Disse musestore, hårløse pølsesnabbene lever hele livene sine metervis under bakken, hvor de eter røtter og annen underjordisk plantekost. (Foto: University of Texas)
Disse musestore, hårløse pølsesnabbene lever hele livene sine metervis under bakken, hvor de eter røtter og annen underjordisk plantekost. (Foto: University of Texas)

Superdyret som tåler alt

Den lever uhørt lenge. Den er immun mot kreft og overlever dødelig forgiftning. Hva kan den utrolige nakenrotta lære oss om helse og et langt liv?

Publisert

- Ja, det er klart man blir glad i dem! De er ordentlig søte dyr, sier professor Rochelle Buffenstein og smiler bredt.

Hun er riktig person til å uttale seg.

Buffenstein har jobbet med den østafrikanske nakenrotta siden 1980-tallet, og er en av verdens ledende eksperter på dette forunderlige dyret.

Det er også grunnen til at professoren nylig holdt foredrag på et arbeidsmøte om utradisjonelle forskningsdyr, i regi av Food Ecology research group ved Senter for grunnforskning 2013-2014 ved Det Norske Videnskaps-Akademi.

Forskerne håper nemlig at nakenrotta med tid og stunder kan lære oss mennesker et triks eller to når det gjelder livslengde og god helse.

Etter årevis med forskning er Buffenstein og kollegaene hennes ved University of Texas på sporet av noen av dyras hemmeligheter.

Men først: Nakenrotta.

Sabeltannpølse

Hva er den egentlig for noe?

En muldvarp? En rotte? En sabeltannpølse?

Forskerne har slitt med å plassere nakenrotta i livets tre. Men etter at genomet dens ble sekvensert, havnet den i gruppe med noen få andre gravende gnagere. Men nakenrotta er ellers en skikkelig særing, som skiller seg fra de fleste andre skapninngger både i levelig og utseende.

Disse musestore, hårløse pølsesnabbene lever hele livene sine metervis under bakken, hvor de eter røtter og annen underjordisk plantekost. Dessuten er de de eneste pattedyrene vi kjenner til som lever som maur og bier – de bor i kolonier hvor bare én av hunnene kan pare seg og få barn.

Nakenrotta bor i kolonier, nesten som maur og bier. (Foto: University of Texas)
Nakenrotta bor i kolonier, nesten som maur og bier. (Foto: University of Texas)

Denne dronninga vokser seg større enn de andre dyra. Hun velger seg ut noen få hanner som hun vil pare seg med. De blir kjønnsmodne og begynner å lage sædceller.

Men alle de andre nakenrottene i kolonien henger igjen i et slags tidlig ungdomsstadium. De er arbeidere som hjelper til med å forsvare kolonien og fostre opp alle ungene som dronninga får.

Barnematen – og et godt innslag i kosten til voksne nakenrotter også – er bæsj fra kolonien.

Det er fristende å tenke at dette dyret like gjerne kunne hørt hjemme på planeten Mars. Men likevel finnes det slående likheter mellom dem og oss mennesker. Og på mange måter kunne vi nok ønske oss enda flere likheter.

Til tross for sitt noe ufordelaktige ytre er nakenrotta nærmest å regne for et superdyr.

Lever forbløffende lenge

Små pattedyr lever ofte kort. Det er faktisk et temmelig fast forhold mellom hvor stort et pattedyr er, og hvor lenge det lever. Mus, rotter og andre små dyr lever bare et par år. De store apene kan bli 40-50, mens elefanter kan leve til de er 70 år.

 (Foto: University of Texas Health Science Center)
(Foto: University of Texas Health Science Center)

Men det finnes to arter som skille seg helt ut fra denne sammenhengen:

Mennesket og nakenrotta. Vi lever mye lenger enn vi burde.

Sammenlignet med sine vektmessige sidestykker i dyreverden, lever nakenrotta faktisk åtte ganger lenger. I fangenskap kan de bli hele 30 år gamle. Det er intet mindre enn sensasjonelt. Men det er mer.

Nakenrotta holder seg uforskammet bra i alderdommen. Buffenstein viser et bilde av et dyr i fullt firsprang på en tredemølle.

- Dette er en 27 år gammel fruktbar hunn i full aktivitet. Disse dyra begynner ikke å vise aldersrelaterte forandringer i kroppen før de er tilsvarende 90-årige mennesker.

- Etter å ha studert dem i alle disse årene vet vi faktisk fremdeles ikke hva de dør av, sier hun.

Nakenrottene ser nemlig ut til å være motstandsdyktige mot mange av lidelsene som rammer mennesker og mange andre arter i alderdommen.

Immune mot kreft

- Vi har sett noe hjertesykdom hos nakenrottene, men det dreper dem ikke. Beinhelsa forblir god og energiomsetningen i kroppen holder seg høy. Vi ser ingen tap av nerveceller i hjernen før de er 24 år gamle, forteller Buffenstein.

Og ikke minst virker det som om nakenrottene er immune mot kreft.

Forskerne som studerte nakenrotter merket seg at de aldri så noen tilfeller av kreft hos dyra. Det fikk dem til å lure: Kan vi gi dem sykdommen? 

- Vi har prøvd, sier Buffenstein tørt.

Hun og kollegaene har infisert celler med kreft og satt dem inn i både nakenrotter og andre arter. Det vanlige er at en svulst dukker opp etter bare noen uker. Men ikke hos nakenrotta. Etter et halvt år viste de innsatte kreftcellene fortsatt ingen tegn til å dele seg for å utvikle en svulst.

- Vi har også forsøkt å male huden til mus og nakenrotter med kreftfremkallende stoffer. Alle musene hadde svulster innen 14 uker. Hos nakenrottene var det ingen tegn til kreft, selv etter seks måneder og økte doser av det kreftfremkallende stoffet.

- Nå tror vi at de virkelig er immune mot kreft.

Tåler gift og oksygenmangel

Det er ikke bare kreft nakenrottene tar på strak arm, forteller Buffenstein.

CO2-nivåer som dreper mus på 15 minutter ser ikke ut til å plage nakenrottene noe nevneverdig. Og de kan overleve 25 minutter helt uten oksygen.

- Tar du dem ut av forsøket etter 23 minutter og gir dem oksygen igjen, blir de helt friske. Vi ser at nerveaktiviteten synker under luftmangel, men den tar seg helt opp igjen etterpå.

Forskeren forteller også at de har utsatt cellekulturer fra nakenrotter for nærmest alle giftstoffene i boka. Resultatene viser at disse cellene tåler de fleste gifter ekstremt mye bedre enn museceller gjør.

Men hvorfor?

Dersom vi kan knekke sabeltannpølsas hemmeligheter, kan vi kanskje bruke kunnskapen til å beskytte oss både mot aldring og sykdom.

I de siste åra har forskergruppa til Rochelle Buffenstein lettet litt på nakenrottas slør.

Rydder i cellene

Forskerne har sett nærmere på hva som skjer i nakenrotteceller og museceller når de blir utsatt for gift eller andre farer.

- Selv ved små doser av gift ser vi at cellene til nakenrotta rett og slett stopper å dele seg, og går inn i en ventefase, sier Buffenstein.

Slik unngår dyra at celler som har fått skader i DNAet deler seg og sprer skadene videre.

I tillegg har forskerne oppdaget at nakenrottecellene ser ut til å være eksepsjonelt gode til å kvitte seg med ødelagte proteiner.

Celler hos både mus og nakenrotter har mekanismer for å kutte opp og resirkulere skadede proteiner, så de ikke forsøpler miljøet inni cella. Men hos musene ser det ut til at giftstoffer slår av dette systemet, slik at cellene ikke lenger klarer å holde orden.

Hos nakenrotta er situasjonen derimot en helt annen. Her fortsetter oppryddinga i cellene i stort tempo, selv når de blir utsatt for forgiftning.

Denne spesielle evnen til å håndtere skader i cellene ser ut til å henge sammen med høye nivåer av stoffet Nrf2. Og det ser ut til at faktorer i miljøet påvirker prosessen.

Men herfra må vi rett og slett bare forske mer.

Oss nakne imellom

Da Rochelle Buffenstein startet med et doktorgradsarbeid om nakenrotter en gang på 1980-tallet, hadde hun nok ikke forestilt seg at det lille hårløse dyret skulle følge henne igjennom hele forskerkarrieren.

Og ennå vet vi ikke om kunnskapene våre om denne nakne skapningen kan gi større innsikt i og bedre helse for en annen hårløs art. Men håpet er der. 

- Etter at genomet til nakenrotta ble kartlagt i 2011 har vi oppdaget et knippe gener som bare er funnet hos to arter: Nakenrotter og mennesker. Vi forstår ennå ikke hva disse genene gjør. Men kanskje kan de fortelle oss noe om hvordan akkurat vi kan leve så lenge.

Food Ecology research group:

Food Ecology research group er en gruppe forskere som i det akademiske året 2013/2014 studerer vårt forhold til mat. De ser på forbrukeradferd, men også på koblingene mellom mat, aktivitet og helse. I mars 2014 holdt gruppa et arbeidsmøte med internasjonale og norske eksperter på ulike modelldyr - dyr som kan gi svar på ulike spørsmål om mennesket. Både nakenrotta, norske melkegeiter, bananfluer, bier og hunder ble diskutert på møtet.

Food Ecology research group holder til ved Senter for grunnforskning 2013-2014 ved Det Norske Videnskaps-Akademi. Gruppa ledes av Gro Amdam og Bjørg Egelandsdal.