Forskning har vist at nordmenn flest er negative til at voksne barn skal ha et ansvar for foreldre som trenger hjelp.

Likevel viser også annen forskning at voksne barn i Norge stiller mye opp for sine hjelpetrengende foreldre.

Rundt 40 prosent av eldreomsorgen i Norge blir utført av pårørende.

Hvilke konsekvenser får det?

I Norge har det offentlige et juridisk forpliktende ansvar for å dekke pleie- og omsorgsbehovet til eldre.

Men med en aldrende befolkning stiller stadig flere spørsmål om tjenestene klarer dette uten omsorgen fra voksne barn.

Hvem er de voksne barna som gir omsorg for sine foreldre? Hva er motivasjonen deres for å gi dem regelmessig hjelp? Og hvilke konsekvenser får omsorgen for livet deres?

Dette er Hanna Vangen interessert i å få vite.

Hun er doktorgradsstudent ved OsloMet og har nylig publisert en artikkel som gir svar på det siste spørsmålet. I denne studien har hun studert hvordan det går med dem som velger å hjelpe foreldrene sine regelmessig i livets siste fase.

Får de problemer på arbeidsmarkedet?

Og merker de det på lønnsslippen?

Få ryker ut av arbeidslivet

Selv om yrkesdeltakelsen går ned i en periode, er det få som ryker ut av arbeidslivet på grunn omsorgsoppgaver, kan Vangen slå fast.

Men når hun sammenlikner inntekten til de som hjelper foreldrene med de som ikke gjør det, fant hun klare forskjeller.

Omsorgsgivere taper penger på å hjelpe foreldrene sine. Ikke bare på kort sikt, men også på lang sikt.

Undersøkelsen hennes viser at rundt 60 prosent av de som gir omsorg til sine foreldre, er kvinner. For dem startet nedgangen i inntekt allerede før foreldrene døde, i den perioden de ga omsorgen.

Men både for sønner og døtre var det en negativ utvikling i inntekten i opptil åtte år etter at foreldrene døde.

Sønnene hadde litt høyere lønn

Sønnene hadde i utgangspunktet litt høyere lønn enn døtrene, og altså ikke en så negativ inntektsutvikling som følge av å gi omsorg.

Hanna Vangen mener at dette er interessant.

– Jeg er ikke så overrasket over at det ble en mer negativ inntektsutvikling for døtre. Dette har annen forskning også vist. Men det er interessant at også sønnene får en negativ utvikling i inntekten etter at foreldrene døde.

Forskere ved Frischsenteret har tidligere vist at det å miste en mor eller en far gjør at yrkesaktiviteten og inntekten til de voksne barna går ned i perioden rundt foreldres død.

Det virker altså ut fra denne studien som om det å yte omsorg har en negativ effekt på økonomien også på lang sikt.

Har koblet intervjuer og register

Vangen har benyttet Den norske studien av livsløp, aldring og generasjoner (NorLag) til denne studien.

Denne har fulgt de samme personene over 15 år og intervjuet dem i tre runder. Forskeren har studert de som deltok i 2007 og som mistet sine foreldre inntil fem år etter intervjuet. Hun har brukt offentlige registre til dette.

– Gjennom å koble inntektsdata til intervjuene har jeg fått et større bilde av hvordan omsorgen har preget livene deres enn andre studier på området, sier hun.

Hva skyldes det?

Hvorfor får de som hjelper foreldrene sine regelmessig når de blir gamle og syke dårligere inntekt?

Hanna Vangen har ikke noe godt svar på dette. Men hun spekulerer.

– Kanskje får du en slitasje som over tid gjør at du ikke klarer å holde tritt med de andre i karriereløpet i arbeidslivet? Vi vet fra tidligere norsk forskning at det er en sammenheng mellom sykefravær og langtidseffekt på lønn. Vi vet også at sykefraværet er høyere for døtre som gir omsorg til foreldre.

Arv forklarer ikke

Det kan også handle om at det å miste foreldre er en så sterk opplevelse i at du tar andre valg i livet, mener Vangen.

Forskeren finner ikke i de dataene hun analysert at det er grunn til å tro at det handler om at omsorgsgivere har arvet mer enn de som ikke gav omsorg og derfor ikke trenger å jobbe så mye etter at foreldrene er døde.

– Det går ikke i hop

Anita Vatland, daglig leder i Pårørendealliansen, er ikke overrasket over at forskeren finner at de som yter omsorg blir lønnstapere.

Alliansen jobber for et mer pårørendevennlig samfunn.

De vet ut fra sine undersøkelser at tidsklemma og samvittigheten sliter på mange som skal ta ansvar for sine gamle foreldre over mange år. Mange ender med sykemeldinger og dårligere helse og økonomi.

Det er politisk bestemt at institusjonene skal bygges ned og at eldre skal bo hjemme så lenge som mulig.

Men samtidig har det blitt færre voksne sønner og døtre hjemme som kan hjelpe dem. Vi lever i en tid hvor det også er et mål at alle skal stå lenger i arbeid.

Dette går ikke i hop, mener Vatland.

– Når folk opplever at helsa til foreldrene skranter, så spiser de først av sin fritid. Så begynner de kanskje å se hvilke velferdsordninger de har på jobben sin. Da er du prisgitt hvilken bedrift du jobber i og om du har mulighet for fleksibilitet i arbeidstiden.

Det handler også om hvem som er sjefen din.

Lederes forståelse for omsorg for foreldre er ikke den samme som forståelsen for småbarnsomsorg, mener Vatland.

– Omsorgen har ikke samme status. Men omsorg er omsorg, mener hun.

Gammeldags ordning

Når vi blir både 60 og 70 år med foreldre i live og skal samtidig gå på jobb, da må det legges til rette for det, mener hun.

Da blir de ordningene vi har i dag for gammeldagse, mener hun.

Arbeidstakere har rett til permisjon med 60 dagers pleiepenger for å pleie en nærstående i livets sluttfase. Men en diagnose i livets sluttfase kan vare mye lenger slik som medisinske fremskritt er nå. Derfor bør vi se på og modernisere dette, mener lederen av Pårørendealliansen.

– I dag kan vi leve svært lenge som syk og trenge hjelp fra familien over lang tid. Da er ikke 60 dager så mye.

EU har tatt grep

EU har nå kommet langt i å rettighetsfeste borgernes evne til å delta i arbeidslivet og samtidig ta seg av sine eldre pårørende, forteller Vatland.

I Europa har nå arbeidstakere fått forsterket rettigheten til å be om fleksibel arbeidstid og rett til å endre turnustid hvis de har omsorg for sine nærmeste. Dette er et fremskritt for mange land, Familieomsorgen utgjør 80 prosent av all hjelp og støtte som syke og eldre får i Europa.

Arbeidslivet hardner til

Norske arbeidstakere kan ha behov for mer fleksibilitet når foreldre (eller partnere) blir syke, mener hun.

– Hvis det ikke lages gode løsninger, er jeg redd for at det å ha gamle og syke i familien blir litt som en graviditet var før i tiden, sier hun.

– Når det begynner å bli tøffere tider, som nå i koronaens tid, hardner arbeidsmarkedet til. Hva skjer da med Hallvard på 56 år som har vært mye hjemme med gamle foreldre de siste årene og ikke har levert så mye på jobben? Han blir kanskje den som må gå først når nedbemanningene kommer.

Her kan vi finne bedre og mer moderne løsninger om vi jobber sammen, mener Vatland.

Kilde:

Hanna Vangen: The Impact of Informal Caregiving on Labour Supply Before and After a Parent’s Death, Journal of Population Ageing, april, 2020.

Les også:

Familieverdier i Europa: Georgia er ekstremlandet. Det samme er Norge.