Det konkluderer Faisal Mirza ved Handelshøgskolen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). I sitt doktorgradsarbeid har han  tatt for seg konkurransesituasjonen i det norske kraftmarkedet og undersøkt forbruk, prisfastsettelse og markedsmakt.

Mirza har blant annet sett nærmere på hvordan prisendringer i NordPool påvirker prisen forbrukerne må betale for strømmen. Kraftprodusenter i Norge, Sverige, Finland og Danmark selger kraftproduksjonen sin på denne nordiske kraftbørsen NordPool.

Strømleverandørene kjøper strømmen her og selger den videre til kundene. Derfor vil endringer i prisene på kraftbørsen forplante seg videre til kundene.

Asymmetrisk prising

Men Mirza fant betydelige skjevheter i hvordan norske strømleverandører justerer prisen til strømkundene etter prisnivået på kraftbørsen.

- Når prisene på kraftbørsen går opp, er leverandørene raske til å øke prisene. De er mye treigere til å senke prisene til kundene når prisene i NordPool går ned, forteller han.

Ifølge Mirza er den gjennomsnittlige forsinkelsen i prisjustering til kunden ved prisøkning tre uker. Ved prisnedgang er den fire uker, altså en uke mer. Men alle strømleverandørene er ikke like trege.

En analyse Mirza har gjort viser at de fem største strømleverandørene har større skjevheter i prisjusteringene enn gjennomsnittet.

- Disse store leverandørene har mange inaktive kunder som ikke følger med på eller bryr seg om prisvariasjonene, sier han, og anbefaler kundene å bytte til spotpriser for å slippe å betale for denne asymmetrien i fastsettelsen av strømprisene.

Spotpris betyr at strømprisen endres kontinuerlig avhengig av prisutviklingen på kraftbørsen. I tillegg kommer et prispåslag til den lokale kraftleverandøren.

Sparer på sommertid

Mirzas studie byr også på gode nyheter om det norske strømmarkedet. Det viser seg nemlig at vi hvert år sparer både strøm og penger på innføringa av sommertid.

- Når vi stiller klokka én time fram om våren, får vi en ekstra time med dagslys om kvelden. Våre undersøkelser tyder på at folk faktisk bruker dagslys heller enn kunstig lys, sier Mirza.

Ifølge ham fører den ekstra timen med dagslys til at Sør-Norge sparer minst én prosent av det årlige strømforbruket.

Én prosent virker kanskje ikke som noen veldig stor besparelse, men det dreier seg faktisk om 519 GWh. Og sånt blir det penger av - over 120 millioner kroner hvert år.

Referanse: 

Faisal Mirza, Forbruk, asymmetrisk prising, overføringsflaskehalser og markedsmakt i det norske elektrisitetsmarkedet, doktorgradsavhandling, Universitetet for miljø- og biovitenskap, januar 2012