Studenter ga gode tilbakemeldinger både sosialt og læremessig, da de måtte samarbeide parvis med studenter fra andre land under pandemien.(Foto: NDAB Creativity/Shutterstock)
Studenter fra ulike land ble satt til å jobbe sammen. De ble mindre stresset og trivdes bedre
Studenter som ble satt til å jobbe parvis sammen med studenter fra andre land, fikk økt trivsel. Det reduserte både akademiske og sosiale kløfter, viser svensk studie.
Integrering er avgjørende for å gjøre fremgang i studiene, både sosialt og akademisk. Det slår en rekke studier fast.
Mange studenter kommer fra andre land og verdensdeler for å studere i Norden.
I takt med at stadig flere studenter kommer hit fra andre land, øker behovet for å få studentene mer integrert.
Positive effekter
Forskere ved Chalmers satte i gang et eksperiment:
Mange av studentene fikk ikke velge samarbeidspartner selv. Lærerne satte opp grupper, hvor de blandet svensker med studenter fra andre verdensdeler.
– Når lærere bestemte parene, ble det veldig tydelig at dette bygde bro over både akademiske og sosiale kløfter, sier Becky Bergman, som var ansvarlig for studien
Hun er universitetslektor ved Institutt for vitenskapelig kommunikasjon og læring ved Chalmers.
Når lærere bestemte parene, ble det veldig tydelig at dette bygde bro over både akademiske og sosiale kløfter, sier Becky Bergman, universitetslektor ved institutt for vitenskapskommunikasjon og læring ved Chalmers tekniska högskola.(Foto: Chalmers/Oscar Mattsson)
Det skyldtes dels at de ble tvunget til håndtere utfordringer sammen på en helt annen måte, enn når de selv fikk velge partner. Eller om de valgte å samarbeide i større grupper.
Om studentene får velge fritt, har de en tendens til å samarbeide med mennesker fra samme etniske gruppe som de selv tilhører, mener Bergman.
– Da kan interaksjonen mellom studentene blir mindre. Og samhørigheten med andre kan svekkes, sier hun til Expertsvar.se.
Førte til nye vennskap
Annonse
Det manglet ikke på utfordringer under studien. Studien foregikk under koronapandemien, da mye av undervisningen skjedde digitalt.
Både arbeidsbyrden og det at de måtte samarbeide digitalt, var tøft for mange.
Likevel oppga de at par-samarbeidet reduserte stress. De delte rettferdig på arbeidsoppgavene, og fikk nye personlige kontakter.
I noen tilfeller førte samarbeidet også til nye vennskap.
En student fortalte at de hadde snakket om biler i 45 minutter etter å ha gjort oppgaven ferdig: «Det var veldig morsomt!»
Studentene oppga at særlig kommunikasjonen gikk greit. En grunn til det kan være at nesten alle var vant til å bruke engelsk som andrespråk.
Styring trengs for å lykkes
Både svenske og internasjonale studenter var like positive til parsammensetningen i denne studien.
– I alle fall i de dagbøkene de fylte ut hver uke, forteller Bergmann til forskning.no.
Slik foregikk studien:
Chalmers utdanner hovedsakelig ingeniører. 64 ingeniørstudenter fra Chalmers Tekniska høgskola deltok i studien.
De var fra 14 ulike land. Noen av deltakerne fikk velge hvem de skulle samarbeide med, men måtte velge en utenfor sin egen nasjonale tilhørighet. Resten ble satt sammen i par av læreren. Disse parene var også en miks av svenske og internasjonale studenter.
Studiene foregikk digitalt, på grunn av korona-pandemien.
Deltakerne skrev dagbok i åtte uker mens de tok kurset. De skulle evaluere hvordan det gikk rent akademisk, hvordan samarbeidet fungerte og hvordan de syntes det fungerte sosialt.
Åtte av studentene ble deretter dybdeintervjuet. Få hadde engelsk som morsmål.
Begge grupper kommenterte i dagbøkene at parkonstellasjonen ga dem fordeler, både akademiske og sosialt.
Bergman mener studien viser at styring og struktur trengs for å lykkes med integrering.
Det var viktig å sette sammen gruppene ved begynnelsen av kurset, påpeker hun.
Annonse
– Integrering skjer ikke av seg selv, og vi kan ikke legge ansvaret på den enkelte student, sier hun.
Bergman mener det enkelte lærestedet må lage strukturer på alle nivåer for at studenter skal oppleve delaktighet. Da først kan studentene nå sitt fulle potensial.
Det var bare 25 prosent svenske studenter med i studien. Dessuten foregikk studien under covid-pandemien, da studentene var mer isolerte enn vanlig.
Bergman har samlet inn mer data siden studien ble gjort, der flere svenske studenter var med. Disse resultatet viser samme effekt, oppgir hun til forskning.no.
Ensomme studenter spiser mer usunt
Ifølge en undersøkelse publisert i fjor, oppga hele 40 prosent av studenter at de følte seg ensomme.
En annen studie fra i år, viser at ensomhet er koblet til dårlig fysisk helse blant studenter.
En undersøkelse fra i fjor, viser at det er store forskjeller i hvordan studentene i Norge opplever miljøet på studiestedet.
Best trivdes studenter ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) på Rauland. Der oppgir 93 prosent av studentene at de er fornøyde med studentmiljøet. Dernest kommer Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) med 90 prosent, og Politihøgskolen i Stavern med 81.
Dårligst trivsel oppga studenter ved Oslo Met, Kjeller og Nord Universitet i Vesterålen. Her oppga halvparten at de mistrivdes.
