Bildeprøve ikke nok ved prostatakreft

Hvert år får om lag 5000 norske menn konstatert prostatakreft. En ny diagnostiseringsmetode er foreløpig ikke god nok til å brukes alene.

Publisert
Om lag hver åttende mann i Norge får konstatert prostatakreft. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Om lag hver åttende mann i Norge får konstatert prostatakreft. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn i Norge. Fra 50 års alder øker risikoen og over 12 prosent av alle norske menn får før eller siden konstatert kreftformen.

Mistanke om prostatakreft dukker gjerne opp når menn får problemer med vannlatingen. De må tisse ofte, urinstrålen blir tynn og det kan være vanskelig å få tømt urinblæren. Blod i urinen og smerter i korsryggen er også symptomer hos noen.

Prostatakreft kan behandles med kirurgi eller med strålebehandling.

I dag er det å ta vevsprøver fra postatakjertelen en standardmetode for å undersøke om pasienten har kreft. Legen kan få hjelp til å finne fram til prøvestedene i prostata, ved hjelp av et ultralydinstrument som stikkes opp i endetarmen.

Men de siste årene er det også kommet nye og avanserte undersøkelsesmetoder basert på MR (magnetisk resonans). Her brukes MR til å lage et bilde på en datamaskin.

Den nye bildemetoden har gitt forhåpninger om at prostatapasientene skal slippe mye av det psykiske og fysiske ubehaget dagens standardmetode medfører.

Svenske myndigheters organ for medisinsk evaluering (SBU), har nå sett nærmere på den samlede forskningen rundt den nye MR-diagnostiseringen av prostatakreft.

De siste årene er det kommet nye og avanserte undersøkelsesmetoder for prostatakreft basert på MR (magnetisk resonans). (Foto: (Bilde: Siemens))
De siste årene er det kommet nye og avanserte undersøkelsesmetoder for prostatakreft basert på MR (magnetisk resonans). (Foto: (Bilde: Siemens))

Foreløpig er det uklart om de nye bildebaserte undersøkelsesmetodene øker treffsikkerheten. Helsevesenet bør derfor ikke bytte ut ultralydsledede vevsprøver med bare bildediagnostikk. Før man gjør det, må påliteligheten i de nye metodene vises bedre, lyder den svenske konklusjonen.

Bruker begge metoder

Dagens standard undersøkelsesmetode for prostatakreft er ikke fullgod. I tillegg til at den kan påføre pasienten ubehag og kanskje smerte, vet man ikke sikkert om prøvene blir tatt akkurat der kreftsvulsten ligger.

– I Norge er det derfor blitt vanlig å komplettere standardmetoden med en MR-undersøkelse, forteller Tom Børge Johannesen, overlege i Kreftregisteret.

– Men i utgangspunktet er det standardmetoden som fortsatt gjelder. I Kreftregisteret er vi ikke kjent med at noen norske sykehus så langt bare baserer seg på MR når de skal stille en prostatakreftdiagnose. Man kommer foreløpig ikke utenom å også ta en biopsi. Kanskje kommer vi dit i framtiden, men vi er ikke der i dag.

PSA-blodprøve

Det har de siste årene vært en sterk økning i antallet menn i Norge som får påvist prostatakreft. Bare fra 2010 til 2011 var økningen på over 700 menn.

Den viktigste årsaken til dette er den nye blodprøven PSA.

Tom Børge Johannesen er overlege i Kreftregisteret. (Foto: Kreftregisteret)
Tom Børge Johannesen er overlege i Kreftregisteret. (Foto: Kreftregisteret)

PSA kan tas av fastlegen når pasienten ønsker det. Prøven måler konsentrasjonen av prostataspesifikt antigen i blodet. Gir blodprøven en indikasjon på kreft, kan pasienten bli sendt videre for å bli undersøkt med standardmetoden og MR.

Men et problem er at PSA produseres enten det er snakk om en godartet eller en ondartet kreftsvulst i prostata.

Klinisk undersøkelse av prostatakjertelen, ved at legen fører en finger opp i endetarmen for å kjenne størrelse og form på prostatakjertelen, er også vanlig.

Screening av alle menn

Et forslag om å undersøke alle norske menn over for eksempel 50 år med PSA, blir foreløpig avvist av norske helsemyndigheter. Så langt er det pasienten og fastlegen som sammen avgjør om denne blodprøven skal tas.

Tom Børge Johannesen i Kreftregisteret sier det er viktig å være klar over at helsetjenesten i dag kan følge en pasient som har fått påvist prostatakreft, uten å måtte operere pasienten med en gang. Dersom kreften ikke er aggressiv, kan dette være den beste løsningen for pasienten.

En viss forekomst av ondartede celler i prostatakjertelen er svært vanlig blant eldre menn. Det kan gjelde så mange som 80 prosent av alle menn i 80-årene. Men bare en liten prosentandel av disse cellene forårsaker prostatakreft.

I Norge er det i dag er nær 90 prosent sannsynlighet for at en mann med prostatakreft, vil ha overlevd kreften fem år etter at den ble påvist.

Referanse:

SBU Alert-rapport Nr 2014-1, Bilddiagnostik vid misstänkt prostatacancer, (pdf)