Høsten er på vei. Dagene blir kortere, og mørket smyger seg tidligere og tidligere inn i stua på ettermiddagene.

Mange tenker på dette som en tid for innehygge med stearinlys og peiskos. For andre er dette en tid som begrenser dem, både fysisk og sosialt.

Mange eldre må legge bort puslespill og håndarbeid, lesing og skriving til det blir vår igjen eller utnytte det lille dagslyset som er til våren kommer.

Slo ikke på alle lampene

Forskere ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har gjort en studie blant friske 75-åringer i Drammen. Først gikk de inn i 114 hjem og målte lysnivået i sentrale rom i vintermånedene. Resultatet viste at nesten alle hadde det altfor mørkt.

Men det manglet ikke på lamper.

– I gjennomsnitt hadde de 15 lyspunkter i stua. De hadde vegglamper, stålamper og lys over bildene. Men bryteren var ofte gjemt under sofaen eller hyller og var upraktisk å nå . Derfor ble mange av lampene ikke slått på, forteller førsteamanuensis Helle K. Falkenberg. Hun er studieleder for en master i synspedagogikk og synsrehabilitering ved USN og er en av forskerne bak studien.

Det var også en tendens til at stuelampene ga et varmt og koselig lys.

– I Norden foretrekker vi ofte et varmt lys som skaper god stemning framfor et mer hvitt lys, som brukes mer i Sør-Europa. Det er hyggelig i vintermånedene, men ikke særlig synsvennlig for eldre mennesker, forteller hun.

Var likevel fornøyde

75-åringene ble bedt om å rapportere om egen helse. De ble også spurt om hvordan de opplevde lysforholdene hjemme og om lys begrenset dem i deres daglige aktiviteter. Kun friske eldre med normalt syn deltok i studien.

Les også

Lite dagslys koblet til psykiske problemer

Generelt mener de eldre selv at de har god helse. De oppfatter ikke at de hadde problemer med lyset eller å se. Men da forskerne i intervjuer gikk nærmere inn på daglige aktiviteter kom det fram at mange sluttet å gjøre ting som krevde mye dagslys eller utsatte det til en lysere tid på døgnet.

Forskerne fant også tydelige sosiale forskjeller mellom de eldre. De med dårligst inntekt hadde det mørkest hjemme hos seg. Det var også de som opplevde flest begrensninger i hverdagen på grunn av dårlige lysforhold. Særlig gjaldt dette enslige kvinner.

Har endret lysforholdene i 30 hjem

I neste fase av studien har forskerne vært tilbake i noen av de samme hjemmene i Drammen. De har vært inne i 30 hjem og gjort forbedringer av lysforholdene. Et tilsvarende antall hjem har forskerne brukt som kontrollgruppe. Her har de ikke gjort noe som helst endring.

– I de hjemmene vi har gjort endringer har lysdesignere målt lyset og regulert det opp til anbefalt nivå. Så ha de koblet alle lampene sammen til ett enkelt styringssystem med av-og-på-knapp og to lysstyrker. Tilsvarende system kan kjøpes mange steder.

Førte loggbok

Alle de eldre som var med i intervensjonen og i kontrollgruppa fikk en loggbok hvor de skulle beskrive hvordan de brukte lyset hver dag i fire måneder.

Resultatene fra denne undersøkelsen er ikke publisert ennå, men Falkenberg kan avsløre at i de hjemmene forskerne gjorde endringer, ble de eldre mer aktive. De leste og skrev mer.

– Alle unntatt en av de som hadde fått et nytt lysstyringssystem ønsket å beholde det etter at forskningsprosjektet var avsluttet, forteller forskeren.

«Har det virkelig vært så mørkt her?» spurte de fleste etter at de ble oppmerksom på hvor mye mørkere det var før de fikk forskerne på besøk.

Vet ikke hvor mørkt de har det

Falkenberg forteller at synet svekkes gradvis med alderen. Mange er derfor ikke oppmerksomme på hvor dårlig de egentlig ser.

En 80-åring trenger faktisk fire ganger så mye lys som en 20-åring og to og en halv gang så sterk kontrast. Men allerede tidlig i 40-årene skjer det noe med linsa vår.

Den blir stivere.

– Det blir som et kamera som ikke kan autofokusere. Dette kompenserer mange med å få «lengre armer» eller å kjøpe seg lesebriller. Godt lys hjelper også.

Påvirker livskvaliteten

I 60-årene skjer det ytterligere forverringer. Da reagerer ikke netthinna så raskt og du blir du blendet mye lettere. Det tar også mye lengre tid fra å adaptere fra lys til mørke og motsatte. Det gjør at det blir vanskeligere å kjøre bil i tuneller, for eksempel.

I 70-årene blir mister du gradvis evnen til å se kontraster.

– Jo eldre vi blir, jo større risiko får vi også for øyesykdommer som kan føre til varig synstap, sier Falkenberg.

Hun etterlyser mer forskning på hvordan lys innendørs påvirker helsa til friske mennesker.

– Vi vet at dårlig lys og syn gir økt risiko for fall, depresjon og ensomhet. Når eldre i tillegg får nedsatt hørsel blir de ofte sittende mye hjemme. De blir verken så fysisk eller sosialt aktive som de var før. I Norge burde verken svekkelser i syn eller hørsel være et problem. Med enkle grep kan du få en mye bedre hverdag, sier Falkenberg.

Trenger mer hjelp

I en norsk studie fra 2016, som sykepleien.no skrev om, viser forskeren Gro Gade Haanes at mange eldre lever med svekket syn uten å bli undersøkt av spesialist. De aksepterer i stor grad sin situasjon og tilpasser seg den. Nesten alle eldre hun undersøkte hadde svekket syn og hørsel mens de selv syntes de så og hørte godt.

Forskeren konkluderer med at eldre trenger mer konkret hjelp, blant annet med innendørsbelysning. Det er ikke nok bare å gi gode råd, sier hun til NRK.

Kilde:

Grete Eilertsen, mfl: Happy Living in Darkness! Happy Living in Darkness! Indoor Lighting in Relation to Activities of Daily Living, Visual and General Health in 75-Year-Olds Living at Home, Journal of Housing For the Elderly, 2016