Studien ble omtalt på forskning.no. Norske hjerneforskere mener forskerne bak studien fikk med mye mer enn bare lymfesystemet utenpå hjernen.
(Illustrasjon: Skjermbilde fra forskning.no)
Norske forskere slakter studie på hjernens avløpssystem
Studien presenterer en grov mistolkning av MR-bilder, mener norske hjerneforskere.
Det
var et gjennombrudd da forskere i 2015 oppdaget et lymfesystem rundt hjernen.
Lymfesystemet i kroppen hjelper med å
rense blodet. Lymfeårene, som er en del av lymfesystemet, gjør at væske ikke
hoper seg opp i vevet. Væsken dreneres vekk av lymfeårene.
Væsken i disse årene kalles lymfe.
Lenge trodde man at lymfesystemet
fantes alle steder i kroppen, unntatt hjernen. I 2015 oppdaget forskere
for første gang at lymfeårer i hinnene rundt hjernen kan drenere avfallsstoffer
fra hjernevæske hos mus.
Har ikke klart å se lymfeårene hos mennesker
Hos
mennesker har drenasje av hjernevæske til hjernehinnen blitt undersøkt ved
hjelp av MR-kontrastmiddel man har satt direkte inn i hjernevæsken.
Metoden er beskrevet av de norske hjerneforskerne Geir Ringstad og Per Kristian Eide i en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Nature i 2020.
Da har overgang fra sporstoff til hjernehinnen kommet til syne på MR-bilder, men
uten at man har kunnet få øye på selve lymfeårene, forklarer de to forskerne.
Ble omtalt på forskning.no
I
2022 hevdet forskere fra USA og Tyrkia å ha funnet dem med en helt ny metode uten bruk av
sporstoff.
I den vitenskapelige artikkelen i tidsskriftet Nature viste Mehmet
Sait Albayram og hans kolleger frem illustrasjoner av det som skulle være
lymfebanene.
Forskning.no
skrev om studien i artikkelen «Dette er hjernens avløpssystem» og la ved
illustrasjonene som tydelig viste det angivelige lymfesystemet i grønt.
Studien
fra 2022 viser imidlertid en grov feiltolkning av MR-bilder, mener Ringstad og Eide ved Oslo
universitetssykehus. De har nylig fått publisert en kommentarartikkel i Nature.
Uten
sporstoff
Avbildningsmetoden
som forskerne brukte i studien fra 2022, heter FLAIR. Kort fortalt gjør den det
mulig å få bilder av hjernehinnene uten bruk av sporstoff i blodårene og er
tidligere også brukt av Ringstad og Eide.
Forskerne
bak den nye studien fortolket alt utenfor hjernen som lyste opp på bildene, som
lymfe. Dette var både i hjernehinnene, i væskerommene på undersiden av hjernen og i veggen av blodårene på halsen.
Lymfeårer
inneholder mye proteiner, og proteiner kan lyse opp på FLAIR-bilder. Forskerne
fortolket derfor det de så som lymfe, men tok ikke høyde for andre typer proteinholdig
væske eller vann bundet til vev, forklarer Ringstad og Eide.
Likevel
konkluderte de med å ha funnet en helt ny metode for å avbilde lymfe utenfor
hjernen.
Har
observert det samme selv
Ringstad
og Eide mener på sin side at forskerne bak studien finner mye mer enn bare
lymfesystemet med sin metode.
«Selv
om hyperintense FLAIR-signaler fra MRI har mange kilder, inkludert
forstyrrelser i bildene, tolker forfatterne det som at alt er lymfe», skriver
de i sin kommentarartikkel.
–
Vi har tidligere observert samme fenomen i MR-bildene som forfatterne, men de
legger ikke for dagen data som understøtter at dette faktisk er lymfe,
forklarer Per Kristian Eide i en e-post til forskning.no.
–
Mikrometer, ikke millimeter eller centimeter
Det
grønne området i bildene inneholder også andre elementer som veneblod og
cerebrospinalvæske, forklarer Eide. Han og Ringstad mener det høyst sannsynlig
er det forskerne ser på bildene.
–
Lymfeårer fra hjernehinner har diameter i størrelsesorden mikrometer, ikke
millimeter eller centimeter slik man kan få inntrykk av i disse bildene.
I
tillegg har forfatterne mistolket forstyrrelser i bildene på undersiden av
hjernen som lymfe, og det blir fundamentalt feil, skriver Eide.
Det
samme påpeker forskerne bak en annen kritisk artikkel i samme tidsskrift.
Også
japanske forskere kritiserer
Forsøk
på å avbilde lymfesystemet i hjernen uten kontrastvæske bør applauderes, mener
de fire japanske forskerne som står bak denne.
De
mener imidlertid at det som presenteres som deler av lymfesystemet på bildene
til Albayram, ikke nødvendigvis er det.
Videre
mener de at enkelte av strukturene på Albayrams bilder er svært store.
Svarer
på kritikken
Albayram
har på sin side svart på både den norske og den japanske kritikken fra begge kommentarartiklene.
De
mener at de ikke direkte hevder å se lymfeårer med MR, men snarere væske med
avfallsstoffer i dette lymfesystemet.
Samtidig
åpner de for at bildene kan inneholde visse feil, som gjør at enkelte deler av
systemet ser unormalt store ut. Videre skriver de at det trengs mer forskning
på feltet.