Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Tenk deg at alt plutselig virker fremmed. Hvem er hun som står der borte? Og hva gjør du egentlig her, i dette fremmede rommet med disse menneskene?
Over 70 000 personer her i landet har den kroniske sykdommen demens, som blant annet gjør at hukommelsen svikter.
Det første som forsvinner er de nye minnene.
Forsker Tone Sæther Kvamme anbefaler deg å finne ut hva slags musikk de eldre i familien din liker. (Foto: Ida Korneliussen)
Men gamle minner, som da du danset og sang med venner på kroa eller var på konsert med din kjære, disse minnene kan ligge begravet i frustrasjonen over å ikke kjenne igjen barnebarna.
Kan få angst og depresjon
- Personer med demens får ofte tilleggslidelser som angst og depresjon, forteller Tone Sæther Kvamme.
Kvamme er musikkterapeut, og har blant annet jobbet med musikkterapi på sykehjem.
Hun sier at det ikke er kjent om depresjonen kommer fordi sykdommen endrer hjernen, eller om den kommer på grunn av den psykiske belastningen det må være å ikke lenger bli sett på som tilregnelig av de rundt deg.
I jobben la hun imidlertid merke til at demenspasientene virket mindre deprimerte og mindre angstfulle etter musikkstundene de hadde med henne.
Musikkterapeuten ønsket derfor å undersøke dette videre, og har nylig fullført et forskningsprosjekt om demens og musikk ved Norges Musikkhøgskole (NMH).
Fikk bedre livskvalitet
Seks personer med demens var med i prosjektet, og disse fikk rundt tolv individuelle musikkstunder hver over en periode på fem uker.
Forskerne målte blant annet angstnivå og depresjonsnivå ved starten av disse fem ukene, samt underveis og etter at fem uker var gått.
- Vi fant ut at både angst og depresjon ble redusert hos gruppen samlet sett, og de scoret også bedre på målene for livskvalitet etter fem uker med musikkstunder, forteller Kvamme.
Det var bare en person som hadde dårligere verdier på angst- og depresjonsmålingene etter disse fem ukene.
Men Kvamme tror at akkurat dette kan skyldes en svakhet i metoden de brukte.
- Det er slutt på musikken
Annonse
Pleierne på sykehjemmet hadde merket at akkurat han som målte dårligere verdier ble mindre tilfreds etter prosjektet.
Kvamme forteller at pleierne spurte mannen hvorfor han var i så dårlig humør, og at han da svarte: ”Det er slutt på musikken”.
Over 70 000 nordmenn har demens, en kronisk sykdom som gradvis fører til at hjernens intellektuelle funksjoner ødelegges.
Demenssykdommene er sjeldne hos 50-åringer , men øker i forekomst fra 65-70 års alder, og finnes hos 15-20 prosent av personene over 75 år.
Dersom tilstanden opptrer før fylte 65 år, brukes betegnelsen presenil demens, og dersom tilstanden opptrer etter 65 år, senil demens.
Symptomer på demens er blant annet hukommelsessvikt, depresjon, personlighetsforandring, hallusinering, forvirrethet.
Kilder: demensliv.no, snl.no
Hun tror derfor sluttresultatet ble målt for lenge etterpå.
For de målte nemlig en til to uker etter siste musikkstund.
- Det var ingen som ble dårligere i selve musikkperioden.
- Humøret var alltid bedre på slutten av musikkstundene enn på begynnelsen, også hos ham som målte dårligere da stusien var over, forteller Kvamme.
Liten studie
Forskeren mener at seks studiedeltakere er en for liten studie til å trekke store konklusjoner.
Men hun tror allikevel at det stemmer at musikk kan være et godt hjelpemiddel for både pleiere å pårørende av personer med demens.
Og kanskje kan musikk også hjelpe hvis ordene er glemt.
Forsker Wolfgang Schmid har for eksempel sagt til forskning.no at demente som ikke snakker lenger plutselig huske alle versene av en julesang når de får høre melodien:
For å tilpasse musikkstundene til hver enkelt person måtte forskerne først finne ut hva slags musikk hver og en av studiedeltakerne likte.
- Vi spurte venner, familie og de ansatte på sykehjemmet. For det er ikke alltid så lett for de som har demens å kommunisere, eller å huske hva slags musikk de pleide å høre på, utdyper Kvamme.
Kanskje bestemor eller bestefar i familien din nynner hvis du spiller denne.(Video: Christian Ericson/Youtube)
- Når vi fant musikken de likte reagerte de momentant positivt, forteller forskeren.
Hun vil derfor anbefale familie og venner av folk med demens å prøve finne ut hva slags musikk de liker og husker, og lytte og synge sammen.
Svenske viser og vuggesang
- Det kan være lite meningsfullt å snakke sammen hvis språkproblemene er store. Da kan bilder og sang være fine måter å møtes på, mener forskeren.
Hun forteller at det var stor variasjon i hva personene i studien likte.
Alt fra folkemusikk, trekkspill og klassiske musikkstykker, til svenske viser med for eksempel Sven-Bertil Taube og barnesanger som Blåmann Blåmann bukken min falt i smak hos de eldre.
Annonse
- Noen ganger må man langt tilbake i tid for å finne gjenkjennelse, kanskje helt tilbake til skolesanger og barnesanger.
- Og vuggesanger kan gi ro hos urolige, legger hun til.
Referanse:
Kvamme, Tone S: Disputerer ved NMH høsten 2013 med avhandlingen Glimt av glede - Musikkterapi med demensrammede som har symptomer på depresjon og angst.
