iCare

UNDER RADAREN: Gi meg verdighet. Gi meg en robot som vasker meg bak.

Publisert
I filmen 2001-En romodyssé ble datamaskinen HAL 9000 gal. (Illustrasjonsbilde: forskning.no)
I filmen 2001-En romodyssé ble datamaskinen HAL 9000 gal. (Illustrasjonsbilde: forskning.no)

Blipp som glapp


 

I denne kommentarspalten flyr forskning.nos journalist Arnfinn Christensen lavt under nyhetsradaren og kretser over grenselandet mellom naturvitenskap og filosofi.

Dave - my mind is going. I can feel it. I can feel it. I am afraid, Dave.

I en hjerteskjærende scene fra filmen 2001 - en romodyssé, sjalter astronauten David Bowman gradvis ut datamaskinen HAL 9000.

Scenen minner meg om det som skjer med mine eldre slektninger.

De opplever, som HAL 9000, hvordan evnen til å tenke gradvis blir borte. De forsvinner inn i demensen. Og de er redde.

Jeg blir også redd. Hvordan vil min alderdom bli? Tross glatte forsikringer fra politiske helsetopper, hvor dypt vil jeg synke i geriatriens hengemyr?

Søster Arnfinn

Jeg har selv arbeidet som sykepleier på et sykehjem, og hørt gamle mennesker trygle meg om å få dø.

Til tross for mitt noe belastende navn, ”søster Arnfinn”, etterkom jeg aldri ønskene.

Det finnes idealistiske og gode helsearbeidere. De gjør en jobb de burde minnes for i stor takknemlighet, for folk som dessverre glemmer dem etter to minutter.

Smilet

Det finnes også helsearbeidere som aldri burde vært det. Jeg har møtt dem, både som pårørende og som avdelingsleder på sykehjemmet for mange år siden.

En av dem ble av pasientene kalt ”Smilet”. En av beboerne, en nevrotiker og kjederøyker, fortalte meg om Smilet. Han skalv for Smilet. Smilet gikk nattevakter.

Jeg har et håp om å unnslippe Smilet når livets høstvinder blåser bladene av meg, og jeg står naken igjen, forvirret i en nattstille korridor, og roper på noen som jeg for lengst har glemt navnet på.

FRIEND

Håpet er ikke bare å finne fram til de snille pleierne. Håpet er å få min egen robot.

Den finnes allerede. Universitetet i Bremen har laget omsorgsroboten Functional Robot arm with user-frIENdly interface for Disabled people (FRIEND).

Den er bygget rundt en elektrisk rullestol. Tross påmontert robotarm, stereokamera, intelligent oppbevaringsbrett, infrarød kommunikasjon og flere finesser, er FRIEND i seg selv et hjelpemiddel for å prøve ut og utvikle omsorgsteknologien videre.

Steve&Steve

Steve Ballmer fra Microsoft er en av lederskikkelsene i dataverdenen som har engasjert seg for robothjelpere som kan hjelpe framtidas eldre å hjelpe seg selv.

En annen og mer visjonær Steve rakk aldri å bli gammel. Hva kunne Steve Jobs utviklet for glemske hjerner og utslitte kropper hvis han hadde fått leve?

Jeg er ingen Steve Jobs. Men jeg har mine drømmer om framtidas kybernetiske hjelpere. Skal de bli virkelige, er det viktig at mange kommer med sine ønsker og drømmer.

Byråkratdata

Jeg kaller drømmen for iCare. Den vil ikke nødvendigvis bli laget av Apple, eller for den saks skyld Google. Kanskje kommer den fra nytenkere i framtidas Kina, India, Brasil eller et land i Afrika.

Mitt iCare er ikke utviklet av datafirmaer og ingeniører som gnir seg i hendene over inkompetente offentlige oppdragsgivere med endeløse og inntektsbringende kjekt å ha-ønskelister.

For hvem skal få oppfylt ønskene av disse listene? Byråkratene, ikke brukerne. Min iCare er laget ut fra ønskelistene til de som ikke lenger kan formulere ønsker klart, men som klart kan vise når de er fornøyd.

Kybernetisk omsorg

iCare er ikke en robot, men flere. Et bad og toalett som er forsterket med sensorer og preumatiske hender som forsiktig løfter meg opp og ned, skyller meg med myke dusjdyser og tørker meg i vennlig tropeluft.

En vegg som åpner seg mot venner og slektninger, styrt av stemmen min. Briller som viser meg veien hjem. Et armbåndsur som husker hvem som besøker meg, hva jeg heter og hvor jeg er.

Et kjøkken som vet hva jeg liker, hva jeg har spist og hva jeg trenger for å holde meg frisk.

Et soverom som merker hvor lenge jeg sover, og vekker meg hvis jeg gjemmer meg under dynene.

Klær med følere som merker når jeg blir syk og trenger hjelp. Et hjem som varsler meg når jeg har glemt et levende lys. Et hjem som passer på meg. En bil som kjører meg dit jeg vil.

To innvendinger

Mye av dette finnes allerede, som apper og sikkerhetsutstyr. Annet er i ferd med å modnes fram, etter hvert som Moores lov for datakraftens dobling hver attende måned gir programmørene teknologisk armslag.

To viktige innvendinger kan reises mot drømmen. En: Vil den gi en teknologisk narkose, kjemisk renset for menneskelighet? To: Vil den være pålitelig?

The Robot Butler

Den siste innvendingen er festlig dramatisert i filmen Modern Inventions, der Donald Duck ved et uhell havner opp ned i en kombinert mekanisk frisør- og skopusserstol.

Med nysvertet nebb og midtskill i den parfymerte stjerten går han amok da The Robot Butler til slutt prøver å tre en hatt nedover hodet på ham.

Hvor pålitelig er moderne teknologi? Google fikk allerede sommeren 2011 tillatelse til å kjøre sine førerløse forsøksbiler på offentlig vei i den tross alt ganske øde ørkenstaten Nevada.

Store passasjerfly har allerede lenge hatt autopiloter som i prinsippet kan gjennomføre hele flygningen, fra take-off til landing.

Farlige mennesker

Når autopiloter i biler og fly har fått enda noen år på å bli frisk av barnesykdommer, vil jeg føle meg mye tryggere på en flyplass og i en trafikkert bygate.

Borte er skravlende sjåfører med en hånd på rattet og en rundt mobiltelefonen. Borte er unge menn i en blodtåke av hormoner. Borte er stuptrøtte sjåfører som dupper og skjener mot fortauet.

Statistisk tryggere

Demonstrasjon av Googles førerløse bil.

Så må vi leve med at ett og annet automatisert system bryter sammen en sjelden gang. Autopiloten kræsjer, både sånn og slik.

Automatikken kan lages slik at den kobler seg ut i slike tilfelle, og tilkaller hjelp over nettet.

Men noen ytterst sjeldne ganger vil den arme bilpassasjeren eller hjelptrengende eldre oppleve det samme som Donald Duck i Modern Inventions - eller noe enda verre.

Likevel - den statistiske tryggheten vil bli dramatisk bedre. Menneskeliv vil spares hver dag når kunstig intelligens smyger seg inn under dashbordet og i hjemmet.

Fjerner tungarbeidet

Den neste innvendingen kommer gjerne fra mennesker som har angst for det de opplever som kald og umenneskelig teknologi.

Jeg tror omsorgsteknologien vil virke stikk motsatt. Den vil fjerne de tunge løftene, bleieskiftene og vaskingen fra omsorgsyrkene.

Den vil fjerne de låste dørene og de hoiende ropene om hjelp fra demensavdelingene.

Frigjør omsorgsyrket

Teknologien vil kunne hjelpe omsorgsyrkene tilbake til det de egentlig var ment å være: Menneskelig omsorg.

Den kan gjøre arbeidsdagen bedre for færre og bedre kvalifiserte omsorgsarbeidere, slik at flere søker seg til yrket.

Når maskinene har gjort grovarbeidet og gitt beboerne digital kontakt med omverdenen, kan pleierne få overskudd til å møte de eldre med det som bare de kan gi: En hånd, et blikk, en stemme.

Og selv om datatilsynet sikkert vil ha sine innvendinger: Pleiere som min fordums kollega Smilet kan bli avslørt og omskolert til et annet og mer passende yrke.

Lenker:

Omsorgsroboten FRIEND, nettside fra Universität Bremen

TED-foredrag av Sebastian Thrun, en av utviklerne bak Googles førerløse bil

Teknikk for framtidas intelligente hjem testes i Örebro. Pressemelding fra nettstedet Expertsvar i Sverige, datert 5.6.13

Teknologirådets side om omsorgsteknologi

NOU 2011:11 – Innovasjon i omsorg