Påstanden om at et glass vin om dagen er bra for hjertet har du sikkert hørt mange ganger. Nå vil en ny studie ha det til at en alkoholenhet eller to om dagen kan bidra til at eldre opprettholder en god mental helse. Men er det for godt til å være sant?
Påstanden om at et glass vin om dagen er bra for hjertet har du sikkert hørt mange ganger. Nå vil en ny studie ha det til at en alkoholenhet eller to om dagen kan bidra til at eldre opprettholder en god mental helse. Men er det for godt til å være sant?

Bidrar alkohol til en kvikkere hjerne hos eldre?

En ny studie viser en positiv sammenheng mellom et moderat alkoholinntak og mental helse. Men det betyr ikke at du bør begynne å drikke hvis du er avholds.

Publisert

Alle har hørt den gamle påstanden om at et glass rødvin om dagen er godt for hjertet. Derom strides fortsatt de lærde – og alt tyder på at de vil strides en god stund fortsatt.

Du kan lese mer inngående om hjertet og alkohol i denne videnskab.dk-saken på forskning.no.

I en ny observasjonsstudie fra University of Georgia i USA har forskere imidlertid undersøkt virkningen av alkohol har på hjernen hos eldre – og de mener at mindre mengder kan være gunstig for de små grå.

Studerte endringer over tid

Forskerne tok for seg middelaldrende og eldre amerikanere, og undersøkte sammenhengen mellom alkoholforbruk og endringer i kognitiv funksjon over tid, opplyser pressemeldingen fra University of Georgia.

Kognitiv funksjon handler om evne til tenkning, intellektuelle og mentale prosesser i hjernen.

Dataene hentet forskerne inn fra en nasjonal studie på helse og pensjon. Studien hadde 19 887 deltakere, og gjennomsnittsalderen var 61,8 år. 60,1 prosent av deltakere var kvinner.

Undersøkelsen strakte seg over ti år, og de som deltok i den nasjonale studien svarte på spørsmål om helse og livsstil annethvert år – inkludert spørsmål om alkoholvaner. Deltakerne fikk også sine kognitive evner testet. Undersøkelsene så på helhetlig mental status, hukommelse av ord og ordforråd, og dette utgjorde til sammen en total kognitiv score.

Myte eller sannhet?

– Vi vet at noen eldre mennesker tror at å drikke litt vin hver dag kan opprettholde en god mental helse. Vi ville finne ut om å drikke en liten mengde alkohol faktisk henger sammen med en god kognitiv funksjon, eller om det bare er en myte, sier hovedforfatter bak rapporten, doktorgradsstudent Ruiyuan Zhang, i pressemeldingen.

Forskerne bak studien undersøkte hvordan det gikk med deltakerne gjennom årene med den nasjonale studien. Resultatene ble vurdert som enten gode eller dårlige. Deltakere med en mental funksjon som holdt seg godt over tid fikk gode resultater, mens de dårlige resultatene var personer som begynte å fallere.

Etter å ha regnet med alle faktorer som alder, utdanningsnivå og røykevaner, kom de lette til moderate alkoholforbrukerne best ut. Denne gruppen hadde i større grad gode resultater på den totale, mentale scoren.

Mellom 10 og 14 enheter i uka skal ha vært det «magiske» tallet for de som kom best ut i undersøkelsen. Sammenlignet med de som ikke drakk noe, gjorde de det bedre på mentale tester over tid.

Men er det alkoholen i seg selv som hjelper på?

Ikke nødvendigvis alkoholen som gjør utslaget

Jørgen Gustav Bramness er professor og seniorforsker ved Avdeling for rusmidler og tobakk ved Folkehelseinstituttet. Han er skeptisk til studier som viser at alkohol har en «positiv helseeffekt».
Jørgen Gustav Bramness er professor og seniorforsker ved Avdeling for rusmidler og tobakk ved Folkehelseinstituttet. Han er skeptisk til studier som viser at alkohol har en «positiv helseeffekt».

– Her er det rikelig med forskning som viser ulike ting, sier professor Jørgen Gustav Bramness. Han er seniorforsker ved Avdeling for rusmidler og tobakk ved Folkehelseinstituttet. Han har ikke fått sett nærmere på den nye studien, men uttaler seg om feltet på generelt grunnlag.

Bramness er skeptisk til funn som viser en positiv effekt av alkohol, og forteller at en rekke studier har vist at de som drikker små mengder alkohol har en bedre hjerte- og karhelse enn de som ikke drikker noe.
– Det har vært mye forskning på om det skulle være en kausal sammenheng: Om det skulle finnes antioksidanter eller gunstige stoffer i noen typer alkohol som gjør at man får en bedret hjerte-karhelse ved litt alkoholtilførsel, sier Bramness.

Om sammenhengen er kausal eller ikke handler om det er alkoholen i seg selv som har en effekt – eller om en annen faktor som ikke er tatt høyde for i undersøkelsen er utslagsgivende. For eksempel utdanningsnivå og lønn.

Professoren forteller videre at diskusjonen går rundt hvorvidt resultatene heller skyldes at de som er mindre friske, ikke drikker i utgangspunktet.

– Det har kommet en del studier på mental helse-området. Vi holder på med studier som i veldig høy grad gir støtte til at blant de som drikker lite, er det mange såkalte «sick abstainers», altså folk som lar være å drikke hvis de har problemer.

– De som drikker litt er de friskeste, mens de som lar være å drikke er faktisk litt sykere. Så det har ikke noe med drikking å gjøre – bare at man lar være å drikke hvis man er syk, sier Bramness, og fortsetter:

– Ikke at det ikke ser sånn ut når man bare observerer – men at det skal være noen kausal sammenheng, slik at alkohol er gunstig for mental helse, det tror jeg ikke noe på. Jeg tror at problemene starter ved null, og de er ikke store i begynnelsen, men de øker; så jo mer du drikker, jo mer får du et mentalt helseproblem.

Ikke samme effekt hos afro-amerikanere

– Det er vanskelig å si om denne effekten er kausal, sier forsker Ruiyuan Zhang selv.

Noe av det som er oppsiktsvekkende med studien, og som forskerne selv har kommentert, er at effekten er ulik for hvite amerikanere og afro-amerikanere. Bramness mener at dette aspektet i seg selv er lite relevant.

– Nå er jo amerikanere «obsessed» med rase, og det syns jeg for så vidt ikke er så veldig informativt. Fra veldig mange studier kjenner vi dette såkalte paradokset. Det er farligere for folk fra lavere sosioøkonomiske kår å drikke enn det er for folk fra høyere sosioøkonomiske kår. Så det har ikke så mye med rase å gjøre, tror jeg, som det har med sosioøkonomi, sier Bramness.

– Hvis du er fra høyere sosioøkonomiske kår spiser du sunt, du har en sunn livsstil, du røyker mindre og så videre, fortsetter han. Disse faktorene er som kjent viktige også for den mentale helsa.

– Man kan jo si at man har kontrollert for slike ting i studien – men veldig ofte blir det en unøyaktig korrigering, fordi man klarer ikke å få illustrert den fulle effekten av å komme fra et høyere sosioøkonomisk lag ved å korrigere for eksempelvis røykevaner.

Hva med fredagsvinen?

Du har kanskje en stressende jobb med lange dager, høyt tempo og en del stress. Når fredagen kommer er det mange som liker å fylle et vinglass eller to for at den ultimate fredagsroen skal senke seg. Om man slapper bedre av med litt alkohol – kan det ikke ha en liten gunstig effekt for hjernen og den mentale helsa, så lenge det ikke blir for mye?

– For noen kan det ha noe gunstig effekt – jeg skal selvsagt ikke utelukke at det kan det. Men på gruppenivå kan jeg ikke anbefale noen å drikke alkohol for helsens skyld.

– Jeg kan heller ikke advare folk mot å drikke alkohol, for de aller fleste gjør jo det uten å få problemer, men vi må finne på andre unnskyldninger enn helse hvis vi skal gjøre det. Så – drikk gjerne alkohol, men ikke ta frem vitenskapen fra baklomma og gjør det «for helsens skyld», konstaterer Bramness, som også forteller at norske myndigheter ikke har noen spesifikk anbefaling om hvor mye man trygt kan drikke – fordi man ikke kan gi noen sikker grense.

Dess mindre, dess bedre

– Jo mindre du drikker og jo sjeldnere du drikker, jo bedre er det for helsen. Mental helse er jo komplekse ting, men hvis mental helse betyr risiko for psykisk sykdom, så kan man ikke stole på slike undersøkelser om at alkohol har noen gunstig effekt, avslutter Bramness.

Zhang er også tydelig på det samme i pressemeldingen:
– Hvis noen ikke drikker alkohol, så oppfordrer ikke denne studien til at de begynner å drikke for å forhindre tap av mental funksjon.

Referanser:

Pressemelding fra University of Georgia, USA. (2020).

Zhang m.fl. (2020). Association of Low to Moderate Alcohol Drinking With Cognitive Functions From Middle to Older Age Among US Adults. JAMA Network Open.