Kvinner med urinlekkasje, har oftere angst og depresjon.

Det viser funnene i doktoravhandlingen til forsker og fastlege Gunhild Felde.

I tre studier har hun og to andre forskere ved Universitetet i Bergen undersøkt sammenhengen mellom disse lidelsene.

Én av studiene, der kvinner ble fulgt i ti år i Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), tyder på at risikoen for å få angst og depresjon økte hvis kvinnene hadde urinlekkasje.

Men sammenhengen var sterkere andre veien – altså mellom det å ha angst og depresjon og å få inkontinens over tid, ifølge Dagens Medisin.

– Dette styrker tanken om en underliggende biologisk sammenheng mellom tilstandene, sier Felde til avisen.

Nær én av tre kvinner hadde urinlekkasje

I en analyse basert på mer enn 23 000 svar på spørsmål om blant annet angst, depresjon og urininkontinens, hadde hele 29 prosent av dem urinlekkasjer.

Færrest, 23 prosent, var det blant damene fra 20 til 40, mens nesten hver tredje kvinne fra 55 år og oppover opplevde dette.

12 prosent av alle kvinnene hadde alvorlig eller alvorlig urininkontinens. Blant de som var 55 og eldre, gjaldt dette nesten hver femte kvinne.

Denne studien baserte seg på HUNT. Og urininkontinens sammenfalt ofte med det å ha angst og depresjon.

Sammenheng med angst og depresjon

Nesten halvparten av kvinnene som hadde moderate eller sterke symptomer på angst og depresjon, rapporterte også om urinlekkasjer.

Av de som hadde normalt eller mildt nivå av disse psykiske vanskene, rapporterte 28 prosent om urinlekkasje.

Til sammen tyder analysene på at angst og depresjon er knyttet til inkontinens hos kvinner, ifølge studien som er publisert i tidsskriftet BMC Psychiatry.

I tillegg til dette ser medisiner som antidepressiva i seg selv ut til å være knyttet til urininkontinens.

Alvorlige symptomer, sterkere kobling

Forskerne tok altså også for seg utviklingen i en periode på ti år.

Blant annet så de at kvinner fra 55 år og oppover som hadde alvorlig depresjon i utgangspunktet, hadde tre ganger så høy sannsynlighet for å utvikle inkontinens enn kvinner uten depresjon hadde.

Studiene tyder på at jo mer alvorlig angst og depresjon man har, jo høyere er risikoen for urinlekkasje – og omvendt.

– Det er jo lett å tenke at alvorlig urinlekkasje kan gjøre at man blir mer deprimert og får angst. Vår langtidsstudie bekrefter at dette stemmer, men den viste enda sterkere sammenheng mellom det å ha angst og depresjon og å utvikle urininkontinens over tid.

Det sa Felde til Utposten, fagbladet for allmenn- og samfunnsmedisin, som først omtalte forskningen.

– Underliggende felles sammenheng

Det er god dokumentasjon på en nevrohormonell sammenheng mellom disse tilstandene, ifølge Felde.

– Når man har angst og depresjon, er serotoninnivået senket i sentralnervesystemet, og det påvirker igjen blærefunksjonen og kan bidra til urininkontinens, sier hun til Dagens Medisin.

Studien ser på statistiske sammenhenger i en stor gruppe kvinner. Men Felde, som selv er fastlege, mener funnene kan hjelpe legene med å fange opp og hjelpe enkeltpersoner som er i risikosonen for å få urininkontinens.

– Både depresjon, angst og urininkontinens er tilstander som kan være livsendrende og assosiert med dårligere livskvalitet. Å ha urininkontinens vil være en tilleggsbyrde ved psykisk sykdom, og derfor er det viktig å vite om sammenhengen.

Vet mindre om avføringslekkasje

Hvis folk svarer på spørsmål om ulike problemer på samme punkt i tid, kan de som generelt ser mørkt på ting, rapportere om begge deler. Dette fortalte søvnforsker Ståle Pallesen om i en forskning.no-artikkel om søvnkvalitet og seksuelle problemer.

I alle studiene i Gunhild Feldes avhandling er det tatt høyde for mulig påvirkning fra alder, BMI, fødsler og ulike typer kronisk sykdom. I noen analyser er det også korrigert for kronisk smerte, bruk av inkontinensmedisin og hormonterapi etter overgangsalderen, ifølge Utposten.

Fra før er fødsel kjent en risikofaktor for å få urinlekkasje. For damer under 50 er det vanligere å ha urinlekkasje hvis barnet ble tatt med tang, ifølge en studie av norske kvinner, publisert i American Journal of Obsetrics and Gynecolog i 2019.

Men etter fylte 50 år hadde barnløse kvinner like stor risiko for å ha urinlekkasje som de som hadde født vaginalt, både med og uten tang.

En nylig gjennomgang av 43 studier tyder på at bekkenbunnstrening i svangerskapet kan forebygge urinlekkasje tre til seks måneder etter fødselen.

Men effekten knipeøvelser har for middelaldrende kvinner, er mer etablert, konkluderer forskerne med. De etterlyser dessuten mer kunnskap om hva som kan hjelpe kvinner som har avføringslekkasje. Dette gjelder én av ti damer.

Det finnes lite data om dette, og det er viktig at forskere tar med avføringslekkasje i studier fremover, skriver forskerne i oppsummeringen.

Referanser:

G. Felde, A. Engeland og S. Hunskaar: Urinary incontinence associated with anxiety and depression: the impact of psychotropic drugs in a cross-sectional study from the Norwegian HUNT study. BMC Psychiatry, 2020.