Mors rus endrer barnets hjerne

- Ved alle former for rusmisbruk ser vi en overhyppighet av for tidlig fødsel, lav vekt og liten hodeomkrets, og alkohol er spesielt skadelig, sier psykolog Vibeke Moe. Hun mener russkadde barn er de mest sårbare barna i Norge.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Sammen med psykolog Kari Slinning, kollega ved Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse ved R-BUP Øst og Sør, har hun i to lange perioder fulgt barn som har vært utsatt for rusmidler i fosterlivet.

I et felles doktorgradsprosjekt fulgte de for noen år siden barn fra syv måneders alder til de var fire og et halvt år.

Det var ved oppfølgingsundersøkelsen noen år senere forskerne tok i bruk MR-scanning for å belyse forhold i ungenes hjerner. Dette i samarbeid med Kristine Walhovd og utført ved Rikshospitalet.

Alle disse barna var blitt eksponert for blandingsmisbruk, opiater (heroin) var i de fleste tilfellene hovedstoffet.

- Vi undersøkte 28 barn, hvorav 14 var en kontrollgruppe. Jeg må understreke at utvalget er lite, og vi skal være forsiktige med å trekke bastante konklusjoner.

- Men dette er den eneste undersøkelsen av denne typen for opiatbruk og utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag.

- Vi fant at hos de russkadde barna var noen hjerneområder – spesielt pallidum og putamen – i snitt mindre enn hos dem som ikke var blitt rusmiddeleksponert. For de som var utsatt særlig for opiater ble skaden i disse områdene spesielt tydelig.

- Skader her knyttes ofte til oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet. På kognitive tester så vi en sammenheng mellom tykkelse på hjernebarken og hvordan ungene skåret på oppmerksomhet og sosial fungering, fortsetter Vibeke Moe.

Alkohol verst

Foran søndagens TV-aksjon til inntekt for Blå Kors og barn som lider av foreldres rusmisbruk, er oppmerksomheten stor om problemene.

Folkehelseinstituttet opererer med et tall på 120 000 barn under 16 år som til daglig lever med foreldres alkoholavhengighet.

Professor Ann-Mari Brubakk ved St. Olavs hospital i Trondheim har anslått at det årlig fødes mellom 600 og 1800 barn med ulik grad av alkoholskade her til lands.

Fagfolk sier klart at vårt vanligste rusmiddel også er det som gjør størst skade. Problemer med impulskontroll, korttidsminne, tidsbegrep, motivasjon, dømmekraft og finmotorikk – dette kan være noen symptomer på vedvarende alkoholskade hos barn.

Barn som strever

Likevel har det vært slik at andre misbruksproblemer har fått størst oppmerksomhet i hjelpeapparatet.

De fleste av barna Moe og Slinning fulgte i sin undersøkelse var altså utsatt for opiater, noen for et blandingsmisbruk av alkohol og piller.

Hele 80 prosent av dem ble plassert i fosterhjem i løpet av det første leveåret, og langt de fleste ble værende der. Mange ble adoptert og fikk stabile oppvekstvilkår.

- Til tross for dette strever mange, blant annet fordi sentralnervesystemet er skadet. Ved fire års alder hadde for eksempel 12-22 prosent av disse barna ADHD-relaterte vansker.

- Vi så også at gutter er mest sårbare tidlig i livet og kan få problemer med utagering og hyperaktivitet. Jenters problemer viser seg oftest senere og på andre måter; de er mer innadvendte, har tendenser til depresjon, og vi ser en overhyppighet av spiseforstyrrelser.

Bedre hjelp

- Det er gått en stund siden denne undersøkelsen, og i dag beholder de fleste omsorgen for barna selv, sier Vibeke Moe.

– Vi vet at barn av rusmisbrukere er svært sårbare. Foreldrene strever også. Angst og depresjon henger ofte sammen med rusmisbruk, dessuten har mange ikke et godt nettverk.

- Da må vi sørge for at hjelpen de får er god nok og støtten varer over tid. Ofte gjøres det en god jobb på institusjoner, men tilbudet må bli enda bedre, mer spesialisert og gjerne vare over mange år.

90 barn undersøkes

Moe leder nå et nytt forskningsprosjekt med hele 90 spedbarn og deres foreldre. Formålet er nettopp å kunne oppdage barn som strever med russkader så tidlig som mulig og å finne ut hvordan de best kan hjelpes.

Deltakere er barn av rusavhengige mødre, mødre med psykiske vansker og mødre fra normalbefolkningen. Datainnsamlingen her vil pågå et år til, og barn og foreldre blir nøye fulgt ved viktige utviklingstrinn. I første omgang følges barna til de er to år gamle.

- Vi må både ha fokus på samspill mellom foreldre og barn og barnets individualitet, sier Vibeke Moe.

– Vi må finne ut hva disse foreldrene og ungene deres trenger. Når vi satser, må vi satse skikkelig. Rusproblemer påvirker omsorgsevnen. Disse ungene trenger stor oppmerksomhet, de er de mest sårbare barna i Norge i dag.

Referanse:

Walhovd, Moe, Slinning, Due-Tønnessen, Bjørnerud, Dale, van der Kouwee, Quinn, Kosofsky, Greve and Fischer (2007). “Volumetric cerebral characteristics of children exposed to opiates and other substances in utero”, Neuroimage 36, 1331-1344.

Powered by Labrador CMS