Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Utenrikspolitisk Institutt - les mer.

Forskere har undersøkt hvem som betaler og hvor pengene til forsking på klimaendringer ender opp.

Afrika får kun småpenger til forskning på klimaendringer

Forskere foreslår en ny ordning som sikrer mer penger til afrikansk forskning på klima.

Afrikanske land står for en liten brøkdel av de globale klimagassutslippene, men mange av landene vil møte store utfordringer som følge av klimaendringer.

Til tross for dette: Mindre enn fire prosent av verdens samlede finansiering av forskning på klimaendringer de siste 30 årene har blitt brukt på tema om Afrika.

Det meste av pengene til forskingen kommer fra land utenfor Afrika. Mye har gått til institusjoner i Europa og Nord-Amerika.

Fordeling av milliarder

Fem NUPI-forskere har sammen med kolleger fra University of Cape Town sett nærmere på finansieringsstrømmene til klimaforskning i Afrika.

De har analysert en database som omfatter 1,51 milliarder dollar, nær 13 milliarder kroner, gitt til forskning fra 521 organisasjoner rundt om i verden.

Databasen dekker alle forskningsfelt fra 1990 til 2020.

Forskerne har spesifikt sett på finansieringskilder og hvor mottakerne av disse midlene har vært basert, hvordan midlene har blitt fordelt på ulike temaer og felt, og hvilke afrikanske land som prioriteres for denne typen forskning.

Klimaendringer med enorme konsekvenser

Afrika har en fjerdedel av verdens land og nesten en femtedel av verdens befolkning. Kontinentet har noen av klodens mest mangfoldige økosystemer.

Afrikanske land varmes opp raskere enn det globale gjennomsnittet. Mange samfunn her er svært sårbare for klimaendringer. Blant annet har flom og tørke de siste 20 årene påvirket hverdagen til 337 millioner mennesker over hele kontinentet.

Galina Kolodzinskaia, gjesteforsker ved NUPI, forklarer hvorfor denne forskningen er så viktig:

– Afrika er ikke bare det kontinentet som lider mest av klimaendringene, men det kan også bli kontinentet som vil utløse de mest dramatiske konsekvensene av klimaendringene for verden som helhet. Økende ørkenspredning og avskoging kan forårsake massiv forflytning av mennesker, dyr og insekter og akselerere spredningen av sykdommer. Afrika fortjener en sentral plass i global klimaforskning, særlig med tanke på hvor alvorlig og omfattende påvirkning klimaendringene har på dette kontinentet, sier hun

Finansiering til og fra vestlige land

Analysen viser at hovedkildene til finansiering av Afrika-relatert klimaforskning er Storbritannia, USA og EU. Tyskland og Sverige spiller også en fremtredende rolle.

I tillegg til å være hovedkildene til forskningsfinansiering, mottok institusjoner basert i Europa og Nord-Amerika 78 prosent av finansieringen til klimaforskning på Afrika, mens afrikanske institusjoner bare mottok 14,5 prosent.

De store forskjellene i fordeling av finansiering sier også noe om hvordan maktdynamikk i forskningsagendaer i Afrika formes av forskningsinstitusjoner i Europa og USA.

Ny fordeling

Forskerne foreslår en slik tilnærming: For hver dollar som brukes på Afrika-relatert forskning på klimaendringer ved institusjoner basert i rike nasjoner, brukes like mye på forskning ved institusjoner i et afrikansk land.

– Denne nesten absolutte dominansen til europeiske og nordamerikanske institusjoner minsker afrikanske institusjoners evne til å sette en forskningsagenda og utvikle sin egen forskningsproduksjon. Det gjør med andre ord afrikanske institusjoner til mottakere snarere enn medprodusenter av kunnskap. Dette kan ha negative følger for fremdriften til forskning på og tiltak mot klimaendringer i afrikanske land, sier gjesteforsker Aidai Isataeva ved NUPI.

Referanse:

Indra Overland mfl.: Funding flows for climate change research on Africa: where do they come from and where do they go? Climate and Development, 2021. Doi.org/10.1080/17565529.2021.1976609

Powered by Labrador CMS