Et glass rødvin – sunt eller usunt? (Foto: Africa Studio / Shutterstock / NTB scanpix)
Et glass rødvin – sunt eller usunt? (Foto: Africa Studio / Shutterstock / NTB scanpix)

En gang for alle: Er det sunt å drikke litt alkohol?

Drikk hvis du vil, men ikke for helsens skyld, sier den danske Sundhedsstyrelsen – og forskerne er enige.

Published

De fleste av oss vet at det er usunt å helle i seg alkohol. Men hva med det lille glasset rødvin? Den ene utepilsen?

I media ser vi noen ganger artikler som gir inntrykk av at et moderat alkoholforbruk faktisk er bra for oss.

Men nylig kom en stor studie som viste at selv små alkohol er skadelig. Det er lett å blir forvirret.

Derfor forsøker vi å rydde opp:

Er det egentlig sunt eller usunt å drikke små mengder alkohol?

Alkohol er mer komplekst enn røyking

Det er ikke lett å gi noe klart svar, forteller Morten Grønbæk, direktør for danske Statens Institut for Folkesundhed.

Han har blitt spurt «117 ganger» om det er sunt å drikke et lite glass rødvin.

– Hver gang svarer jeg at det er mer komplekst enn andre ting, sier professor Grønbæk, som har gjort mange studier om temaet.

– Når det gjelder røyking, er det enkelt: Jo mer du røyker, jo tidligere dør du. To røyk er farlig, ti er verre. Det motsatte for fysisk aktivitet: Du kan nesten ikke bli for fysisk aktiv. Slik er det med veldig mange faktorer. Men ikke med alkohol, fortsetter han.

Grønbæk er også formann for det danske Videnråd for Forebyggelse, som samler den nyeste forskningen om forhold som påvirker befolkningens helsetilstand.

– Sundhedsstyrelsen gir gode råd

Mange studier har vist en såkalt J-formet sammenheng mellom alkoholinntak og sykdom. Grafen her er et eksempel på dette og viser hvor mye dødeligheten stiger eller faller, alt etter hvor mye man drikker. (Illustrasjon: Bergman et al. 2014)
Mange studier har vist en såkalt J-formet sammenheng mellom alkoholinntak og sykdom. Grafen her er et eksempel på dette og viser hvor mye dødeligheten stiger eller faller, alt etter hvor mye man drikker. (Illustrasjon: Bergman et al. 2014)

De som har et lavt forbruk av alkohol, lever lenger enn både de som drikker mye og de som ikke drikker noe.

– Det finnes positive effekter av litt alkohol på noen sykdommer, mens det finnes skadelige effekter på andre, forteller Grønbæk.

De offisielle anbefalingene fra den danske Sundhedsstyrelsen er i dag at menn maksimalt skal drikke 14 enheter i uken, mens kvinner ikke skal over 7. Ifølge Sundhedsstyrelsen bør man ikke drikke for helsens skyld.

Effekten kommer helt an på hvilken sykdom man ser på, sier Grønbæk.

– Vi bør ikke blåse opp de positive effektene, for da risikerer vi at folk tenker at hvis et glass er bra, er tre endre bedre.

Vanskelig å generalisere på tvers av land

Den store studien som nylig viste at selv små mengder alkohol er usunt, så på konkrete risikofaktorer for den samlede dødeligheten.

Studien ble utgitt i tidsskriftet The Lancet og var basert på informasjon fra 694 studier om alkoholinntak i ulike land og 592 studier om helsefare for 28 millioner mennesker verden over.

Konklusjonen har senere blitt kritisert for å være overdreven. Blant annet fordi den samlede helserisikoen ved et moderat alkoholinntak er forsvinnende liten.

Dessuten er det fallgruver ved veldig store studier som ser på tvers av landegrenser, forteller Morten Grønbæk:

– Det er store forskjeller på forekomsten av sykdommer, og hvordan de måles, og det skaper masse usikkerhet for beregningene.

En dansk enhet er større enn en engelsk

Lancet-studien var en såkalt epidemiologisk studie, også kalt en befolkningsstudie, basert på opplysninger fra pasientregistre.

Slike studier trekker i høy grad på selvrapportering – det vil si at mye folk selv anslår hvor mye de drikker, røyker eller trener – og det er kjent at det er en stor feilkilde.

Dessuten er det snakk om statistikk og sammenfall, noe som vil si at man ikke kan være sikker på at én ting utløser en annen. Det kan du lese mer om i videnskab.dk-artikkelen Korrelasjon eller kausalitet: Når er det en årsakssammenheng?.

Usikkerhetene blir enda større når man sammenligner ulike land, forteller Grønbæk.

Mens en øl i Danmark og Norge gjerne inneholder tolv gram alkohol, er det tallet ti i USA og bare åtte i England.

I 1979 anbefalte britiske myndigheter at menn maksimalt drakk 56 enheter i uken. (Foto: George Rudy / Shutterstock / NTB scanpix)
I 1979 anbefalte britiske myndigheter at menn maksimalt drakk 56 enheter i uken. (Foto: George Rudy / Shutterstock / NTB scanpix)

Franskmenn oppfatter ikke vin til lunsj som alkohol

Alkoholkulturen har også mye å si for forskernes resultater.

– Jeg arbeidet en gang sammen med noen franske forskere som hadde store problemer med å samle inn data fordi franskmenn ikke oppfatter et glass vin til lunsjen som en del av alkoholforbruket sitt, sier Grønbæk.

Dessuten kan det være vanskelig helt å utelukke feilkilder når man arbeider med epidemiologiske studier.

De som ikke drikker, kan for eksempel være syke eller tidligere alkoholikere. Det kan også være at de lyver om alkoholforbruket og faktisk drikker mye. Av samme årsak utga forskere tidligere i år en studie som ekskluderte gruppen av folk som sier at de ikke drikker. Det kan du lese mer om i faktaboksen.

Morten Grønbæk påpeker imidlertid at store befolkningsundersøkelser viser at folk som sier at de ikke drikker, nesten aldri får skrumplever – en alkoholrelatert sykdom. Derfor mener han at «de fleste alkoholundersøkelser er mer pålitelige enn sitt rykte».

Vanskelig å studere folk som ikke drikker

  • Tidligere i 2018 satte en studie i The Lancet spørsmålstegn ved alkoholens gunstige effekt på hjertet.
  • I studien konkluderte forskerne med at over åtte enheter i uken øker risikoen for en tidlig død og hjerte-karsykdommer betraktelig.
  • Studien viste at folk som drikker mellom 8 og 16 enheter i uken, i gjennomsnitt lever et halvt år kortere enn de som drikker mindre.
  • Forskerne inkluderte 600 000 personer fra 19 vestlige land, men utelot de som ikke drikker fordi det tidligere har blitt satt spørsmålstegn ved om denne gruppen i det hele tatt er sammenlignbar med de som drikker litt eller mye.

Alkohol beskytter kanskje hjertet

Hvis vi skal dykke ned i helseeffektene alkohol har, er hjertet et opplagt sted å starte.

Hvis du har lest overskrifter om at små mengder alkohol er sunt for deg, er det nok hjertet det blir referert til.

Morten Grønbæk forteller at forskningen viser en viss beskyttende effekt mot hjertekarsykdommer.

– Og den fortsetter faktisk selv om du drikker mer enn anbefalingene tilsier. Hvis hjertesykdom var det eneste man kunne dø av, ville det være sunt å drikke, sier han.

Det er mange studier som underbygger denne påstanden (se for eksempel her, her og her), sier professoren.

Kliniske studier støtter befolkningsstudier

På dette feltet finnes det også kliniske studier, forteller Grønbæk.

Det innebærer at forskere måler og sammenligner ulike grupper av mennesker som blir utsatt for ulike «behandlinger».

Dermed får man et bedre bilde av hva som skjer i kroppen. Man kan også lettere korrigere for andre faktorer som trening og livsstil.

– Det er gjennomført mindre studier der man for eksempel observerer 25 mennesker som får alkohol og 25 som ikke får det, og da kan man måle en masse parametere i blodet. Det gir fysiologiske forklaringsmekanismer, for eksempel at alkohol har en blodfortynnende effekt, forteller Grønbæk.

Effekten gjelder imidlertid bare hvis man drikker litt av gangen, for eksempel en eller to enheter om dagen, framfor å drikke alt sammen i helgen, understreker Morten Grønbæk.

Unge får bare skadelige effekter av alkohol

Det er professor Janne Schurmann Tolstrup, som også arbeider ved Statens Institut for Folkesundhed, enig i. Drikker man mye, har man nemlig samtidig stor risiko for å få noen av de andre sykdommene som alkohol er assosiert med, påpeker hun.

Derfor handler det om å holde en balanse og fordele alkoholforbruket jevnt utover uken, mener Tolstrup.

– Og de som er 20 år gamle, har likevel ingen risiko for hjerte-kar-sykdommer. De vil først opptre hos menn i 40–45 års alder og hos kvinner etter overgangsalderen, forteller Tolstrup.

Det betyr imidlertid ikke at det er risikofritt for unge å drikke – tvert imot, sier hun:

– Når du er ung, får du ikke de gunstige virkningene av alkoholen – bare de skadelige. Blant unge som drikker, er det en betydelig større risiko for ulykker, vold og ting man angrer på senere.

Enorm genstudie skapte tvil

Det finnes imidlertid også studier som peker på at alkohol ikke er så bra for hjertet. En stor, internasjonal genstudie pekte i 2014 på at alle bør senke inntaket sitt av alkohol for å redusere risikoen for hjertesykdom.

I studien ble 261 991 europeeres alkoholvaner, gener og sykdomshistorikk analysert. Forskerne viste at folk som bærer en spesiell genvariant som får dem til å drikke mindre, hadde 10 prosent lavere risiko for å utvikle iskemisk hjertesykdom og 17 prosent lavere risiko for blodpropp.

Iskemisk hjertesykdom er en betegnelse for sykdommer i hjertet som skyldes innsnevring av de årene som forsyner hjertet med blod.

Vi får genene våre i to utgaver når vi blir født – en fra mor og en fra far. Hvis begge utgaver av et bestemt gen er mutert, tåler man ikke å drikke alkohol. (Foto: Theerachen Decha / Shutterstock / NTB scanpix)
Vi får genene våre i to utgaver når vi blir født – en fra mor og en fra far. Hvis begge utgaver av et bestemt gen er mutert, tåler man ikke å drikke alkohol. (Foto: Theerachen Decha / Shutterstock / NTB scanpix)

Det er imidlertid bare 4,5 prosent av befolkningen i en vanlig, vestlig befolkning som har den omtalte genvarianten, og man skal derfor være varsom med å generalisere resultatet for mye.

Selv om også denne studien hadde usikkerheter, mener en av forfattere at den er mer troverdig enn vanlige befolkningsundersøkelser.

– Det er ikke ufeilbarlig, men jeg synes den gir en brikke i puslespillet. Og den kan være bedre enn tradisjonelle epidemiologiske studier. Og den tyder på at alkohol er usunt, sier Allan Linneberg, som er klinisk professor ved Center for Klinisk Forskning og Forebyggelse på Bispebjerg og Frederiksberg Hospital samt Københavns Universitet.

Hjerteforeningen har valgt å støtte Sundhedsstyrelsens anbefalinger (se faktaboks lenger oppe). Det kan du lese mer om i boksen under artikkelen.

Alkohol og diabetes

  • Folk med diabetes er spesielt utsatt når de drikker alkohol. Det skyldes blant annet at alkohol senker blodsukkeret, og at alkohol fører til overvekt.
  • Diabetesforeningen legger seg opp Sundhedsstyrelsens anbefalinger og anbefaler maksimalt 7 enheter i uken for kvinner og 14 for menn.

Kilde: Diabetesforeningen

Kilde: Morten Grønbæk og Sundhedsstyrelsen

– Ikke mye positivt å si om alkohol og kreft

Vi går videre til risikoen for kreft. Igjen er bildet komplekst. Men alkohol påvirker nesten alltid risikoen negativt.

– Det er ikke mye positivt å si om alkohol og kreft, mener overlege Anne Tjønneland, som er forsker ved Københavns Universitet og forskningsleder ved Kreftens Bekæmpelses Forskningscenter.

Hun henviser til den nyeste rapporten om kosthold og kreft fra World Cancer Research Fund. Her framgår det at det er sterk vitenskapelig evidens for de sammenhengene som du kan se i denne illustrasjonen:

(Illustrasjon: videnskab.dk/Shutterstock)
(Illustrasjon: videnskab.dk/Shutterstock)

Alkohol øker risiko for brystkreft fra første enhet

Det ser ikke ut til å være noen nedre grense for den negative effekten, påpeker Tjønneland.

Det gjelder særlig for brystkreft. Forskningen viser en negativ effekt allerede fra en halv enhet om dagen. For hver enhet man drikker om dagen, stiger den relative risikoen med om lag 10 prosentpoeng.

– Her er litteraturen veldig konsistent. Det er en av de få risikofaktorene for brystkreft man faktisk kan gjøre noe med selv, sier Tjønneland. Hun understreker imidlertid at selv om prosenttallene virker store, er de reelle tallene ikke nødvendigvis så store.

Hvert år får 4668 kvinner og 36 menn i Danmark konstatert brystkreft, ifølge Kræftens Bekæmpelse.

Fordel enhetene gjennom uken

Når det gjelder kreft, har det ikke noe å så når i uken du drikker enhetene, forteller Tjønneland.

Hun pleier å anbefale folk å «spare» til helgen, siden de ellers ofte kommer over det anbefalte nivået.

Men dødeligheten er generelt mye lavere for de som har et jevnt forbruk, forteller Morten Grønbæk.

Sundhedsstyrelsen anbefaler at man «stoppe før 5 enheter». Men den store studien «Kost, Kræft og Helbred» viser at noen drikker det meste av ukeinntaket på en gang.

– Ukeanvisninger er nesten for enkle, sier Grønbæk.

8 av 10 tilfeller av skrumplever skyldes alkohol

Skrumplever skyldes som regel ofte alkoholforbruk: 75 til 80 prosent av alle de som får skrumplever i Danmark, får det på grunn av alkohol, forteller Morten Grønbæk.

Skrumplever skyldes arrvev i leveren, fordi den stadig reparerer seg selv – for eksempel på grunn av betennelse forårsaket av alkohol – og er en av de hyppigste dødsårsakene i alderen 25 til 65 år.

– Ut fra vevsprøver kan man se om det er alkohol som har framkalt tilstanden eller om det er arvelige faktorer. I de aller fleste tilfellene er alkohol synderen, sier Grønbæk.

Det er veldig ulikt hvor mye alkohol det skal til for å forårsake skrumplever, men som regel er det et misbruk over lengre tid. Her er det altså ikke det ene glasset rødvin til middagen.

Alkohol både godt og dårlig for slagrisiko

Vi vet mindre om helseeffektene av alkohol på hjernen.

Skrumplever viktig dødsårsak i Danmark

Ifølge Sundhedsstyrelsen vil et nedsatt alkoholforbruk i befolkningen følges etter av nokså raske fall i kroniske sykdommer og dødsfall, og her er skrumplever en viktig faktor.


Kilde: Rapporten «Alkohol og Helbred»

Her er langt forskningen stort sett utført på mus. Dette kan du lese mer om i videnskab.dk-saken Siger forsøk på mus i det hele tatt noe om mennesker?».

Museforsøkene antyder at det kan være positivt med et moderat alkoholinntak, forteller Morten Grønbæk. Det ser ut til å senke risikoen for blodpropp, trolig på grunn av den blodfortynnende effekten.

– Det er mye som tyder på at mekanismen er den samme som i hjertet. Vi ser en ganske klar sammenheng mellom et moderat alkoholinntak og en lavere risiko for blodpropp, sier Grønbæk.

Slag kan imidlertid også skyldes en hjerneblødning, og da må det være en annen effekt, påpeker Grønbæk.

Konklusjon: Drikk hvis du liker det

Hvis du nå er like forvirret som i begynnelsen av artikkelen, så fortvil ikke: Budskapet er faktisk ikke så vanskelig. Alle de forskerne vi har snakket med, er enige om at hvis man holder seg til Sundhedsstyrelsens anbefalinger, er man noenlunde på den sikre siden:

Drikk ikke for helsens skyld, hold deg under grensene, og stopp før det blir fem enheter av gangen.

Man skal ikke ha dårlig samvittighet over å nyte et glass vin i ny og ne, sier Morten Grønbæk.

– Det er mange som dør av alkoholrelaterte sykdommer, og det bør vi gjøre noe med. Men når noen sier vi ikke bør drikke i det hele tatt, blir det for voldsomt, sier Grønbæk.

– Man kan ikke basere anbefalingene på at noen har et skadelig forbruk. Vi må arbeide med de som drikker for mye, men de fleste drikker moderat.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.