Maten til venstre kan nok være med på å forebygge en rekke sykdommer. Men ikke demens, ifølge en britisk studie. (Foto: Victoria 1 / Shutterstock / NTB scanpix)
Maten til venstre kan nok være med på å forebygge en rekke sykdommer. Men ikke demens, ifølge en britisk studie. (Foto: Victoria 1 / Shutterstock / NTB scanpix)

Ny studie:
Kosthold betydde ingenting for risikoen for demens

Verken sunt eller usunt kosthold midt i livet så ut til å påvirke faren for å utvikle demens i alderdommen, ifølge en ny studie.

Publisert

I de senere åra har mye forskning antydet at et sunt kosthold – typisk rikt på frukt, grønnsaker og fullkorn – kan senke risikoen for mange sykdommer. Men når det gjelder demens har forskningen spriket.

Noen studier har hintet om at sunn mat hjelper, mens andre ikke har funnet noen fordelaktig effekt.

Noe av problemet er at studiene er for kortvarig. Og at de ikke helt har tatt høyde for at demens ofte utvikler seg gradvis over mange år, slik at det kan gå lang tid før diagnosen stilles. Dermed kan tilsynelatende sammenhenger lett skyldes at begynnende demens fører til et dårlig kosthold.

Nå kommer imidlertid resultatene fra en stor og langvarig studie av over 8000 offentlige ansatte i Storbritannia.

Den finner altså ingen klare tegn på at kostholdet midt i livet påvirket risikoen for å få demens senere.

Undersøkelse fra 80-tallet

Tasnime Akbaraly og kollegaene hennes har brukt data fra den såkalte Whitehall-studien. Deltagerne i denne undersøkelsen ble rekruttert på slutten av 1980-tallet. Da var de mellom 35 og 50 år gamle.

Deltagerne svarte på utfyllende spørreskjema om kosthold og andre livsstilsfaktorer på tre ulike tidspunkter. Og forskerne har fulgt med på hvordan det gikk med helsa til deltagerne etter hvert som tida passerte.

Akbaraly og kollegaene har brukt disse dataene til å rangere deltagerne etter hvor høyt de skåret på diettmønsteret Alternative Healthy Eating Index (AHEI).

Det har fokus på å spise mer av frukt, grønnsaker, fullkorn, nøtter, belgfrukter, langkjedede omega 3-fettsyrer og flerumettet fett, og mindre av sukkerdrikke, fruktjuice, rødt og bearbeidet kjøtt, transfett og salt. Det er dessuten ideelt med et moderat inntak av alkohol.

Ingen forskjell

I løpet av oppfølgingsperioden fikk 344 deltagere diagnosen demens. Det viste seg imidlertid å være lite sammenheng mellom diagnosen og kostholdet deltagerne hadde hatt. Risikoen var omtrent den samme hos de som fulgte AHEI-anbefalingene tett og de som lå langt fra.

– Kostkvalitet målt midt i livet var ikke koblet til senere risiko for demens, konkluderer Akbaraly og co.

De påpeker imidlertid at studien har en del svakheter. For eksempel at milde tilfeller av demens trolig ikke er blitt registrert i studien. Og at undersøkelsen baserer seg på selvrapportering, som er knyttet til mye usikkerhet.

Studien kan ikke utelukke at undergrupper med spesielt stor risiko for demens likevel kan ha nytte av et sunt kosthold. Og sist, men ikke minst: Det er mulig at andre livsstilsfaktorer påvirker resultatet.

Referanse:

T. N. Akbaraly, A. Singh-Manoux, A. Dugravot; E. J. Brunner, M. Kivimäki, S. Sabia, Association of Midlife Diet With Subsequent Risk for Dementia, JAMA, mars 2019. Sammendrag.