Lite bærekraftig vekst i afrikanske byer

Mangel på regulert byplanlegging i afrikanske land fører til ukontrollert byvekst - ofte med et lite bærekraftig resultat.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dar es Salaam. (Foto: www.colourbox.no)

– Myndighetene i afrikanske land må være bedre forberedt på urban vekst, mener Fortunatus Bahendwa ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

– Det må identifiseres hvor innbyggerne flytter, hvorfor de bosetter seg i bestemte områder og hvordan dette organiseres.

Bahendwa har nylig avsluttet sin doktorgradsstudie om uformelle bosettinger, med Dar es Salaam som eksempel.

- På arkitektskoler i Afrika lærer vi om vestlige modeller for å bygge byer, men de fungerer ikke optimalt fordi vi ikke har samme tradisjoner og ressurser som vestlige land.

- Det finnes ikke etablerte og respekterte formelle strukturer som regulerer byutvikling, og ikke like mye økonomiske midler til å bygge store urbane prosjekter, sier Bahendwa.

Som et resultat av dette tar innbyggerne mange steder saken i egne hender.

- Landsbyer vokser og beboerne får behov for veier, skoler og annen infrastruktur. Fordi myndighetene ikke har kapasitet, bygger beboerne uformelle bosettinger utenfor byen i uregulerte områder - som en utvidelse av den formelle byen, forklarer han.

Horisontal vekst

Bahendwa mener resultatet ofte viser en lite bærekraftig måte å utvide byer på.

- Det er flere problemer knyttet til dette. Det at beboerne bygger hus på ett plan i stedet for i høyden gjør at byene blir utvidet til et stort areal, en horisontal vekst.

Tomter som skulle vært brukt til jordbruk eller andre funksjoner går til bosettinger.

- Kostnader for blant annet reise og elektrisitet økes, fordi det skal dekke et større område. Også økologien i området endres - bekker, planter og dyrearter blir påvirket, sier Bahendwa.

En ny modell

Bahendwa mener myndighetene bør fokusere på interessene til de som bosetter seg og det ressursgrunnlaget som finnes i områdene i dag, i stedet for å lene seg på vestlige metoder.

- Det er en akutt mangel på forståelse og oversikt over det som skjer. Det bør settes opp en ny modell basert på områdets samfunnsøkonomiske forhold.

- Mer kunnskap om innbyggernes interesser, ressurser og kapasitet vil føre til at man kan tilrettelegge for dem på best mulig måte, sier han.

Powered by Labrador CMS