– Studien vår viser at ensomhet er veldig vanlig blant de eldre på sykehjem, sier Britt Moene Kuven ved VID vitenskapelige høyskole i Bergen.

188 beboere på 27 ulike sykehjem ble intervjuet om livskvalitet. Den yngste var 65, den eldste 104 år. Ingen hadde demens.

Deltakerne hadde i snitt bodd to og et halvt år på sykehjem.

– Vi gjorde intervjuene før pandemien, så resultatene er ikke påvirket av nedstengningen og besøksforbud, sier Moene Kuven til forskning.no.

Beboerne svarte på 120 spørsmål. En del handlet om livskvalitet med spørsmål som: Nyter du livet? Ser du fram til ting? Føler du deg trygg der du bor?

LES OGSÅ

Sykepleiere går heller til kollegaer enn til forskning for å oppdatere seg

Flere ensomme på sykehjem enn i befolkningen generelt

Den andre delen handlet om de eldres forhold til sykepleierne: Har du tillit til de ansatte, blir du tatt på alvor, blir du respektert og lyttet til?

Beboernes relasjon til helsearbeiderne og øvrige ansatte på sykehjemmene var ikke med i studien.

Angst og depresjon var neste tema. Til slutt svarte beboerne på spørsmål om ensomhet.

Nesten halvparten av beboerne fortalte at de var ensomme.

I befolkningen generelt er det 11 prosent som er mye plaget av ensomhet, ifølge levekårsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå (SSB).

Sykehjem er en kollektiv boform. Det er likevel mulig å være ensom sammen med andre, ifølge forskeren.

Alltid folk på sykehjemmet

– Det er to typer ensomhet. Du er sosialt ensom om du har få mennesker å være sammen med. Om du har mange rundt deg, men ikke har et nært forhold til dem, da kaller vi det følelsesmessig ensomhet, sier Moene Kuven.

Forskerne skilte ikke mellom de to typene ensomhet i studien.

Nina Green fra Mjøndalen har lang erfaring som sykepleier i sykehjem.

Hun hadde ikke ventet at det er så mye ensomhet blant sykehjemsbeboere, slik studien viser.

– Man har jo alltid folk rundt seg når man bor på sykehjem, sier Green til forskning.no.

Vanligere enn angst og depresjon

Forskerne ble overrasket over at ensomhet var vanligere enn angst og depresjon. Det var 20 prosent som var deprimerte og 23 prosent som hadde angst.

– Det synes vi var interessant og samtidig litt trist. For det finnes piller mot depresjon og angst, men ikke mot ensomhet, sier Moene Kuven.

På den andre siden er det kanskje lettere å gjøre noe med ensomhet enn depresjon og angst, mener hun. Ensomhet kan avhjelpes ved relasjoner til andre mennesker, og det er mulig å få til selv om man bor på sykehjem.

Sykepleierne betyr mye

Da forskerne la sammen svarene for livskvalitet og forholdet til sykepleierne, fikk de tydelige resultater.

– Sykepleierne har veldig stor betydning for beboernes livskvalitet, sier Moene Kuven.

De eldre som hadde et godt forhold til sykepleierne, var mindre ensomme.

– Sykepleiere som arbeider i sykehjem, har grunn til å være stolte av det arbeidet de utfører, sier forskeren.

25 prosent av deltakernes livskvalitet var påvirket av samhandlingen mellom beboer og sykepleier, fant forskerne ut da de analyserte svarene fra de eldre.

LES OGSÅ

Eldre har en mer rotete hukommelse

– Vi må ta det til oss

Nina Green synes det er positivt at sykepleierne har så mye å si for eldres livskvalitet.

– Dette er viktig. Vi sykepleiere må ta det til oss. Kanskje det ikke skal så mye til for at et eldre menneske skal få det bedre, sier Green til forskning.no.

Hun jobbet på et sykehjem på et mindre tettsted.

– Der var det mange som kjente hverandre. Da er ikke sykepleierne så viktige for det sosiale.

Det var ikke mye snakk om beboernes ensomhet blant de ansatte.

– Det er lett å sette merkelappen depresjon. Det er enklere å finne fram medisiner enn sette inn miljøtiltak. Det handler veldig mye om tid og ressurser i hverdagen, sier Green.

Viktig for god helse

Studien viser også at ensomhet er skadelig for beboerne.

– Dette er noe bevilgende myndigheter bør ta innover seg. De snakker om at de vil gi bedre livskvalitet i eldre år. Da bør de tenke på at ensomhet er enda mer skadelig enn angst og depresjon, sier Moene Kuven.

Livskvalitet er viktig for god helse.

– Studien vår viser at investering i økt bemanning og opplæring av sykepleiere i å bygge gode relasjoner, er viktige elementer for å bedre livskvaliteten til eldre i sykehjem, sier forskeren.

Tid til å se pasienten

Moene Kuven underviser i sykepleieutdanningen ved VID vitenskapelige høgskole. Hun har vært sykepleielærer i 26 år og har i tillegg lang erfaring med å forske på eldre pasienter i sykehjem.

På spørsmål om hva som skal til for at eldre skal oppleve god livskvalitet i sykehjem, svarer hun:

– Det handler om å bry seg. Det handler om kompetanse og vurderingsevne ikke bare hos sykepleierne, men hos alle som arbeider i sykehjem.

– Det må også være en bemanning som gjør at sykepleierne har tid og anledning til å se den enkelte pasienten, sier hun.

Tid til å knappe skjorten

Det er viktig å se den individuelle pasientens behov, ønsker og verdier, mener sykepleielæreren. Målet er en omsorg som tar hensyn til beboernes individuelle preferanser, deres livshistorier og som støtter oppunder deres styrker og ressurser.

På sykehjem har de eldre tapt noe av kontrollen, selvstendigheten og muligheten til å ta beslutninger om egen omsorg. For å gi beboerne best mulig livskvalitet, må de oppleve å bli tatt på alvor og bli respektert. De må oppleve å bli sett for den personen de er, mener Moene Kuven.

– Det er viktig å ha tid til å vente på at den eldre greier håret selv eller knapper skjorten sin. I stedet må sykepleierne ofte skynde seg videre, sier Moene Kuven.

– Virkeligheten er ikke sånn

Nina Green begynte som pleieassistent i hjemmesykepleien i 1997. Da jobbet hun både hjemme hos eldre og på sykehjem. Da hun ble sykepleier, fortsatte hun i jobben fram til 2013. Siden har hun vært tilbake på sykehjem i perioder.

– Nå er det mye i mediene om at sykepleiere har liten tid til å gjøre jobben. Men det er ikke noe nytt fenomen. Vi hadde ikke noe bedre tid og ressurser før, sier Green.

– Vi hadde ofte kun tid til å gjøre det mest nødvendige hos hver pasient. Jeg skulle så gjerne hatt mer tid, men visste jo at det sitter noen andre og venter.

Hun mener det handler om ressurser, men også om sykepleierne selv.

– Det handler litt om oss sykepleiere også. Om vi har det i oss å gjøre litt ekstra for de eldre. Men mest om ressurser. Det bør langt mer ressurser til på sykehjemmene. Når det er lav bemanning, er det bare tid til rutinene.

– Så sitter de alene inne på rommene sine, sier Green.

Da hun utdannet seg til sykepleier, opplevde hun stort fokus på omsorg, empati, å se og være der for pasienten.

– Det tar du med deg når du begynner å jobbe. Men så er ikke virkeligheten sånn, sier Nina Green.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

Britt Moene Kuven m.fl.: Quality of life and nurse–patient interaction among NH residents: Loneliness is detrimental, while nurse–patient interaction is fundamental. Journal of Clinical Nursing, februar 2023. Sammendrag.

LES OGSÅ

Sykepleiere kan lukte urinveisinfeksjon