– Det er mange årsaker til at alkohol bidrar til økt risiko for kreft, sier lege og forfatter Kaveh Rashidi til forskning.no.
Det som er kreftfremkallende i alkoholen, er etanol, den kjemiske forbindelsen som er selve alkoholen. Derfor spiller det ingen rolle om du drikker øl, vin eller sprit – kreftrisikoen vil være akkurat den samme.
Hvert glass alkohol du drikker er med på å øke den risikoen, og risikoøkningen starter allerede ved første glass.
– Slik jeg leser forskningen, er det ikke tvil i at alkohol øker risikoen for kreftsykdom, sier Rashidi.
Likevel er det ikke svart-hvitt om vi bør slutte å drikke alkohol.
– Det synes jeg burde være opp til hver enkelt. Livet er full av store og små risikofylte valg. Viktigst er det at vi får riktig informasjon om risikoen, slik at vi tar informerte valg, sier legen.
I en internasjonal studie publisert i The Lancet Oncology i fjor fant forskerne ut at rundt 740.000 krefttilfeller skyldes inntak av alkohol.
Kaveh Rashidi mener det er mye som tilsier at alkohol ikke burde vært så populært.(Foto: Kristoffer Myhre)
Mer alkohol, høyere risiko
Ved å drikke alkohol øker du risikoen for kreft i munn, svelg, magesekk, tarm, lever og bryster.
Til sammen bidro disse kreftformene til 6,3 millioner krefttilfeller og 3,3 millioner dødsfall globalt i 2020, ifølge en Lancet-studie.
Forskerne fant ut at lever- og brystkreft var de vanligste kreftformene som følge av alkoholdrikking.
Kanskje ikke overraskende, så kom det frem at et svært høyt alkoholinntak bidro til flest tilfeller av alkohol-tilskrivende kreftformer.
Men moderat drikking bidro likevel til ett av sju krefttilfeller, som tilsvarer mer enn 100.000 krefttilfeller over hele verden.
I Norge defineres moderat drikking som mellom 6 og 12 enheter i uka. En enhet er for eksempel en liten flaske øl eller et lite glass vin.
Kreftregisteret regnet i 2016 ut at hvert år får rundt 250 kvinner får brystkreft som kan tilskrives alkoholdrikking.
Annonse
Om studien:
Studien er gjort over en ti års lantensperiode mellom eksponering av alkohol og kreftdiagnosen.
Alkoholforbrukeretstimater fra 2010 ble hentet fra Global Information System on Alcohol and Health. Alkoholforbruket per voksne innbygger ble målt i liter alkohol per år fordelt på alder og kjønn.
For å minimerere effekten av skjevhet i rapportering av alkoholbruk ble dataene hentet fra ulike kilder; registrert, uregistrert og turist alkolholforbruk per innbygger.
– Helt absurd høyt
– Jeg tror kanskje vi kommer til å le litt av den rare fortiden hvor det var vanlig å drikke til maten foran barna og alt det. Jeg tror det er veldig kulturelt, for rent vitenskapelig så er det utrolig mye som taler for at alkohol ikke burde være så populært, sier Kaveh Rashidi i NRK-podcasten «God bedring».
Det er flere som dør av alkohol hvert år enn av alle andre rusmidler samlet, viser tall fra Dødsårsaksregisteret.
Alkohol står for hele 12 prosent av tapte leveår i den norske voksne befolkningen ut ifra målingene til FHI.
– Det er et helt absurd høyt tall for hvor mange liv vi taper på grunn av det. For å ikke snakke om all ulykke, sorg, lidelse og alt det sosialt kjipe som alkoholen fører med, sier Rashidi i podcasten.
Forsker Renée Turzanski Fortner mener det er et klart budskap for å forebygge kreft.(Foto: privat)
– Ikke allment kjent
– Det er betydelig bevis som støtter en sammenheng mellom alkoholforbruk og kreftrisiko, inkludert brystkreft. Til tross for denne overbevisende koblingen ser det ut til at assosiasjonene mellom alkohol og kreft ikke er allment kjent i befolkningen generelt, sier Renée Turzanski Fortner, forsker ved Kreftregisteret, til forskning.no.
Fortner mener studien gir nyttige estimater for å forstå den samlede byrden av kreftsykdom forårsaket av alkoholdrikking.
– Samlet sett er budskapet om alkohol og kreftforebygging klar: Å unngå alkohol er den beste tilnærmingen for kreftforebygging, og de som drikker alkohol bør minimere forbruket, sier kreftforskeren.
