Eldre over 67 år er nesten borte fra nyhetsbildet i et utvalg aviser noen dager i 2015. Navngitte barn er stadig med på bilder, men de kommer ikke til orde. (Illustrasjonsfoto: Jan Haas/NTB scanpix)
– Eldre og barn er usynlige i mediene
Det kan bli et demokratisk problem at journalister sjelden slipper til folk over 67 og under 20 år, mener forskere.
Disse mediene er undersøkt:
VG, Aftenposten, Dagens Næringsliv, Vårt Land, Fædrelandsvennen, Bergens Tidende, Adresseavisen, Nordlys, Hallingdølen, Vennesla Tidende, Helgelands Blad, Malvik-Bladet, tv2.no, nrk.no og NRK Dagsrevyen.
Sakene fra alle unntatt TV2 og NRK er fra både papir (én utgave) og nett (to dager). For TV2 er de bare fra nett, for NRK er det i tillegg en Dagsrevyen-sending.
Færre enn to prosent av de som uttaler seg i norske nyhetsmedier er over 67 år, selv om de utgjør om lag 14 prosent av befolkningen.
Barn og tenåringer slipper til åtte prosent av gangene en person er synlig i spaltene. Nesten hver fjerde innbygger, 24 prosent, er i denne aldersgruppa.
Det viser en undersøkelse av mer enn 900 saker fra 14 mediehus i 2015.
Tre lektorer i journalistikk har undersøkt hva og hvem mediene skriver om. De har sett på artikler på papir og nett, samt en sending fra NRK Dagsrevyen.
Når journalistene får noen i tale, er det som oftest en mann mellom 20 og 66 år.
Hele 86 prosent av kildene er i denne aldersgruppa, og 64 prosent er menn.
Tause barn på bilder
At denne gruppa dominerer, er velkjent fra blant annet en årlig verdensomspennende medieundersøkelse som du kan lese om i denne saken fra Kilden kjønnsforskning.
Men den nye kartleggingen handler ikke bare om de som blir intervjuet. Den ser også på hvem som er på bildene. Alle navngitte personer er telt.
På bildene finnes det en del barn. De opptrer gjerne i flokk, for eksempel på et idretts- eller kulturarrangement, men er som oftest tause. Bare hvert fjerde barn med bilde og navn får også uttale seg.
Barna brukes til pynt, hevder de tre som står bak undersøkelsen.
Det kan være gode grunner til at barn ikke blir intervjuet, påpeker de, som at de er for små til å snakke. Men heller ikke ungdommer kommer noe særlig til orde.
Forskerne tror det handler en del om at det i en travel hverdag tar tid å innhente samtykke fra foreldrene og at journalistene må passe ekstra godt på når de intervjuer barn fordi de er mer sårbare. Men dette klarer mediene som har egne nyheter for barn, påpeker de.
Snakker om jobben sin
700 saker har til sammen 1871 kilder som uttaler seg og/eller er avbildet. Undersøkelsen er bare gjort noen få dager, og det kan hende at det ser annerledes ut ellers. Men dagene er spredt så sakene ikke skal være preget av et bestemt nyhetsbilde.
Mediene forteller mest om sport og politikk, fulgt av næringsliv, krim og kultur.
Mange blir intervjuet på grunn av jobben sin. Det gjelder 74 prosent. Også om lag halvparten av de eldre er kilder i kraft av sitt yrke.
Men når den offisielle pensjonsalderen setter inn, slutter mange å jobbe. Barna har ikke begynt ennå.
Naturlig nok blir det mange fagfolk som kan forklare og mennesker med makt og ansvar gjennom jobben sin når pressen skal dekke saker som er viktige for samfunnet.
Går glipp av erfaringer
Likevel, hva med å snakke med dem som blir berørt, spør forskerne, enten det er av veiutbygging eller kritikkverdige forhold ved skoler og sykehjem. Leserne kan gå glipp av verdifulle erfaringer, mener de.
Medienes egen etiske rettesnor Vær Varsom-plakaten sier dessuten at det skal komme fram ulike syn i dekningen, og forskerne minner om at demokrati handler om å speile alle grupper i samfunnet. De skriver i artikkelen sin i Norsk medietidsskrift:
«Den sterke underrepresentasjonen av barn, unge og eldre som vi har sett i vårt materiale, kan representere en utfordring for demokratiet.»
Referanse:
Hilde Kristin Dahlstrøm, Nina Skråmestø Nesheim og Bjørg M. Nyjordet: Barn og eldre marginaliseres som kilder i mediene. Kildebruk i norske nyhetsmedier 2015. Norsk medietidsskrift, vol. 24, nr. 4, 2017. DOI: 10.18261/issn.0508-9535-2017-04-04.
