Til venstre det tradisjonelle bildet av lymfesystemet. Til høyre det nye bildet, ifølge amerikanske forskere. De nyoppdagede lymfekarene (markert med lysegrønt) forbinder hjernen med immunsystemet.  (Illustrasjon: University of Virginia Health System)
Til venstre det tradisjonelle bildet av lymfesystemet. Til høyre det nye bildet, ifølge amerikanske forskere. De nyoppdagede lymfekarene (markert med lysegrønt) forbinder hjernen med immunsystemet. (Illustrasjon: University of Virginia Health System)

Ny del av hjernen oppdaget

Forskere har oppdaget en helt ny forbindelse mellom hjernen og immunsystemet. Oppdagelsen er gjort på mus, men kan likevel bli avgjørende for forskningen på autisme, Alzheimers og sklerose.

Publisert

Man skulle tro at vi for lengst hadde kartlagt alle deler av kroppen. Men det ser ut til at vi har oversett en viktig mekanisme.

Forskere fra University of Virginia i USA har funnet lymfekar som forbinder hjernen med immunsystemet.

Det kan få stor betydning for forskning på autisme, Alzheimers og sklerose, mener forskerne.

Lederen av universitetets avdeling for neurovitenskap, Kevin Lee, var forbløffet da forskerne viste ham oppdagelsen.

– Jeg sa bare én ting: Vi må skrive om lærebøkene. Det har aldri vært et lymfesystem for sentralnervesystemet. Det var helt klart fra den første observasjonen – og de har gjennomført mange studier senere for å styrke funnet – at det endrer synet vårt på sentralnervesystemets forhold til immunsystemet, sier Lee i en pressemelding.

– Veldig interessant

Den danske hjerneforskeren Albert Gjedde mener kvaliteten på studien er helt på topp.

– Jeg synes det er veldig interessant hvis det faktisk er lymfekar i hjernen – også hos mennesker. Det er riktig at lærebøkene våre må skrives om, sier Gjedde, som er professor ved institutt for neurovitenskap og farmakologi ved Københavns Universitet.

Lymfekarene frakter lymfevæske rundt i kroppen. Det brukes til å bekjempe infeksjoner. Hittil har man trodd at de ikke fantes i hjernen.

Gåtefulle sykdommer

– Nå viser det seg at celler fra immunsystemet kan fraktes til og fra hjernen. Betennelser i hjernen kan derfor få betydning for helsetilstanden i resten av kroppen, sier Gjedde.

– Det kan bidra til forståelsen av gåtefulle sykdommer som Alzheimers, demens og depresjon, sier han.

Forskerne oppdaget de ukjente lymfekarene under en operasjon i en musehjerne.

Grunnen til at man ikke har fått øye på dem tidligere, at de har ligget skjult langs en større blodåre, forklarer forskerne.

Referanse:

Antoine Louveau m. fl.: Structural and functional features of central nervous system lymphatic vessels; Nature 2015; Doi:10.1038/nature14432 Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.