Selvmord er et av vår tids store folkehelseproblem.

I 2022 ble det registrert 610 selvmord i Norge. Hele 170 av dem ble utført av eldre over 60 år. 

Det tilsvarer over en firedel av tilfellene.  Økningen i antall selvmord har vært størst for aldersgruppen 80-89 år de siste to årene.

Enkemenn og menn uten ektefelle

Eldre får oftere omsorg i sitt eget hjem enn før, på grunn av samhandlingsreformen.

– Helsepersonell i hjemmetjenesten har et viktig ansvar i møte med hjemmeboende eldre med selvmordsrisiko, sier forsker Lise-Merete Alpers til forskning.no. Hun er førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole.

Alpers har sammen med masterstudent Anne A. Monsen forsket på helsepersonells erfaringer med selvmordsrisiko hos hjemmeboende eldre.

Det er enkemenn og enslige menn som dominerer selvmordsstatistikken.

Eldre menn er også mer besluttsomme når de vil avslutte livet. Metodene er mer radikale.

Mørketall

I tillegg er det trolig mørketall for selvmord blant eldre over 65 år. Deres dødsfall blir ikke alltid meldt som selvmord selv om det er mistanke om det.

Annen dødsårsak blir ofte oppført, og obduksjon blir sjeldnere gjennomført.

– Men til tross for at selvmord er utbredt blant eldre, har dette fått liten oppmerksomhet. 

– Derfor er det behov for å rette søkelyset mot eldre og selvmordsrisiko, mener Alpers.

Synes livet er meningsløst

Forskerne foretok dybdeintervjuer med ansatte i hjemmetjenesten i en stor og en liten kommune i Norge.

Mange eldre synes at tilværelsen er meningsløs, ifølge de ansatte i hjemmetjenesten.

Grunnen er at de føler seg ensomme og som en belastning for andre.

Alle informantene hadde erfaring med ensomhet og sosial isolasjon blant eldre.

Mange har mistet store deler av sin sosiale omgangskrets. De er også ensomme på grunn av fysisk og psykisk sykdom, og økt hjelpebehov.

Å miste ektefelle er risiko

Store endringer i livet, som å miste partneren sin, fører også til ensomhet for mange. Det kan gi økt risiko for selvmordsatferd.

En informant sa det slik: 

De kommer i situasjoner hvor de mister partneren sin som de har bodd med i 50 og 60 år. Helsen svikter og ensomheten øker. Da er det litt sånn 'hvorfor skal man fortsette?' 

Økt dødelighet når depresjon ikke behandles

Tidligere forskning viser at 19,5 prosent av eldre hjemmeboende ofte eller alltid er ensomme. 

Likevel er det få personer over 65 år som får psykisk helsehjelp, sammenlignet med andre aldersgrupper.

– Årsaken kan både være at de ikke ønsker det, fordi de føler det er stigmatiserende, eller at de ikke blir informert om tilbudet, sier Alpers.

Mange eldre som blir deprimert, blir trolig ikke diagnostisert, ifølge forskerne.

Men uten behandling er dødeligheten tre ganger så høy som i gjennomsnittet av den eldre befolkningen.

Så det ikke komme

Et annet farevarsel er pleietrengende eldre som føler seg som en belastning for pårørende og hjemmetjenesten.

En informant fortalte dette: 

Vi hadde … en mann, med mye somatiske plager, som ga uttrykk for at han var deprimert. Vi plukket det liksom ikke opp. Jeg tror bare han ble lei, og han følte at han var en belastning for kona og hjemmetjenesten.

Å avdekke psykisk sykdom krever at ansatte har kunnskap om og forståelse for de eldres sårbarhet. 

Men mange i hjemmetjenesten opplever at kontakten med de eldre blir for sporadisk.

Flere mener at de har lite tid og minimalt med rom for ekstra samtaler.

Selvmordsforebyggende tiltak varierer

Regjeringen innførte i 2020 en nullvisjon for selvmord.

Handlingsplanen skal bidra til at forebygging av selvmord skal prioriteres høyere enn hittil.

Likevel varierer det om det finnes tiltak for å forebygge selvmord blant eldre i kommunene, påpekte informantene.

Måten hjemmetjenesten er organisert på, påvirker hvor god kontakt helsepersonellet får med de eldre.

Få lavterskel-tilbud

Det er også få selvmordsforebyggende tiltak som er lavterskel-tilbud, mener informantene.

Noen mente at hjemmeboende eldre ikke får nok hjelp, blant annet fra spesialist-helsetjenesten.

Andre sa at eldre ikke blir prioritert for henvisning til psykiatrien. Yngre mennesker blir prioritert.

Et lavterskeltilbud som fungerer i en av kommunene, er å hjelpe eldre som har mistet kontakten med pårørende. 

Ansvar og mulighet til å forebygge

Eldre blir raskere skrevet ut fra sykehus enn før, i tråd med samhandlingsreformen.

Antall eldre som får kommunale omsorgstjenester hjemme hos seg selv, har økt betraktelig.

Hjemmetjenesten har både økt ansvar for, og gode muligheter til å oppdage pasienter med depressive symptomer.

Og for mange eldre er besøk av hjemmehjelpen eneste høydepunkt i løpet av dagen.

Symptomer viser seg ofte som vage kommentarer, som: «Nå gir jeg opp» eller «nå orker jeg ikke mer».

– Men det forutsetter at de har gode relasjoner og snakker godt med de eldre, sier Alpers.

For å oppdage risiko for selvmord, må man ha kontinuitet i kontakten med brukerne, mener informantene.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse: 

A. Monsen og L. M. Alpers: Helsepersonells erfaringer med selvmordsrisiko hos hjemmeboende eldre personer. Sykepleien Forskning, 7. september 2023. 

Rettelse 5. oktober: Sykepleien endret til Sykepleien Forskning. 

Les også:

En av fem med gjeldsproblemer har forsøkt å ta sitt eget liv, ifølge svensk studie

Færre selvmord i Europa. Men ikke i Norge.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!