Risikoen for at en middelaldrende kvinne eller mann skal få dårlig hukommelse av å drikke moderat, er ganske lav. Men ikke null, sier svensk professor. – Særlig eldre mennesker bør være forsiktig med alkohol, da riskoen øker med alderen, mener han.
Risikoen for at en middelaldrende kvinne eller mann skal få dårlig hukommelse av å drikke moderat, er ganske lav. Men ikke null, sier svensk professor. – Særlig eldre mennesker bør være forsiktig med alkohol, da riskoen øker med alderen, mener han.

Et par glass om dagen kan gi for mye jern i hjernen

Selv et moderat alkoholforbruk kan øke risikoen for Alzheimer og andre hjernesykdommer. Det viser den største studien av denne type drikking noensinne.

Lenge har man trodd at et moderat alkoholforbruk ikke har vært så skadelig og at det det må bli mye alkohol før det virkelig går utover helsa.

Men i de siste årene har forskere funnet flere og flere bevis på at selv det mange av oss tenker på som et greit alkoholforbruk ikke slett ikke er så bra for hjernen.

Mekanismene bak har derimot vært ukjente.

Nå kommer en forskergruppe fra Universitetet i Oxford med en mulig forklaring.

Parkinson og Alzheimer

Forskere har lenge visst at alkoholikere kan ha høyere nivåer av jern i hjernen og at dette kan skade nervecellene.

Et for høyt jernnivå er i tillegg knyttet til flere såkalte nevrodegenerative sykdommer, som for eksempel Parkinsons og Alzheimer.

Men da britiske forskerne undersøkte bildene de hadde tatt av hjernene til 21.000 deltakerne, fant de at det ikke bare var stordrikkere som var i risikosonen for dårlig hjertehelse.

Mange som drakk moderat hadde rett og slett for mye jern i hjernen.

Undersøkt 21.000 personer

De britiske forskerne spurte først nesten 21.000 personer om hvor mye alkohol de drikker i uka.

Deltakerne var i gjennomsnitt 55 år, og det var nesten like mange kvinner som menn i utvalget.

I underkant av 3 prosent sa at de ikke drakk alkohol i det hele tatt.

Deretter har forskerne undersøkt hjernen deres ved hjelp av en magnetresonansundersøkelse (MR).

En tredel av deltakerne fikk også leveren sin undersøkt.

I tillegg skulle alle deltakerne gjøre kognitive tester, som blant annet gikk på hukommelse, reaksjon, tenkning, forståelse og problemløsning.

Den britiske biobanken UK Biobank er benyttet i denne studien. Dette er en svær database med helsedata fra briter. Den inneholder både biologiske data og data fra spørreskjemaer om folks helse.

Fant forskjeller

Allerede etter syv enheter per uke fant forskerne høyere jernnivå i hjernen hos deltakerne.

Disse fant de særlig i de delene av hjernen som har med hukommelse, læring, motorikk og følelser å gjøre.

Dette samsvarte med testene de gjorde av deltakernes hukommelse og motorikk. De som hadde høyere jernnivåer, fikk dårligere resultater på disse.

Forskerne fant også en tydelig sammenheng mellom alkoholforbruk, alder og ansamling av jern i hjernen.

De som var avholdsfolk hadde derimot ikke for mye jern i hjernen.

Drakk mer enn anbefalt

I gjennomsnitt svarte deltakerne at de drakk rundt 18 enheter per uke. Dette langt mer enn det som er anbefalt av britiske helsemyndigheter.

Én enhet i Storbritannia er omtrent 8 gram alkohol.

18 enheter tilsvarer omtrent 7,5 bokser øl eller seks store glass vin.

I Norge regner vi at en standard alkoholenhet inneholder 12 gram alkohol.

Derfor er det, ifølge norske standarder, allerede ved i underkant av fem enheter i uka at forskerne finner økte jernnivåer i hjernen.

Norge har ikke satt grenser

I Norge har vi ingen grenseverdier for hva som er risikofylt alkoholforbruk.

Det har man i andre land, som for eksempel Sverige og Storbritannia. Der er grensen satt ved 14 alkoholenheter for menn og 9 alkoholenheter for kvinner.

Jørgen G. Bramness, seniorforsker ved Avdeling for rusmidler og tobakk ved Folkehelseinstituttet (FHI) sier i en artikkel på forskning.no tidligere i år at norske helsemyndigheter bevisst ikke har satt noen grenser for anbefalt alkoholbruk.

Dette er nettopp fordi det er krevende å kommunisere, men også fordi det er en diskusjon om hvor disse grensene skal gå, sier han.

Hva betyr funnene?

Men hva betyr egentlig disse funnene for hver enkelt av oss som drikker litt mer enn det forskerne finner kan være skadelig?

Den svenske avisa Dagens Nyheter har skrevet om studien. De har intervjuet Sven Andreassen, professor ved Karolinska institutet (KI) i Sverige om dette.

– Risikoen for at en middelaldrende kvinne eller mann skal få dårlig hukommelse av å drikke moderat, er ganske lav. Men ikke null, sier Andreassen i intervjuet.

Men særlig eldre mennesker bør være forsiktig med alkohol, da riskoen øker med alderen, påpeker han.

Vi i forskning.no har tidligere skrevet om at mange 50-70-åringer i Norge nå drikker en halvflaske vin flere ganger i uka.

Kan ha betydning på befolkningsnivå

Hovedforfatteren av studien fra Oxford, Anya Topiwala, mener at dette funnet kan ha betydning for hjernesykdommer i store populasjoner. Nettopp fordi det er så mange som drikker alkohol i moderate mengder.

Derfor det kan være fordeler for hjernehelsen i en befolkning å gjøre tiltak å få ned forbruket generelt, sier hun i en pressemelding.

Det er ikke nytt at alkohol kan fremskynde demenssykdommer.

Forskere har funnet en sterk sammenheng mellom høyt alkoholforbruk og tidlig demens, skrev forskning.no om i 2018.

Et risikofritt alkoholforbruk finnes ikke

Sven Andreassen i sier videre til Dagens Nyheter at han og mange andre anser at risikobruk begynner etter ni standardglass i uka. Både for kvinner og menn.

De britiske forskerne fant for øvrig ingen forskjeller mellom menn og kvinner i jernnivået i hjernen av drikkingen.

– Det finnes ingen risikofri alkoholkonsum, sier han.

– Mindre enn ti glass i uka blir derfor kalt for lavrisikokonsum. Ti glass eller flere utgjør risikobruk.

Andreassen mener forøvrig at den britiske studien er imponerende og at det er første gang en så stor studie har sett på hvordan et moderat alkoholforbruk påvirker hjernen.

Kilde:

Anya Topiwala, m.fl: Associations between moderate alcohol consumption, brain iron, and cognition in UK Biobank participants: Observational and mendelian randomization analyses, PLOS Medicine, 14. juli 2022.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS