Hva skjer når den ene tvillingen drikker mer enn den andre? Får den som drikker mest større eller mindre risiko for hjertesykdom?
Hva skjer når den ene tvillingen drikker mer enn den andre? Får den som drikker mest større eller mindre risiko for hjertesykdom?

Alkohol hindrer ikke hjertesykdom

Mange studier viser at folk som drikker moderate mengder alkohol har lavest risiko for hjertesykdom. Men det er ikke alkoholen som beskytter, viser en ny studie på norske tvillinger.

Alkohol er i hardt vær for tida.

Stadig mer forskning tyder for eksempel på at selv et lavt forbruk av alkohol kan øke risikoen for flere typer kreft.

Men hva med hjertesykdom? En lang rekke studier har vist at mennesker som drikker moderate mengder alkohol, har lavere risiko for hjerte- og karsykdom enn avholdsfolk.

Beskytter alkohol mot slik sykdom?

Se, det er ikke så lett å svare på. For studier har vist at det ikke bare er alkoholen som skiller de som drikker og de som ikke gjør det.

Mennesker med moderat alkoholkonsum har for eksempel ofte høyere utdanning enn de som drikker lite. De kommer gjerne fra familier med høyere sosial og økonomisk status.

Kanskje er de til og med smartere.

En tidligere studie har for eksempel vist at personer med høy IQ i 18-årsalderen oftere drakk mer i 40-årsalderenn enn de med lavere IQ.

Hva er et moderat alkoholforbruk?

Et moderat alkoholforbruk er i Norge definert som å drikke mellom seks og 12 enheter per uke. En enhet tilsvarer en liten flaske øl eller et lite glass vin.

Naturlige eksperimenter

Kanskje er det ikke alkoholen – men en annen faktor i livsstilen – som beskytter mot hjerte- og karsykdom?

Spørsmålet har ikke vært lett å finne ut av.

Av både etiske og praktiske grunner er det umulig å kjøre 50 år lange forsøk der noen mennesker får utdelt kassevis med øl og vin og beskjed om å drikke daglig, mens andre skal være avholds.

Likevel finnes det måter å få sikrere svar, forteller Eivind Ystrøm, professor ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo, og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

– Det går an å bruke naturlige eksperimenter.

Dette er situasjoner som ligner det vi ville gjort i en studie, men som oppstår naturlig. I dette tilfellet handler det om eneggede tvillinger.

Eivind Ystrøm er professor ved Universitetet i Oslo og Folkehelseinstituttet.
Eivind Ystrøm er professor ved Universitetet i Oslo og Folkehelseinstituttet.

Tvillingstudie

– Eneggede tvillinger har de samme genene, og de har vokst opp i det samme familiemiljøet. Det betyr at du kan ta vekk effekten av familien.

Altså: Forskerne kan sammenligne tvillingpar der de to søsknene har ulikt alkoholkonsum. Er det forskjeller i risikoen deres for å dø av hjerte- og karsykdommer? I så fall kan ikke denne forskjellen forklares med arv eller miljø i oppveksten, men har trolig noe med selve drikkingen å gjøre.

Det er nettopp dette Ystrøm og kollegaer fra UiO og Folkehelseinstituttet har gjort.

Forskerne har sammenlignet data fra Nasjonalt tvillingregister og Dødsårsaksregisteret, for over 14.000 norske tvillinger født mellom 1915 og 1960.

Deltagerne i tvillingregisteret hadde oppgitt opplysninger om livsstil, blant annet alkoholkonsum, ved to anledninger i løpet av livet. I løpet av oppfølgingstida hadde over 3.600 av deltagerne dødd. Rundt 1.200 hadde dødd av hjerte- og karsykdom.

Slik ble det mulig se om det var noen sammenheng mellom drikking og dødsårsak.

Snudde fra lavere til høyere risiko

Da forskerne undersøkte den individuelle risikoen for å dø av hjertesykdom, dukket det velkjente mønsteret opp:

– De som kom fra en familie som drakk ganske mye, hadde nesten 50 prosent lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom, sammenlignet med de fra familier som drakk lite, sier Ystrøm.

Noe i disse familiene gir altså en sterk beskyttelse mot hjertesykdom.

Men da forskerne sammenlignet de to tvillingene i tvillingparene med hverandre, endret bildet seg.

I mange tilfeller var det slik at en av tvillingene drakk vesentlig mer enn den andre.

– Da så vi at tvillingen som drakk mye, hadde over 30 prosent høyere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom enn den som drakk lite.

Ystrøm mener det må være noe underliggende i disse familiene som beskytter mot hjertesykdom, men samtidig øker tendensen til å drikke mye. Denne beskyttende effekten har trolig skjult den negative virkningen av alkohol, tror forskeren.

Men akkurat hva er det som beskytter?

Henger sammen med utdanning

Det er et lite mysterium, innrømmer Ystrøm. Han har likevel noen tanker om hva det kan dreie seg om.

– Vi ser at de genetiske faktorene som øker risikoen for å drikke ofte og mye, henger sammen med høyere utdanning og intelligens. Dette er ikke de samme genene som gir risiko for destruktiv drikking, psykiske lidelser og narkotikaavhengighet.

Kanskje er det noe ved å ha akademisk interesse som også gjør at man liker effekten av alkohol?

Utdanning og intelligens kan igjen føre til sunnere valg på andre fronter, som mindre usunn mat eller mindre røyking.

Høyere utdanning kan også typisk gi deg et yrke med mindre belastning og skiftarbeid, noe som også kan virke inn på helsa. Sammenhengen kan også handle om at disse familiene har mer penger og ressurser.

– Verdifullt tillegg

Så hva har disse resultatene å si for kunnskapen vår om alkohol og helse?

– Det er et verdifullt tillegg til litteraturen om alkohol og hjerte-karsykdom, skriver Per Magnus, avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet i en epost til forskning.no.

– Den viser at sammenhengen mellom alkoholinntak og hjertesykdom blir borte nå man justerer for genetiske faktorer og miljøfaktorer som er felles for familier.

Magnus mener likevel at studien har enkelte svakheter.

– Det er ikke tatt høyde for andre ikke-genetiske faktorer som gjør at en enegget tvilling drikker alkohol mens den andre ikke gjør det.

Det er mange tenkelige grunner til at den ene tvillingen drikker mer, som ulik omgangskrets og arbeidsplass, eller tilfeldige traumatiske hendelser. Spørsmålet blir da om disse faktorene i seg selv også kan påvirke risikoen for hjertesykdom.

Ingen økt risiko for andre sykdommer

Interessant nok ga høyere alkoholforbruk ingen utslag på andre årsaker til død enn hjertesykdom, slik som kreft. Selv om mange av tvillingene døde av slike andre sykdommer, så dette ikke ut til å henge sammen med hvor mye de drakk.

Det var heller ikke slik at de som drakk mye, hadde større risiko for å dø i løpet av perioden. Det må bety at det var litt færre dødsfall av andre årsaker blant de som drakk mye.

Ystrøm mener likevel det er lite sannsynlig at alkohol har noen beskyttende effekt. Antagelig er det heller snakk om andre statistiske sammenhenger. For eksempel såkalt konkurrerende risiko.

– Du kan av og til få paradoksale funn. For eksempel har tidligere studier funnet at røyking så ut til å beskytte mot Alzheimer. Men grunnen var jo rett og slett at røykerne døde av andre sykdommer før de rakk å få Alzheimer, sier Ystrøm.

Tror ikke på forbud

Så, i lys av disse og andre resultater om alkohol og helse, bør vi ha mål om å kutte all bruk av alkoholholdige drikker?

– Veldig mange andre undersøkelser viser at hyppig alkoholinntak er knyttet til økt risiko for en rekke skader og sykdommer, skriver Magnus fra FHI.

Han vil likevel være forsiktig med å si at folk av medisinske grunner ikke skal kunne ha et lett alkoholinntak.

– Den enkelte må gjøre en gevinst/kostnads-analyse basert på gleden av å bruke alkohol versus ulempene.

Ystrøm mener heller ikke at alkoholforbud er en god ide.

– Det har vært forsøkt før, med uheldige konsekvenser. Men å beholde Vinmonopolet og en restriktiv politikk med lav tilgjengelighet og høy pris, det kan gi mange leveår.

– Det er også viktig at folk vet at det er en sammenheng. Alkohol er avhengighetsskapende, og man kan havne i en livsstil hvor man drikker mye mange dager i uka.

Ystrøm mener vi sannsynligvis kan ha det like fint selv om vi kutter litt i forbruket.

– Det er ikke sikkert at det tredje glasset egentlig gir så mye ekstra, sier han.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

E. Ystrom, E. Degerud , M. Tesli, A. Høye, T. Reichborn-Kjennerud, Ø. Næss, Alcohol consumption and lower risk of cardiovascular and all-cause mortality: the impact of accounting for familial factors in twins, Psychological Medicine, april 2022. Sammendrag.

Studien er støttet av Norges Forskningsråd og er et samarbeid mellom Avdeling for psykiske lidelser ved Folkehelseinstituttet, Avdeling for samfunnsmedisin og global helse ved UiO, Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Tromsø og PROMENTA forskningssenter ved UiO.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS