– Skal vi unngå at folk faller ut av arbeids- og samfunnslivet på grunn av digitalisering, er det avgjørende at vi får på plass et bedre og mer fleksibelt opplæringstilbud, skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
– Skal vi unngå at folk faller ut av arbeids- og samfunnslivet på grunn av digitalisering, er det avgjørende at vi får på plass et bedre og mer fleksibelt opplæringstilbud, skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Nordmenn henger ikke med i digitaliseringen

KRONIKK: Hvis vi vil unngå at folk faller ut av arbeids- og samfunnslivet på grunn av digitaliseringen, trenger vi et bedre og mer fleksibelt opplæringstilbud.

Published

Mer enn halvparten av voksne nordmenn opplever i dag et behov for å styrke sine digitale ferdigheter, både i dagliglivet og på jobb. Et digitalisert samfunn stiller høye krav til våre ferdigheter, og vi må forvente at kravene vil fortsette å øke.

Vi lærer å bruke digitale verktøy og tjenester på ulike måter, og vi har ulike ønsker om hvordan vi skal utvikle ferdighetene våre. Skal vi unngå at folk faller ut av arbeids- og samfunnslivet på grunn av digitalisering, er det avgjørende at vi får på plass et bedre og mer fleksibelt opplæringstilbud.

Krav om digitale ferdigheter

Finne bussruter. Strømme musikk. Bestille ferietur. Bruke nytt datasystem på jobb. Finne kontaktinformasjon til han du vil ha tak i. Vurdere kilden til nyhetssaker som deles på sosiale medier. Bytte fastlege. Laste opp bilder. Betale regninger.

Vi møter behovet for digitale ferdigheter hver dag, både i dagliglivet og på jobb. Det er vanskelig å delta i dagens samfunn uten å bruke digitale verktøy og tjenester. Selv om 90 prosent av befolkningen bruker internett daglig, stiller digitaliseringen også krav om hvordan vi bruker teknologien. Krav om å kunne ivareta sikkerhet, ha nettvett og vurdere etiske problemstillinger har særlig økt de siste årene.

Det er ikke nødvendigvis slik at ferdigheter man får fra privat bruk av digitale verktøy og tjenester er overførbart til kravene i arbeidslivet. Krav om digitale ferdigheter i arbeidslivet vil i stor grad avhenge av hvilken utdanning og hvilke arbeidsoppgaver en har, mens i dagliglivet stilles de samme kravene til oss alle.

Vi kan glede oss over at samfunnsutviklingen gir mer effektive og tilgjengelige tjenester, så lenge vi mestrer å bruke dem. De fleste av oss merker likevel behovet for å få bedre digitale ferdigheter.

Om undersøkelsen

Kompetanse Norge har i 2018 gjennomført en undersøkelse som kartlegger befolkningens grunnleggende digitale ferdigheter. I undersøkelsen ser vi også på bruk av digitale verktøy, læringsstrategier, samt behov og hindringer for å styrke digitale ferdigheter. Formålet er å bidra til kunnskap på feltet og tiltak som kan heve digitale ferdigheter i befolkningen.

Datainnsamlingen ble utført av Opinion gjennom telefonintervju. Kompetanse Norge utarbeidet spørsmålene med bakgrunn i tidligere undersøkelser og læringsmålene i grunnleggende digitale ferdigheter for voksne.

Utvalget bestod av 2000 personer i alderen 16 år og oppover. Alder, kjønn, utdanningsnivå og bosettingsfylke er vektet for å gjenspeile befolkningen i Norge.

Les mer om undersøkelsen og resultatene her: Grunnleggende digitale ferdigheter

Behov for å styrke ferdighetene

Seks av ti voksne opplever et behov i dagliglivet for å styrke sine digitale ferdigheter. Samtidig opplever seks av ti sysselsatte det samme på jobb.

Det er flere nordmenn i dag som mener de trenger bedre digitale ferdigheter i dagliglivet enn det var for åtte år siden. Nå oppgir omlag halvparten eller mer i alle aldersgrupper et behov for kompetanseheving i denne arenaen.

Erkjennelsen av å trenge bedre digitale ferdigheter på jobb er også til stede i alle aldersgrupper. Sysselsatte med lavest utdanning opplever det ikke i like stor grad som de med høyere utdanning. Arbeidstakere som bruker digitale verktøy på jobb opplever det i større grad enn de som ikke bruker det. Samtidig er det over 90 prosent av sysselsatte som bruker digitale verktøy i arbeidet sitt.

Hvis vi ser nærmere på hvilke grunnleggende ferdigheter befolkningen trenger å styrke, er det særlig knyttet til sikkerhet og nettvett. I dag står bruk av digitale verktøy og tjenester ikke i forhold til kunnskap om digital beskyttelse.

Personer som har mye erfaring med digitale oppgaver og tjenester føler et større kompetansebehov enn de med lite erfaring. Det kan derfor se ut til at befolkningen som i stor grad er eksponert for den digitale verden innser at vi må forvente stadige endringer og omstillinger.

Kanskje er det en ny betalingsapp eller ett nytt datasystem på jobb som gjør at vi føler behovet for å styrke våre digitale ferdigheter. Kanskje begynner vi å merke sikkerhetsutfordringene som følger med teknologien, eller muligens det er nyheter om automatisering og robotisering i arbeidslivet som påvirker oss. Mye tyder i hvert fall på at etterspørselen etter opplæring er stor.

Vi trenger ulike opplæringstilbud

De aller fleste ønsker å utvikle sine digitale ferdigheter på egenhånd og gjennom veiledning fra venner og familie. Mange vil samtidig ha tilbud om opplæring. Vi utnytter flere ulike metoder når vi skal lære oss å bruke digitale verktøy og tjenester. Vi kan for eksempel lese manualer, bli veiledet av kollegaer og delta på kurs. Mange kombinerer så mye som fem eller flere metoder. Vi lærer på ulike måter i forskjellige arenaer, og vi ønsker ulike opplæringstilbud.

Åtte av ti sysselsatte ønsker å utvikle sine digitale ferdigheter på jobb, gjennom kurs tilbudt av arbeidsgiver. Halvparten av de som er arbeidsledige og de under utdanning ønsker også å lære i arbeidslivet. Samtidig oppgir flertallet av studentene at de vil ha opplæring gjennom utdanningssystemet.

Arbeidsledige ønsker i større grad enn andre å delta på kurs tilbudt av frivillige organisasjoner, bibliotek og det offentlige. Eldre ønsker opplæring på bibliotek i større grad enn yngre. Å delta på kurs man betaler for selv, er noe hver femte person kan tenke seg.

Mens mange ønsker å utvikle sine digitale ferdigheter, opplever enkelte at mangel på utdannings- og kurstilbud er en hindring. Økt digitalisering gir høyere krav til befolkningen, og kan i verste fall medføre at personer faller utenfor arbeidslivet eller samfunnet generelt. Behovet for å utvikle digitale ferdigheter og etterspørselen etter opplæringstilbud er til stede og må imøtekommes. Det er uansett få tegn til at behovet kommer til å bli mindre.