Vi har tatt en reise inn i kroppen sammen med C11H15NO2, bedre kjent som MDMA.  (Foto: serpeblu / Shutterstock / NTB scanpix)
Vi har tatt en reise inn i kroppen sammen med C11H15NO2, bedre kjent som MDMA. (Foto: serpeblu / Shutterstock / NTB scanpix)

Hva er MDMA og hvordan fungerer det?

Stoffet aktiverer kroppens belønningssystem og gjør deg full av energi, kjærlighet og selvtillit. Men det kan også gi indre blødninger, kramper og organsvikt.

Published

Kort om MDMAs historie

MDMA er euforiserende stoff som er syntetisk fremstilt i et laboratorium ut fra enkle kjemikalier. MDMA er det aktive stoffet i ecstasy.

Det ble produsert for første gang av den farmasøytiske bedriften Merck i 1912 og studert i laboratoriet hos bedriften opp gjennom 1950-tallet, men aldri testet på mennesker.

På 1970-tallet introduserte den amerikanske kjemikeren og farmakologien Alexander Shulgin MDMA i den psykoterapeutiske behandlingen av mennesker med psykisk sykdom.

I 1985 ble stoffet forbudt i USA, og opp gjennom 1990-tallet ble det mer og mer utbredt, som illegalt stoff i særlig technomiljøet.

 

Erfarne brukere fraråder kombinasjonen alkohol-MDMA

En studie fra 2002 viste at kombinasjonen av MDMA og alkohol gjør at man bevarer følelsen av å være full, men uten å bli trøtt og sløv.

Ifølge professor Mads Uffe Pedersen fraråder erfarne brukere å kombinere alkohol og MDMA. Først og fremst på grunn av økt risiko for å bli dehydrert.

Bassen pumper, lysene i taket blinker rytmisk i takt til vibrasjonene som merkes hele kroppen.

Du står midt i det dansende menneskehavet og kan ikke helt komme i stemning.

I lomma har du en liten lyserød pille.

Du går opp i baren. Ber om en drink og skyller ned den lille pillen.

30 minutter senere er du en del av menneskehavet på dansegulvet. Du er uovervinnelig, lykkelig, kjærlig og full av uendelige mengder energi.

Alt sammen fordi du har tatt en liten pille som består av C11H15NO2, bedre kjent som MDMA.

Setter fart på hjernens belønningssystem

I løpet av den halve timen har den lille pillen blitt tatt opp i tarmsystemet.

C11H15NO2-molekylene har nådd ut til nervecellene i hjernen. 

Ut fra antallet politisaker er det MDMA-pulver, ikke piller, som er mest i bruk i Danmark. (Foto: Institut for Retsmedicin ved Aarhus Universitet)
Ut fra antallet politisaker er det MDMA-pulver, ikke piller, som er mest i bruk i Danmark. (Foto: Institut for Retsmedicin ved Aarhus Universitet)

Her sendes et vell av beskjeder frem og tilbake mellom hjernecellene og mellom hjernen og resten av kroppen.

Beskjedene overføres ved hjelp av signalstoffer, og det er noen av disse MDMA påvirker.

Det forteller Mads Uffe Pedersen, som er professor ved det danske Center for Rusmiddelforskning.

Et av signalstoffene heter dopamin. Det er hjernens belønningsstoff. Det produseres når vi har sex eller spiser god mat, eller når vi lykkes med noe.

Når du leverer noe før fristen, eller får en god karakter, for eksempel.

– MDMA-molekylene får hjernen til å produsere mer dopamin. Mye mer enn du får ved å ha sex, sier Pedersen.

Samtidig blokkerer MDMA hjernens naturlige dopamin-opprydding. Normalt vil overskytende dopamin bli brutt ned, men det skjer altså ikke.

Med andre ord svømmer hjernen i belønningsstoffet, og det gir deg følelsen av uovervinnelighet og selvtillit.

Massevis av lykkestoff

Lykke og en følelse av stor kjærlighet er to andre følelser du merker på dansegulvet.

– Det skyldes et annet signalstoff som MDMA også får hjernen til å frigi mer som – nemlig serotonin, forklarer Pedersen.

Serotonin er med på å styre humøret vårt. Et høyt serotoninnivå kan gjøre oss glade, oppstemte, flørtende og tiltrekkende, og følelsen av forelskelse henger derfor indirekte sammen med serotonin.

MDMA hindrer hjernen i å gjenoppta serotonin.

Det hele varer i 4–6 timer.

Kjemp-eller-flykt-hormonet

Noradrenalin er et tredje signalstoff som MDMA påvirker produksjonen av. Det er ikke en del av belønningssystemet.

Noradrenalin aktiveres når vi opplever fare. Det er med på å styre urinstinktet «kjemp, flykt eller frys».

Det forteller Eva Aggerholm Sædder, klinisk førsteamanuensis ved Institut for Retsmedicin og overlege på Aarhus Universitetshospital i Danmark:

  • Fordøyelsen stanser fordi blodet går fra fordøyelsessystemet til musklene.
  • Blodkarene trekker seg sammen.
  • Hjertet begynner å slå raskere.
  • Musklene gjør klare seg til kamp.

– Den energien du føler, er at kroppen kommer i en slags alarmberedskap, med blod- og oksygentilførselen konsentrert omkring musklene, sier Sædder.

Indre blødninger og organsvikt

Pillene med MDMA finnes i mange forskjellige farger, ofte med logo fra et kjent varemerke. Mengden av MDMA varierer nokså mye fra pille til pille. Den danske Sundhedsstyrelsens rapport om Illegale Stoffer fra 2017 viste at mengden varierer fra 1 til 218 mg per tablett. (Foto: Couperfield / Shutterstock / NTB scanpix)
Pillene med MDMA finnes i mange forskjellige farger, ofte med logo fra et kjent varemerke. Mengden av MDMA varierer nokså mye fra pille til pille. Den danske Sundhedsstyrelsens rapport om Illegale Stoffer fra 2017 viste at mengden varierer fra 1 til 218 mg per tablett. (Foto: Couperfield / Shutterstock / NTB scanpix)

Hvis du er heldig, kan du danse en hel natt og våkne neste ettermiddag med ømme muskler. Stoffet er ikke direkte avhengighetsskapende på samme måte som amfetamin og kokain.

Leger har imidlertid sett eksempler på at folk som fortsetter å ta MDMA, setter belønningssystemet ut av spill. Den naturlige produksjonen av dopamin og serotonin blir rett og slett forstyrret, og det kan føre til depresjon.

I tillegg inneholder hver fjerde MDMA-pille på markedet andre stoffer, viser tall fra danske myndigheter. For eksempel PMA eller PMMA, Para-Methoxymethamphetamine. De bruker lengre tid på å virke og kan gi uregelmessig hjerterytme og forgiftning.

Det er ingen måte å avgjøre innholdet i pillen.

Du kan faktisk dø av det.

Derfor kan du dø av MDMA

1. Ukontrollert økning i kroppstemperatur. Temperaturreguleringen i hjernen kan komme ut av kontroll, for den påvirkes av dopamin, serotonin og noradrenalin. Konsekvensen er blant annet at det hopes opp væske i hjernen. Akkurat hvordan det foregår, vet ikke forskerne.

Dessuten får noradrenalin blodårene til å trekke seg sammen seg i armer og bein, samtidig med at hjertet pumper raskere og musklene arbeider, noe som også påvirker temperaturen. Normalt vil temperaturen bli regulert ved at blodårene utvider seg og avgir varme og væske til huden.

– Men på grunn av den kunstige økningen av noradrenalin-nivået fortsetter blodårene å være sammentrukket. Hvis kroppstemperaturen kommer over 42 grader, er faren akutt, sier Eva Aggerholm Sædder.

2. Nyresvikt. Noradrenalinet aktiverer musklene, som til slutt kan få krampe, og du får vanskelige muskelsmerter, muskelsvakhet og mørk urin. Det er som hvis du har løpt en maraton.

– Når musklene brytes ned må nyrene bryte ned proteinene. Under en MDMA-rus kan nyrene bli overbelastet, sier Sædder.

Det dannes rett og slett små blodpropper i nyrene. Når nyrene svikter, blir ikke kroppens avfallsstoffer brutt ned, men hopes opp i organene, og det kan gi organsvikt.

3. Blodpropp og indre blødninger. Det systemet som sørger for at blodet størkner når vi får et sår, blir også påvirket av muskelnedbrytningen og den høye temperaturen.

Det blir blant annet skilt ut flere av de stoffene som får blodet til å størkne – de såkalte koagulerende stoffene.

Det kan gi blodpropp. Kombinert med den høye pulsen kan blodpropp føre til indre blødninger.

– Kroppen forsøker å kompensere ved å produsere flere av de stoffene som skal bryte ned de koagulerende stoffene, forklarer Sædder.

Hvis konsentrasjonen av de koagulerende stoffene faller, blir det en større tendens til blødning.

Samtidig skilles det ut stoffer som øker tendensen til blødning, og kroppens koagulasjonssystem er nå helt ute av kontroll. Det bidrar igjen til å øke risikoen for indre blødninger.

Vanskelig å oppdage

Det kan være vanskelig å merke om det holder på å gå helt galt i kroppen.

Fordi belønningssystemet er overaktivert, vil du neppe oppdage blodpropp, muskelkramper og blødninger hvis du har tatt MDMA.

Noradrenalin og dopamin har nemlig en bedøvende virkning, så du merker ikke smerte særlig godt.

– Det er veldig vanskelig å oppdage før det er for sent. Også fordi du får problemer med å tenke, sier Sædder.

Hjernen fungerer også dårligere når det hopes opp væske i den.

Alt det gjør det vanskelig å oppdage at kroppen er i en farlig situasjon.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no