de mente de hadde over spisingen sin, og hvor bekymret de eventuelt var for kostholdet sitt.

Det viste seg at det å tro at du er matavhengig gjør deg mer bekymret for kostholdet ditt. Deltakerne som var mest bekymret, tilbrakte mindre tid foran godteriskåla og spiste dermed mindre enn de to andre gruppene.

Kan virke mot sin hensikt

Mer enn halvparten av den voksne befolkningen i verden er overvektig, ifølge Verdens helseorganisasjon.

Mange mener helsepersonell må legge til rette for at folk får i seg færre kalorier, selv om det ikke finnes forskning som kan slå fast at det hovedsakelig er mer mat som ligger bak fedmeepidemien her i Norge.

Noe forskning antyder at en forståelse av fedme skyldes matavhengighet kan gjøre at mennesker med fedme opplever mindre skyld og skam.

Mens andre studier viser at det ikke hjelper å fortelle folk at fedme er en sykdom. De britiske forskerne tror det kan skyldes at slike generelle helseråd ikke treffer den enkelte like godt. En sykdom kan dessuten oppleves som vanskelig å gjøre noe med selv. Får du derimot vite at du har et problem med overspising, kan det i større grad motivere deg til å forsøke.

På den annen side er det ikke sikkert det hjelper å høre at du spiser for mye om du allerede har fedme. Deltakerne i studien hadde ikke fedme, og forskerne tipper at dette kan slå ut motsatt hos sykelig overvektige som allerede tenker at de har et matproblem.

Kortvarig effekt?

Et annet spørsmål er om du i det hele tatt kan spise deg frisk. Flere studier tyder på at det er svært vanskelig å holde vekta nede når du først har hatt fedme. For kroppen jobber for å beholde reservelagrene den har vent seg til.

Om det kan ha noen uheldige virkninger på folk å gjøre dem engstelige for kostholdet sitt, har ikke de britiske forskerne undersøkt.

De vet heller ikke om effekten varer lenger enn de få minuttene mellom testene i eksperimentet. Deltakerne i studien hadde i alle fall ingen planer om å endre kostholdet sitt på sikt.

Dessuten er dette en liten studie som ikke gir noen sikre svar. Så det gjenstår nok en god del forskning før forskerne kan si om denne metoden er noe som kan brukes i det virkelige liv.

Referanse:

Helen K. Ruddock mfl: Believing in food addiction: Helpful or counterproductive for eating behavior? Obesity, online 5. mai 2016. DOI: 10.1002/oby.21499.