Funnene baserer seg på data fra HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag), der mer enn 38 000 nordtrøndere rapporterer om sitt alkoholforbruk og sin helse.

Førsteamanuensis II Eystein Stordal ved NTNUs Institutt for nevromedisin beskriver resultatene som både bunnsolide og oppsiktsvekkende.

Uventet

Studien viser nemlig at angst og depresjon er mer vanlig blant dem som sier de er totalavholds, enn blant dem som tar seg et glass eller to iblant.

Den relative risikoen for å få angst eller depresjon er 30-50 prosent høyere blant avholdsfolk. 17, 3 prosent i avholdsgruppen rapporterer å ha angst, mens 15,8 prosent forteller om depresjon.

- Det at gruppen av totalavholdsmennesker har så tydelig høyere grad av angst og depresjon, var uventet, forteller Stordal.

To slags ikke-drikkere

Av alle de som rapporterer at de normalt ikke drikker noe i løpet av en toukersperiode, er det en del som definerer seg som totalavholds, og en del som bare sier at de ikke drikker.

De som selv definerer seg som totalavholds, kommer verre ut i forhold til depresjon og angst enn dem som vanligvis ikke drakk noe i løpet av en toukers periode, men som likevel ikke hadde krysset av for totalavhold.

Forskeren har flere forklaringer på dette:

Gamle stordrikkere

- Vi sjekket med data fra den aller første HUNT-undersøkelsen for å se om vi kunne finne noen svar der, sier han.

- Der fant vi ut at omtrent 14 prosent av avholdsgruppen hadde vært stordrikkere før.

- Da vi luket ut disse fra statistikken, fant vi at det senket sammenhengen mellom avholdspersonene og angst og depresjon.

Sykere…

- Vi fant også i gjennomsnitt flere med somatisk sykdom blant avholdsfolk enn i de andre gruppene, forteller Stordal.

- Disse bruker ofte medisiner som gjør at de ikke bør drikke.

- Med denne typen sykdom kommer en del ekstra belastning som kan forklare økte tendenser til angst og depresjon.

… og færre venner

Forskeren forklarer videre at avholdsgruppen også har større problemer med å svare på hvor mange venner de har.

- Vi ser at denne gruppen har dårligere sosial tilpasning enn resten, påpeker Stordal

- Generelt er det sånn i samfunnet at det er mer akseptabelt å drikke enn å ikke gjøre det, når man er sammen med venner.

- Det er avholdsmenneskenes subjektive oppfatning vi ser her, men noen av de studiene vi refererer til, viser en grad av sosial eksklusjon av avholdsmennesker også.

Hvor mye er ”passe”?

Alle deltagerne, nesten halvparten av alle nordtrøndere, svarte på spørsmål om angst og depresjon i et internasjonalt standardskjema.

I tillegg fortalte de om alkoholforbruk, venner og andre sosiale relasjoner, som deltagelse i organisasjonslivet.

Deltagerne ble spurt hvor mange alkoholenheter de normalt drikker i løpet av en toukers periode. Én alkoholenhet tilsvarer 35 cl øl (én liten flaske, 4,5%), 12 cl vin (ett glass,12%), eller 4 cl brennevin (dobbel drink, 45%).

Så blir spørsmålet: Hvor mye er akkurat passe?

Ifølge Stordal, og nordtrønderne, så er det gode liv preget av moderasjon. To glass i uka.

Referanse:

Skogen JC, Harvey SB, Henderson M, Stordal E, Mykletun A; Anxiety and depression among abstainers and low-level alcohol consumers. The Nord-Trøndelag Health Study; Addiction. september 2009;104(9):1519-29.

Forfatterne:

Jens Christoffer Skogen, Kompetansesenter for rusmiddelforskning (Universitetet i Stavanger), Forskingsseksjonen ved Klinikk for psykisk helsevern, Helse Fonna HF og Universitetet i Bergen.

Samuel B. Harvey og Max Henderson, Institute of Psychiatry, King’s College London.

Eystein Stordal, Institutt for nevromedisin, NTNU og Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos.

Arnstein Mykletun, Det psykologiske fakultet, Universitetet I Bergen.