Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.
Gatefotball har vist seg å være et populært lavterskeltiltak blant utsatte grupper, som de med rusavhengighet.(Illustrasjonsfoto: Alex Gorin / Unsplash)
Gatefotball kan hjelpe rusavhengige til en bedre hverdag
Når de spiller fotball, slipper de å fortelle om egen bakgrunn med rus. Det eneste kravet for å delta er at de møter rusfri til trening.
Forsker Bjørnar Blaalid ved Nord universitet har undersøkt hvordan gatefotball kan bli en viktig ressurs for å hjelpe rusavhengige.
Som et lavterskel aktivitetstilbud kan det hjelpe dem med å komme seg ut av rusproblemene. Gatefotball spilles ofte i ballbinger med nett, men også i hall og på utendørs bane.
Kan dempe suget etter rusmidler
I studien beskriver Blaalid hvordan deltagelse i et gatefotballmiljø kan skape motivasjon og økt mestringsfølelse. Funn fra studien er publisert som en egen vitenskapelig artikkel i boka Sammenhenger i sosialt arbeid.
I studien har forskeren fulgt elleve personer med rusrelaterte erfaringer i alderen 23–55 år. De har alle deltatt i Kirkens Bymisjon sitt aktivitetstilbud med gatefotball.
Gjennom dybdeintervju har Blaalid fått deres beskrivelser og refleksjoner av hvordan de har opplevd tiltaket. Han har også intervjuet fem ansatte i Kirkens Bymisjon om deres opplevelse.
Blaalid konkluderer blant annet med at aktivitetsbasert rehabilitering kan bidra til å dempe suget etter rusmidler. Det gjøres gjennom å skape tilhørighet til et nytt sosialt fellesskap.
– Gatelaget blir som et springbrett til å bli mer inkludert i samfunnet igjen, sier han.
Forsker Bjørnar Blaalid deltok selv på fotballtreningene og i turneringer sammen med laget.(Foto: Nord universitet)
Forskeren spilte selv på laget
I studien inngår også feltnotater forskeren har gjort da han observerte deltakerne mens de spilte fotball. Han deltok også selv i aktiviteten. Han spilte med deltakerne på fotballtreningene og deltok i turneringer sammen med laget.
Gatefotball har vist seg å være et populært lavterskeltiltak blant utsatte grupper, som de med rusavhengighet.
Mye av organiseringen av gatefotball har blitt drevet frem av arbeid med rusomsorg i frivillig sektor. Frelsesarmeens gatefotball ble etablert i 2005. Siden da har tilbudet vokst til å bli landsdekkende.
Frivillig sektor utfører mer omsorgstjenester
Ifølge Blaalid utfører frivillig sektor stadig mer omsorgstjenester som kan forstås som sosialt arbeid. Som for eksempel på rusfeltet.
I 2015 ble Fotballstiftelsen etablert. Gjennom denne tilbys fotballaktiviteter på dagtid for personer med rusproblemer. I 2021 var det 28 lag i toppklubbene. Over 1.000 deltakere benytter seg av tilbudet.
En av deltakerne hadde rolle som assistenttrener på laget. Han forteller om en episode han hadde med en som nettopp var kommet på fotballtreninga.
«Så gikk jeg litt hardt i en duell. Og da klikket det.»
Da tok han deltakeren til side og sa «at sånn her går det ikke an å ha det. Du er nødt til å tåle det. Og for det andre så prater du ikke sånn her til meg, for her er jeg faktisk treneren din. Uansett om du kjenner meg fra før av. Og det aksepterte han.»
Annonse
Tilhørighet, samhold og mestringsfølelse
Å ha kontakt med andre med rusproblemer kunne skape engstelse. En av kvinnene på laget fortalte at første treningen var skremmende. Men etter hvert så har hun kommet mer med. Hun synes det ble motiverende.
«Så det har jeg kjent på for hver gang, at jeg har vokst. At jeg kan ta tilbake helsen min.»
Forskeren mener det særlig er to forhold som kan vise hvordan gatefotball kan være en viktig ressurs for å arbeide seg ut av rusproblemene.
– Det handler om tilhørighet i fellesskapet og myndiggjøring. Aktiviteten mobiliserer deltakerne til felles innsats på banen. Det skaper ansvarsfølelse rundt aktiviteten, sier Blaalid.
Deltar på egne premisser
En av grunnene for at gatefotball framstår som en særegen og meningsfull arena, er at deltakerne kan delta på egne premisser.
Det er eksempelvis ikke et krav at man må fortelle om egen rushistorikk for å delta. Fokuset er rettet mot bevegelse sammen med ball, snarere enn dårlige vaner og personlige nederlag.
– Mestringsfølelsen og tilhørigheten synes dermed å bli skapt gjennom hvordan deltakerne får lov til å utfolde seg i et nytt miljø. Både sosialt gjennom å bygge nettverk og nye relasjoner og fysisk gjennom å bli mer utholdende og komme i bedre form, sier Blaalid.
Han trekker også fram psykiske aspekter. De opplever at deltakelsen kan dempe sosial angst i møtet med nye mennesker. Dette overskygger frykten for at de kan komme til å ruse seg igjen.
Ser på seg selv som fotballspillere
En motivasjonsfaktor handler også om et ønske om å komme i bedre form.
Annonse
Bedre helse kan dermed tolkes som en motivasjonsfaktor. Det får også betydning for å forebygge mot tilbakefall til rusen. Den fysiske aktiviteten kan i seg selv være rehabiliterende fordi det bidrar til at de får økt selvtillit.
– Grunner for dette kan være flere. Sentralt handler det om hvordan de oppmuntres til å se seg selv som medmennesker og fotballspillere snarere enn rusavhengige og sosialt utstøtte, sier Blaalid.
Med en fortid i rusmiljøer kan det å oppdage nye sider av seg selv være uvant for deltakerne. For noen også en kilde til ubehag, ifølge studien.
– Det å få oppleve å få gode råd og sosial støtte fra både medspillere og støtteapparat kan forstås som at de mobiliserer ressurser. Det syns som om det foregår en form for omvendt stemplingsprosess. Deltakerne stemples som normale av omgivelsene. Følelsen av at det å være en del av tiltaket gir økt status, kan bidra til at deltakerne får realisert eget potensial også utenfor fotballbanen sier Blaalid.
Referanse:
Bjørnar Blaalid: «Vennskapet betyr mer enn bare det sportslige, rett og slett». En studie av gatefotball som et aktivitetsbasert rehabiliteringstiltak i frivillig sektor. Kapittel i antologien Sammenhenger i sosialt arbeid på Universitetsforlaget, 2022. Sammendrag av bok.
