Folk som flytter på seg for å få arbeid, har ofte har lav dødelighet, viser forskning. Er du arbeidsinnvandrer trenger du god helse for å jobbe i fysisk krevende yrker.  (Foto: Thomas Adolfsén, Scandinav, NTB scanpix)
Folk som flytter på seg for å få arbeid, har ofte har lav dødelighet, viser forskning. Er du arbeidsinnvandrer trenger du god helse for å jobbe i fysisk krevende yrker. (Foto: Thomas Adolfsén, Scandinav, NTB scanpix)

Innvandrere får dårligere helse jo lenger de bor i Norge

Innvandrere har samlet sett rundt 20 prosent lavere risiko for å dø tidlig enn den øvrige norske befolkningen. Arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa er blant dem med best helse.

Publisert

Forskere har i en ny studie sammenlignet dødeligheten blant innvandrere og personer uten innvandringsbakgrunn. Til det har de brukt registre i Statistisk sentralbyrå.

De har studert dette fra 1990 til 2012, og finner at risikoen for å dø har holdt seg relativt stabil i de to gruppene denne perioden.

Barnløse og ugifte har lavest dødelighet

Det er godt kjent fra forskningen at folk med lav utdanning dør tidligere enn de med høyere utdanning.

Det å være gift og ha barn beskytter også positivt mot tidlig død.

– Det overraskende i vår studie er at vi finner det motsatte. Vi ser tvert imot at risikoen for å dø er lavest blant de som er barnløse og ugifte, forteller Astri Syse ved Statistisk sentralbyrå.

Hun er hovedforfatter på en artikkel som publiseres i Demographic Research.

Flest fra Norden og Øst-Europa

I den perioden forskerne har studert kom det flest arbeidsinnvandrere fra de nordiske landene og Øst-Europa til Norge. 

– Vi har ikke sett på årsaken til at de kom hit som innvandrere. Men vi vet at polakker og litauere utgjør en stor andel av innvandrerne i denne perioden og antar derfor at det dreier seg om arbeidsinnvandrere.

De ser ut til å belaste helsevesenet vår lite, mener Syse.

SSB-forsker Astri Syse mener at arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa belaster helsevesenet vårt lite. (Foto: Maskot/NTB scanpix)
SSB-forsker Astri Syse mener at arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa belaster helsevesenet vårt lite. (Foto: Maskot/NTB scanpix)

– Det kan bety at det er ganske ressurssterke folk som kommer til Norge og at de er her i kort tid. Vi vet ikke om det skyldes at de drar tilbake til hjemlandet sitt om de blir skadet eller syke, eller om de har bedre helse generelt, sier hun.

Store variasjoner mellom gruppene

Når forskerne ser på de ulike gruppene av innvandrere, finner de at det er store forskjeller i dødeligheten mellom dem. Men ingen har altså høyere risiko for å dø enn den øvrige norske befolkningen.

Når de bare tok hensyn til alder og kjønn, hadde innvandrerne åtte prosent lavere dødelighet enn befolkningen for øvrig.

Når de kontrollerte for utdanning, ekteskapelig status og om innvandrerne hadde barn, falt dødsrisikoen ytterligere. Da ble risikoen for å dø hele 20 prosent lavere.

Forskerne var overrasket over at norskfødte barn av innvandrere har en svært lav dødelighet i forhold til den øvrige befolkningen. Ettersom denne gruppen er så ung, er det imidlertid svært få dødsfall blant disse.

Tidligere forskning har vist at innvandrerbefolkningen oftere rapporterer om dårligere helse enn hele befolkningen.

Ikke overrasket

Jon Ivar Elstad, sosiolog ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), Høgskolen i Oslo og Akershus, synes resultatene er interessante, men ikke overraskende. 

Han er en av forskerne bak en studie om innvandrere og dødelighet som kom i fjor. Den viste at innvandrere lever lenge enn norskfødte, til tross for at de har lavere utdanning.

– Funnet i denne nye studien overensstemmer godt med tidligere resultater. Men mønstrene for dødelighet kan endre seg over tid fordi innvandrergruppene endrer seg, sier han.

Dødeligheten blant østeuropeere, som utgjør en stor gruppe av innvandrerne i den perioden denne studien er gjort, viser seg å være relativt lav.

Det er kjent i litteraturen at folk som flytter på seg for å få arbeid, ofte har lav dødelighet, forteller Elstad.

Lite økonomiske ressurser i familien kan gjøre klimaet surt i familien, ifølge NOVA-forsker Jon Ivar Elstad. (Foto: NOVA)
Lite økonomiske ressurser i familien kan gjøre klimaet surt i familien, ifølge NOVA-forsker Jon Ivar Elstad. (Foto: NOVA)

– Er du arbeidsinnvandrer fra Polen for eksempel, som Norge har fått mange av de siste årene, trenger du god helse for å jobbe i fysisk krevende yrker. Dette er en av forklaringene på at lavt utdannede innvandrere ser ut til å ha lavere dødelighet enn innfødte nordmenn med lav utdanning.

– Det har mye med utvelgelsesmekanismen å gjøre. De som bryter opp og søker lykken og legger ut på en lang reise til et annet land, har bedre helse enn dem som blir igjen, sier Elstad.

Helsen blir dårligere etter hvert

Den største forskjellen i dødelighet fant forskerne for innvandrere med kort botid. Jo lengre tid innvandrerne bor i Norge, jo mer lik blir de den øvrige befolkningen når det gjelder dødelighet.

Etter rundt 25 år i Norge er den tilsvarende som for personer uten innvandrerbakgrunn.

Dette overrasker heller ikke Elstad.

– Dette er funn som går igjen i flere studier fra andre land i Europa. Nyankomne arbeidsinnvandrere har gjerne lav helsetjenestebruk. Deretter øker forbruket og blir etter hvert likt – eller noe høyere – enn majoritetsbefolkningens.

En grunn er at livsstilen nærmer seg det typisk norske ettersom årene går. Dessuten kan tøffe arbeidsbelastninger og dårligere levekår kan føre til helsesvikt i det lange løp, mener Elstad.

Syse mener dette også kan ha sammenheng med helsesystemet i landet innvandrerne kommer fra og til.

– Har du bodd lenge i Norge og blir syk skal det nok mye til for at du drar tilbake til hjemlandet ditt for å få helsehjelp. Men er du for eksempel meksikaner uten helseforsikring i USA, returnerer du kanskje når du blir syk. 

Referanse:

Astri Syse, Bjorn H. Strand, Oyvind Naess, Ólöf Anna Steingímsdóottir, Bernadette N. Kumar: Differences in all-cause mortality: A comparison between immigrants and the host population in Norway 1990-2012, Demographic Research, volum 34, mars 2016