Forskernes hypotese var at deltagerne med dårlig kosthold ville ha en dårligere utvikling på tenketestene enn de som spiste sunt.
Men dataene viste ingen forskjell.
(Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Ny studie viser ingen kobling mellom kosthold midt i livet og demens
Usunne spisevaner så ikke ut til å påvirke resultatene på tenketester i den 20 år lange studien.
Saken er en smule forvirrende.
Flere tidligere studier har vist at et sunt kosthold, for eksempel middelhavsdiett, er koblet til lavere risiko for svekket tenkeevne og demens.
Men andre studier viser ingen slik sammenheng. Tidligere i år kom for eksempel en langtidsstudie fra Storbritannia. Den antydet at kostholdet midt i livet ikke hadde noen betydning for tenkeevnen i alderdommen.
Og nå kommer altså resultatene fra en lignende studie fra USA. Den har fulgt tusenvis av mennesker i 20 år, og speiler resultatene fra den britiske undersøkelsen:
Det ser ikke ut til å være noen kobling mellom hva du spiser midt i livet og tenkeevne i alderdommen.
Vestlig søplemat mot forsiktig kost
Det er Jennifer Dearborn-Tomazos fra Harvard Medical School og hennes kollegaer som har gjort undersøkelsen. De har brukt data som er samlet inn i årene mellom 1987 og 2017.
Her ble kostholdet til rundt 13 500 mennesker kartlagt igjennom et spørreskjema. Senere tok deltagerne kognitive tester på tre ulike tidspunkter. Forskerne fordelte deltagerne i grupper etter hvor høyt de skåret på to ulike kosthold.
Det ene var usunn vestlig kost, med mye kjøtt, raffinerte kornprodukter og prosessert og fritert mat. Det andre var et sunt og forsiktig kosthold med mye frukt, grønnsaker, fisk, kylling, fullkorn, meieriprodukter og nøtter.
Så sammenlignet Dearborn-Tomazos deltagerne med det mest usunne kostholdet, med de sunneste deltagerne, for å se om dietten var koblet til resultatene på de kognitive testene.
Ingen forskjell
Forskernes hypotese var at deltagerne med dårlig kosthold ville ha en dårligere utvikling på tenketestene enn de som spiste sunt.
Men dataene viste ingen forskjell. Deltagerne med mest usunt kosthold skåret dårligere på testene helt fra begynnelsen av, men denne forskjellen lot seg forklare av sosial og økonomisk status, og andre deler av livsstilen.
Det så heller ikke ut til at usunn mat hang sammen med noen større risiko for demens.
Kan være andre deler av livsstilen
Så hva betyr egentlig dette? Hvorfor spriker resultatene slik?
Det er ikke godt å vite sikkert. Men flere ting kan være med å forklare saken.
Tidligere studier har typisk vart over kortere tid. Kanskje er det en liten kobling mellom kost og kognisjon, men på lang sikt vil andre koblinger, for eksempel til diabetes, overskygge dietten?
Kanskje var det egentlig ikke noen kobling til kosthold i de tidligere studier? Mennesker som spiser sunt og usunt er ofte veldig forskjellige på mange andre måter. Usunt kosthold henger for eksempel sammen med andre usunne vaner, som røyking, fedme og stillesitting. Kanskje var det noe av dette som gjorde utslaget?
Forskerne bruker statistiske metoder for å fjerne slike faktorer. Men det er umulig å vite om man har fått med alt.
Kan ha endret kosthold
På den annen side kan det også være feil ved studien til Dearborn-Tomazos og kollegaene.
Det er for eksempel en åpenbar svakhet at kostholdet bare ble kartlagt én gang i begynnelsen av studien. Det er slett ikke umulig at mange deltagere endret spisevanene i løpet av de 20 åra studien varte.
Det er dessuten viktig å huske at denne typen undersøkelser aldri vil kunne si at maten påvirker hjernen.
For det kan også være slik at mennesker med dårligere tenkeevne oftere spiser usunt. Eller at både tenkeevnen og kostholdet blir bestemt av en tredje underliggende faktor.
Én test viser effekt av middelhavskost
Det eneste som kan avgjøre saken, er kliniske studier hvor en gruppe deltagere begynner å spise sunnere enn den andre. Over tid vil forskerne da kunne se om dette gir utslag på tenketester.
Foreløpig er det bare gjort én slik studie, mens en annen er på vei, skriver Dearborn-Tomazos og kollegaene.
Resultatet fra den første undersøkelsen peker mot at deltagere som spiste middelhavskost med olivenolje og nøtter klarte seg bedre.
Dearborn-Tomazos tror uansett det kan være smart å undersøke mange mulige veier til en lavere risiko for demens og dårligere tenkeevne.
Referanse:
J. L. Dearborn-Tomazos, A. Wu, L. M. Steffen, Association of Dietary Patterns in Midlife and Cognitive Function in Later Life in US Adults Without Dementia, Jama Open Network, desember 2019.
