Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskulen på Vestlandet - les mer.
Brå og uventet død kan oppleves spesielt traumatiserende. Forskning på etterlatte har vist at når dødsfallet er uventet er det større risiko for traumer og vedvarende funksjonstap for de som er igjen.
(Illustrasjonsfoto: Ben White / Unsplash)
Etterlatte etter narkotikadødsfall får ikke hjelpen de trenger
En ny studie viser at helsepersonell ofte ikke opplever narkotikarelatert død som brå og uventet. Derfor tilbyr de ikke krisehjelp til pårørende.
– Narkotikarelaterte dødsfall er en form for død som er svært belastende for etterlatte, men som de i liten grad får hjelp til å takle i akuttfasen, sier doktorgradsstipendiat ved Høgskulen på Vestlandet Hilde-Margit Løseth.
Som en del av et stort nasjonalt forskningsprosjekt «END - Etterlatte ved narkotikarelatert død», har Løseth undersøkt hvordan ansatte i kommunale helse- og velferdstjenester møter etterlatte i akuttfasen ved narkotikarelatert død.
Spørsmålet om hvordan fagpersoner forholder seg til etterlatte i denne akutte fasen, er tema i den første vitenskapelige artikkelen. Den tar altså for seg hjelpernes perspektiv.
Studien er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Global Qualitative Nursing Research.
Oppfatter ikke dødsfallene som brå og uventet
Grunnlaget for studien er seks fokusgruppeintervju med til sammen 27 personer fra blant annet politi, ambulanse, overdose-team, kriseteam, legevakt, prester og begravelsesbyrå.
Hvordan møter helsepersonell etterlatte ved narkotikarelatert død i akuttfasen? Ofte handler det om å etablere kontakt mellom etterlatte og hjelpeapparatet.
Selv om det finnes prosedyrer for å etablere kontakt, er lokale praksiser basert på kunnskap, skjønn og tradisjon også viktig for hvem som anses som etterlatte og dermed får tilbud om krisehjelp.
Ved brå og uventede dødsfall, for eksempel ulykker eller selvmord, vil personer i hjelpeapparatet ha i tankene om det er behov for krisehjelp.
– Funnene i denne studien tyder på at dette ofte ikke er tilfelle ved narkotikarelatert død. Helsepersonell sine erfaringer fra tidligere møter og de avdøde sin illegale rusbruk virket inn på fagpersonene sine vurderinger, sier Løseth.
Når hjelpeapparatet ikke oppfattet narkotikadødsfallene som brå og uventet, tenkte de heller ikke på at etterlatte hadde behov for krisehjelp eller psykososial oppfølging.
Kompleks organisering av hjelpeapparatet
Norske kommuner er forpliktet til å gi omfattende og koordinert bistand til etterlatte ved brå og uventet død, og hjelpeapparatet skal være proaktivt.
Samtidig har kommunene store friheter i hvordan hjelpen skal organiseres.
– Det er mange ulike instanser involvert ved et slikt dødsfall. Den komplekse organiseringen av hjelpeapparatet kan i seg selv hindre at etterlatte blir fanget opp og får hjelp. Vi anbefaler derfor ytterligere forskning på hvordan helse- og velferdstjenester kan samarbeide best mulig med etterlatte og frivillige organisasjoner, sier Løseth.
– Dødsfallene må anerkjennes
Brå og uventet død kan oppleves spesielt traumatiserende. Forskning på etterlatte har vist at når dødsfallet er uventet er det større risiko for traumer og vedvarende funksjonstap for de som er igjen. (Referanser til studiene finner du nederst i saken.)
– At denne gruppen etterlatte i liten grad får tilbud om hjelp i akuttfasen, handler ikke om vond vilje fra helsepersonell og andre hjelpere, men om hvordan samfunnet ser på narkotikarelatert død. Dette er en type dødsfall som er stigmatisert. Sorgen og påkjenningen som etterlatte opplever er ikke anerkjent, sier Løseth.
Selv om en person har vært rusavhengig i flere år og pårørende frykter det verste, opplever likevel mange dødsfallet som et sjokk.
– Det er viktig at disse dødsfallene anerkjennes på lik linje med annen brå og uventet død, sier hun.
Forlenget sorg
I en ny publikasjon, «Leger tiden alle sår?» av Kristine Berg Titlestad og Kari Dyregrov, vises det at en del etterlatte etter narkotikarelaterte dødsfall stigmatiserer seg selv og får selvmordstanker og forlenget sorg.
Forlenget sorg er en intens sorg som varer lenge, og som fører til funksjonstap i hverdagen. I tillegg til krisehjelp i akuttfasen, er det derfor viktig at etterlatte tilbys hjelp og støtte over tid.
Etterlatte etter narkotikadødsfall kan oppleve tilleggsbelastninger på samme måte som etterlatte etter selvmord, forklarer Løseth.
– Mens jeg opplever at det har blitt mer åpenhet om selvmord og at samfunnet gradvis har endret syn på selvmord og etterlatte sitt behov for hjelp, er ikke det tilfellet med narkotikarelatert død. Denne typen dødsfall blir fortsatt tiet om og sett ned på. Vi trenger mer åpenhet om disse dødsfallene i samfunnet, sier Løseth.
Et betydelig antall etterlatte
Hvert år dør mellom 250 og 300 personer som følge av overdoser i Norge. I 2020 døde 324 personer, noe som er det høyeste tallet på over 20 år, ifølge denne oversikten fra Folkehelseinstituttet: Narkotikautløste dødsfall 2020.
Norge er et av landene i Europa med fleste registrerte overdosedødsfall.
Det er forsket lite på etterlatte etter narkotikarelatert død, selv om antallet er betydelig. Det er vanskelig å gi et nøyaktig tall på etterlatte, men i Norge regner en med at det var minst 3240 etterlatte i 2020.
Mange av dem sitter igjen med sjokk og sorg over tapet av en av sine nære.
I en artikkel i Aftenposten beskriver Berit Rønning sin datters dødsfall som sjokkartet og dramatisk, men det kom ikke noe kriseteam på døren. Ingen ringte for å følge henne opp, slik det ellers ville vært om et ungt menneske døde brått. Hun beskriver tiden som sort, mørk og stille.
Behov for mer kunnskap
Rønning er ikke alene om å oppleve det slik. I en annen END-studie er 14 etterlatte foreldre intervjuet. Bare én av dem ble tilbudt hjelp fra kriseteam.
Mange tenker at narkotikarelaterte død er selvforskyldt, og at etterlatte har det bedre uten dem. De blir derfor ventet å komme over sorgen fort.
Både samfunnet og hjelpeapparatet trenger økt kunnskap om denne typen dødsfall og om sjokket og sorgen etterlatte sitter igjen med, mener Hilde-Margit Løseth.
– Mangel på kunnskap er en medvirkende faktor til at mange ikke får krisehjelp. Fagfolk trenger å læres opp til å se på disse dødsfallene som brå og uventede. Når vi vet hvor traumatiserende slike dødsfall kan være, er det viktig at også denne gruppen inkluderes i akuttilbudet i kommunene slik at de får den hjelpen de har behov for, sier hun.
Referanser:
Solveig Glestad Christiansen mfl: Parental mortality following the loss of a child to a drug-related death. European Journal of Public Health, 2020. Doi.org/10.1093/eurpub/ckaa094
Kristine Berg Titlestad mfl: How do family members experience drug death bereavement? A systematic review of the literature. Death Studies, 2021. (Sammendrag) Doi: 10.1080/07481187.2019.1649085
Kari Dyregrov mfl: The special grief following drug related deaths. Addiction Research & Theory, 2020. (Sammendrag) Doi: 10.1080/16066359.2019.1679122
Kristine Berg Titlestad mfl: Sounds of silence. The “special grief” of drug-death bereaved parents: a qualitative study. Addiction Research & Theory, 2020. Doi: 10.1080/16066359.2020.1751827
Les også disse artiklene fra Høgskulen på Vestlandet:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
