Polartorsk er som navnet sier en nordlig art. Den slanke lille torskefisken blir vanligvis rundt 25 centimeter lang og sjelden over 40 centimeter. Den kan oppholde seg i sjøvann ned mot frysepunktet fordi den har en slags frostvæske i blodet.

Polartorsk er den vanligste planktonspisende fiskearten i Arktis. Den er et viktig byttedyr for torsk, sel, hval, sjøfugl og andre dyr i Arktis. Sammen med lodde er denne arten en svært viktig brikke i samspillet mellom artene, økosystemet, i Barentshavet og resten av Arktis.

Forskerne er usikre på konsekvensene av varmere sjøvann, mindre isdekke og spredning av arter fra sørlige områder til Arktis. Hva betyr dette for økosystemet og polartorsken?

Tilgang til russisk forskning

Russiske forskere har i flere tiår gjennomført mye forskning på polartorsk, knyttet til både økosystemer og kommersielt fiske. De fleste disse studiene har kun vært tilgjengelig på russisk. Hva forteller denne forskingen om polartorsken, økosystemer og klimaendringer?

Nå har et forskerteam ledet av Akvaplan-niva tilgjengeliggjort en omfattende mengde av denne russiskspråklige polartorskforskningen som har vært lite kjent for vestlige forskningsmiljøer.

– De russiske forskningsmiljøene har over mange tiår gjort en stor innsats for å forstå polartorskens økologi, livshistorie og utbredelse i Barentshavet og omgivende havområder, sier forsker Magnus Aune, som har ledet prosjektet fra Akvaplan-niva.

Han forteller at forskerne hadde med russiske partnere i prosjektet. Dette var avgjørende for å kunne identifisere, skaffe til veie, oversette og analysere de russiske datasettene og publikasjonene.

– Våre russiske samarbeidspartnere har rett og slett gjort det mulig for oss å få tilgang til ny kunnskap og å skrive den nylig publiserte vitenskapelige artikkelen, sier han.

Gjennomgangen av de russiske studiene viser stor variasjon i tider for årlige vandringer og gyting hos polartorsk. Forskerne har også identifisert flere viktige kunnskapshull. Disse viser at det mangler grunnlag for å si noe særlig om effekter av klimaendringen på polartorsk.

Omfattende forskning ligger bak

Forskerteamet publiserte nylig resultatet fra en gjennomgang av 36 russiske forskningsarbeider fra perioden 1935-2020. Disse inkluderte også relevante engelskspråklige publikasjoner.

Det betyr at den russiske forskningen er tilgjengelig på en helt annen måte. Forskerne har digitalisert og visualisert til sammen 69 ulike datasett. Disse inneholder informasjon om fertilitet, diett, vekst, lengde-vekt-relasjoner og sesongvariasjon i størrelsen på fiskelarver av polartorsk.

Studien viste at populasjonen av polartorsk som gyter i den østre delen av Barentshavet, har omfattende sesongmigrasjoner til havområder som ligger langt nord og øst for Barentshavet.

Mange ulike grupper av polartorsk

Det finnes flere ulike populasjoner av polartorsk. En populasjon er en gruppe eller samling av samme art som lever sammen på et definert område på samme tid.

De forskjellige populasjonene av polartorsk ser ut til å ha ulikheter i både økologi og livshistorie. Det påvirker hvordan de ulike gruppene vil reagere på ulike typer påvirkning. Det betyr at kunnskap fra Canada, eller den norske delen av Barentshavet, ikke nødvendigvis direkte kan overføres til polartorsk i hele dens utbredelsesområde.

Store ulikheter mellom de ulike populasjonene av polartorsk har betydning for ressursforvaltningen.

Aune sier at det er avgjørende med solid kunnskap om historiske utvikling og dagens situasjon av hver enkelt populasjons økologi og livshistorie. Kunnskapen er viktig for å kunne forstå hvordan torsken, som beiter på polartorsk over hele det nordlige Barentshavet, blir påvirket av endringer i økosystemene.

Hva betyr sjøisen for polartorsken?

Gjennomgangen av polartorskforskningen viser stor variasjon i tidspunkt for gyting og valg av gyteområde. Dette innebærer at polartorsk i det sensitive larvestadiet kan forekomme store deler av året og i store deler av det nordlige Barentshavet.

Forskere har lenge antatt at polartorsken er tett knyttet til sjøis, men minst i tidlige livsstadier.

Gjennomgangen av den russiske forskningen viser imidlertid at det er stor usikkerhet om sjøisens betydning for polartorsken. I store deler av det siste tiåret har tradisjonelle gyteområdene i østlig Barentshavet vært isfrie gjennom hele gytingsperioden. Likevel er det fortsatt observert ung polartorsk i området.

Magnus Aune forteller at gjennomgangen av studiene viser at det er usikkert hva sjøis betyr for polartorsk. Forskerne trenger mer kunnskap om artens genetiske struktur. De trenger å vite mer om utbredelse og fordeling av både ung og voksen fisk.

– Vi vet også lite om i hvilken grad de pågående endringsprosessene i Arktis vil resultere i endring i mattilgangen for polartorsk-larvene, sier Aune.

Nå skal genene bli kartlagt

Siv Hoff er i gang med sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo. Hennes forskning er en del av det store nasjonale forskerprosjektet Arven etter Nansen. Hoff jobber med å kartlegge den genetiske bestandsstrukturen til polartorsk i Barentshavet og omkringliggende havområder.

Hun er i gang med å kartlegge arvematerialet til polartorsken i detalj ved hjelp av metoden helgenom-sekvensering.

– Resultatene vil kunne gi ny kunnskap om fiskens lokale tilpassinger til miljøet. Vi vil også få informasjon om hvordan denne arten vil respondere på et Arktis i endring, sier Siv Hoff.

Gjennomgangen av russiskspråklig litteratur ble gjennomført med støtte fra Equinor og prosjektet Arven etter Nansen som er finansiert av Norges Forskningsråd.

Referanse:

Magnus Aune mfl: Distribution and ecology of polar cod (Boreogadus saida) in the eastern Barents Sea: A review of historical literature. Marine Environmental Research, 2021. Doi.org/10.1016/j.marenvres.2021.105262